Søkeresultater

< Tilbake «Svennebys utspel dummar ned samfunnsdebatten» Marte Hansen Haugan 11. juli 2023 Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Originalt publisert i ABCNyheter . Leiaren for Unge Høgre, Ola Svenneby, går hardt ut i Aftenposten og krev full innvandringsstopp . Han seier at: « Vi får eit samfunn som er i ferd med å falle frå kvarandre », og ser full stans i både kvoteflyktningar og familiegjenforeining som den einaste løysinga. Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Slik retorikk som Svenneby nyttar, er både skadeleg for samfunnsdebatten og dummar ned reelle problemstillingar. Det er ikkje mangfaldet som er problemet. Brot på menneskerettar Å ha moglegheita til å søkje asyl er ein grunnleggjande menneskerett. Ved å røske ved denne moglegheita og stenge grensene, slik Svenneby vil, fører vi både Noreg og resten av verdssamfunnet i heilt feil retning. Verda i dag står ovanfor fleire store utfordringar som vi er nøydde til å løyse saman. Verda i dag står ovanfor fleire store utfordringar som vi er nøydde til å løyse saman. Då kan vi ikkje isolere oss frå resten av verda og seie at vi som eit av verdas rikaste land ikkje vil hjelpe menneske i naud. Trist tendens Svennebys utspel om flyktningar passar inn i ein trist tendens. Tidlegare i sommar kom Svenneby også med eit frontalangrep på norsk bistand . Han stilte spørsmål ved om bistand eigentleg har særleg effekt og bidrar til positiv utvikling i verda. Båe desse utspela er svært lite nyanserte og stemmer ikkje overeins med verkelegheita. Bistand fungerer og har svært god effekt, og vi bør heller ikkje stenge grensene for alle flyktningar. Konsekvensane av denne politikken ville vore katastrofale. Ord betyr noko Eg er meir uroa for at samfunnet vårt kan falle frå kvarandre gjennom splitting og grunnleggjande brot på menneskerettar, slik Svenneby argumenterer for. Orda vi brukar betyr noko, og slike forenkla løysingar på komplekse problemstillingar kan potensielt gjere stor skade. Som leiar i Changemaker er eg først og fremst oppteken av å skape eit rettferdig samfunn, enten det er i Oslo, Noreg eller resten av verda. Det betyr at vi må rette søkjelyset mot strukturelle samfunnsproblem og diskutere konstruktive løysingar. Då treng vi ein diskusjon som ikkje polariserer eller splittar, men som tar omsyn til det minste kravet, som er å følgje grunnleggjande menneskerettar. Eg synest det blir vanskeleg med slike utspel som Svenneby kjem med. Forrige Neste

Internasjonal Handel Changemaker jobber med de urettferdige strukturene i det internasjonale handelssystemet som gjør at fattige land forblir fattige og rike land blir rikere. Internasjonal Handel handler om disse temaene: Bedrifters samfunnsansvar Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er det i dag om lag 25 millioner mennesker som blir utsatt for tvangsarbeid. Vi har jobbet for å få på plass en lov som forplikter næringslivsaktører til å ta større menneskerettighetsansvar og 1. juli 2022 fikk Norge en åpenhetslov! For at loven skal virke vil det bli nødvendig med omstillinger i mange bedrifter. Forbrukertilsynet får nå ansvaret for å følge opp og rettlede bedrifter som nå møter nye krav. Selv om det er mangler ved åpenhetsloven, er dette en av de beste som finnes i verden, og vil kunne sette standarden for menneskerettighetslover rundt omkring i verden. Mye av jobben nå er å følge opp at åpenhetsloven blir iverksatt riktig! Handelsavtaler mellom land De siste årene har det vært en økning i såkalte bilaterale handels- og investeringsavtaler. Offentligheten får ofte lite innsikt i forhandlingene av bilaterale avtaler og lite mulighet til å komme med innspill. I tillegg stilles det ofte strenge krav fra rike land som kan føre til at fortjeneste går foran arbeiderrettigheter, menneskerettigheter og miljø. Norge må jobbe for å fremme multilaterale handelsavtaler som ivaretar utviklingslands interesser, i stedet for bilaterale handelsavtaler. Det internasjonale handelssystemet og WTO Dagens handelssystem må bli mer demokratisk og rettferdig for de fattigste landene. Den viktigste arenaen for internasjonale handelsavtaler er verdens handelsorganisasjon (WTO). Allikevel er det flere problemer i WTO som Changemaker er opptatt av. Velstående land og multinasjonale selskaper har for stor makt i forhandlingene om nye avtaler. Norge må være en pådriver for at forhandlinger om nye handelsavtaler blir gjort i åpne rom hvor alle land er representert. Oljefondet Norge utøver stor makt gjennom oljefondet og p rofitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. Vi mener at etikkrådet til oljefondet må kunne gjøre uavhengige vurderinger av de etiske forpliktelsene for å unngå potensielle interessekonflikter. Det må bevilges økte ressurser til det etiske arbeidet. Vil du bli med i Utvalget for Internasjonal Handel? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Politiske utvalg Changemaker har fem politiske utvalg. Trykk på utvalget for å lese mer om de tematikkene vi jobber med! Politisk Utvalg for Fred Politisk Utvalg for Klima & Miljø Politisk Utvalg for Global Helse Politisk Utvalg for Gjeld & Kapitalflukt Politisk Utvalg for Internasjonal Handel

Bli med i lokalgruppe! På denne siden finner du alt du trenger å vite om lokalgrupper. Hva er en lokalgruppe? Roller i lokalgruppen Hvorfor har Changemaker lokalgrupper? Hvordan starte en lokalgruppe? Lyst til å bli med i en lokalgruppe? Trykk her for å finne ut om hvor din nærmeste lokalgruppe er! Lurer du på noe? Ta kontakt med oss på post@changemaker.no . Hva er en lokalgruppe? Hva er en lokalgruppe? Norges politikk har globale konsekvenser. I Changemaker jobber ungdommer kreativt og politisk for at Norge skal ta sitt ansvar på alvor, og skape en mer rettferdig verden. For å kunne få beslutningstakerene til å ta avgjørelser som gjør verden mer rettferdig er det viktig at vi klarer å påvirke også lokalt i Norge. Changemaker er derfor helt avhengig av lokalgrupper. Changemakers lokalgrupper har ulike størrelser og driver med mange forskjellige ting. Noen har mange aksjoner, andre færre, noen holder foredrag, andre arrangerer konsert eller debatt. Noen prøver å få kommunen til å bli fairtrade, andre vil ha en skatteparadisfri kommune. Noen grupper holder møter i samarbeid med andre organisasjoner. Noen grupper møtes 1-2 ganger i måneden, andre litt sjeldnere. Men, det som er felles for alle er at de har det sosialt, og de forandrer verden sammen! Roller i lokalgruppen Roller i lokalgruppen For å strukturere arbeidet i lokalgruppen, kan det være en god idé å dele inn i ulike roller. Det kan være lurt å i første omgang velge en leder, en nestleder og en økonomiansvarlig. Fadder Alle lokalgrupper får en fadder som sitter i sentralstyret i Changemaker. Fadderen er personen lokalgruppen kan kontakte dersom de lurer på noe og hjelper mer enn gjerne til dersom lokalgruppen trenger det. Leder Leders rolle er å vanligvis innkalle til møter og være kontaktperson overfor Changemaker sentralt. En viktig del av rollen som leder er også å delegere ansvaret til resten av gruppa. Som leder har du ikke ansvar for å gjøre alt som gruppa skal gjøre, men ansvar for at gruppa i fellesskap får gjort det dere ønsker. Nestleder Nestleders rolle er å være leders høyre hånd. Leder og nestleder utgjør som regel et team som diskuterer mye av de sakene lokalgruppen er involvert i, og noe av deres viktigste oppgaver er å støtte opp under hverandre i det daglige Changemaker-arbeidet. Økonomiansvarlig Økonomiansvarlig er den som har ansvar for å føre regnskapet og budsjettet til lokalgruppa. Denne personen skal ha kontroll over hvor mye penger gruppa har, og hva disse kan brukes til. Aksjonsansvarlig Skal man ha aksjoner kan man ha en person som er ansvarlig for å for å gjennomføre denne. Temaansvarlig Hvis man er mange, kan f.eks hver ha ansvar for et av Changemakers tema. Medieansvarlig En medieansvarlig kan ha ansvar for å kontakte lokalavisen i forbindelse med aksjoner, oppdatere sosiale medier og lignende slik at lokalgruppen kan få masse oppmerksomhet rundt aksjonene sine. Andre verv Hvis man er flere i gruppen, kan det være lurt å gi alle en rolle. Hvilke roller lokalgruppen har behov for og har lyst til å ha, kan variere. Hvorfor har Changemaker lokalgupper? Hvorfor har Changemaker lokalgrupper? Sterke lokalgrupper og studentgrupper bidrar til å spre Changemaker sitt budskap i hele landet, og er helt avgjørende for gjennomslagskraften som Changemaker har i de sakene vi jobber med. Uten lokalgrupper ville Changemaker vært en gjeng som bare gikk på høringsmøter på Stortinget og alt ville foregått i Oslo. Med med så mange aktive folk rundt om i Norge har vi faktisk greid å gjøre verden litt bedre, fra trange fjorder og dype daler. Og det fortsetter vi med, år etter år! Hvordan starte en lokalgruppe? Hvordan starte en lokalgruppe? Steg 1 Steg 2 Steg 3 Hvordan starte en lokalgruppe? Dersom det ikke finnes noen lokalgruppe i nærheten av deg, kan du starte en selv. Jo flere lokalgrupper Changemaker har, desto flere politikere klarer vi å påvirke til å jobbe for en mer rettferdig verden. Trykk dere steg-for-steg gjennom prosessen via fanene over! Ta kontakt med post@changemaker om du trenger hjelp. Steg 2: Arranger et stiftelsesmøte Medlemmene som ønsker å starte en lokalgruppe møtes for å registrere lokalgruppen. På dette møtet må dere skrive en stiftelsesprotokoll - det høres kanskje fancy ut men det er veldig enkelt! Aller først burde dere fordele rollene dere imellom: 1. Leder 2. Økonomiansvarlig 3. Valgfritt (enten bare et vanlig medlem, eller nestleder, kommunikasjonsansvarlig og lignende om dere ønsker det!) Steg 3: Registrer lokalgruppen Skriv følgende inn i et dokument: Dato og ste d Navn på lokalgruppe r Medlemmer, roller og kontaktinfo (e-post og telefonnummer) Hvem som er tilstede på stiftelsesmøte Si gnaturer Send dette til post@changemaker.no. Vi tar kontakt med dere og informerer dere om hvordan vi gjør det videre! :) Steg 1: Ha minst tre betalende medlemmer Forutsetningen for å bli en lokalgruppe i Changemaker er at det må være minst tre betalende medlemmer i Changemaker.

< Tilbake Mange ting går faktisk bedre enn du tror Marte Hansen Haugan 4. mai 2023 Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Dette leserinnlegget var først på nett hos Dagsavisen . I løpet av det siste året har vi vært gjennom mye kjipt, og mye kjipt skjer fortsatt. Hver eneste dag. Vi står overfor en klimakrise, naturkrise, strømkrise, krig, konflikt, fattigdom og forferdelighet. Lista er lang. Men. Det siste året har det også skjedd mye bra, og det skjer også små og store fremskritt. Hver eneste dag. Heldigvis blir også denne listen stadig lengre. Når du har drukket dagens første kaffekopp og scrollet deg gjennom de siste overskriftene, er det lett å sitte igjen med en følelse av at alt går til helvete. Eksplosjoner har gått av og bomber har falt i løpet av natten. Krig. Sultkatastrofer. Sykdom. Nye dystre klimatall. Hva er det som skjer med verden egentlig? I en undersøkelse fra 2018, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Norad , kom det fram at nordmenn tror at utviklingen i verden er dårligere enn den faktisk er. Dette gjaldt spesielt områder som levealder, fattigdom og vaksiner. Og det er kanskje ikke så rart at man tenker at alt går feil vei, fordi det er mye som går feil vei. Mediene får ofte mye av skylda for at vi tror at alt går feil vei, men det handler om mer enn bare det. Det handler også om hvordan vi tenker og hva vi velger å se eller ikke se. Hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Vi mennesker har ofte en tendens til at vi lar våre dramatiske instinkter styre hva vi ser rundt oss, og det kan ofte gi oss et unyansert verdensbilde. Så hva vil jeg egentlig med dette? Doomscrolling, nyhetsvegring, apati, handlingslammelse og håpløshet blir fort følelser og opplevelser de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Derfor mener vi i Verdens Beste Nyheter at det er viktig å balansere virkelighetsoppfatningen vi alle sitter igjen med etter å ha lest nyheter. Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Nyheter om fallende barnedødelighet, ny teknologi som muliggjør et forutsigbart landbruk i utviklingsland, fall i hiv-infeksjoner, urfolk som vinner tilbake områdene sine og nye lover som skal beskytte skoger og verdens dyr. Vi i Verdens Beste Nyheter jobber for at du og jeg skal få en større oversikt over hva som beveger seg i verden. Hvis vi hele tiden tror at vi ikke lykkes, svekker det også troen på at vi kan få til nye fremskritt. Og hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Forrige Neste

< Tilbake Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Marte Hansen Haugan 12. juli 2023 Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Dette meningsinlegget var originalt publisert i Dagsavisen. Vi står foran en lang og spennende lokalvalgkamp. Over 9.000 plasser i norske kommunestyrer skal velges på nytt til høsten. Min oppfordring til deg, kjære lokalpolitiker, er å løfte frem og kjempe for lokal klimahandling. Det er helt avgjørende om vi skal klare å løse vår tids største utfordring, nemlig klima- og miljøkrisen. Å stoppe klimakrisen uten lokal klimahandling er helt umulig. FNs nye naturavtale, som det ble enighet om for et halvt år siden, slår fast at verden skal verne 30 prosent av all natur innen 2030. Her er din rolle som lokalpolitiker helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Vi ligger også langt bak skjema for å nå målene om utslippskutt som er satt gjennom Paris-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. For å lykkes med dette er vi selvsagt avhengige av en omstilling fra olje og gass til fornybar energi, noe som i stor grad styres fra statlig hold. Men det er også mye du kan gjøre som lokalpolitiker! Har din kommune en egen plan for kutt i klimagassutslipp? Fører din kommune et eget klimaregnskap, i tillegg til et rent økonomisk? Går din kommune foran for å holde fjordene rene? Er det egne ansatte i kommunen som jobber målrettet med klimakutt og naturvern? Når kommuner tenker miljøvennlig og kutter i lokale klimagassutslipp bidrar dere ikke kun til et rent og trivelig lokalmiljø, men dere viser solidaritet og tar ansvar for de menneskene i verden som blir rammet hardest av klimagassutslipp. Klimarettferdighet i praksis er at du, som lokalpolitiker, tenker globalt og handler lokalt. Din rolle som lokalpolitiker er helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Det haster å stoppe klimakrisen. Dette er vår tids største utfordring som vil kunne få fatale konsekvenser for kommende generasjoner. Ditt forslag om å verne den lokale skogen eller omstille den kommunale bilparken til fornybart, vil ha positive ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Kjære lokalpolitiker, din stemme i klimakampen betyr masse! Forrige Neste

Politiske uttalelser Last ned våre politiske uttalelser som PDF. 1. Norges ansvar overfor urfolks rettigheter: I internasjonale fora ser Norge på seg selv som en forkjemper for menneskerettigheter. Til tross for dette har Høyesterett fastslått at Norge bryter urfolks grunnleggende rettigheter. Fosen-saken er en tiltrengt øyeåpner om ikke bare Norges ansvar overfor samene, men også dobbeltmoralen Norge fører i møte med klimarettferdighet. Fosen-saken viser at det grønne skiftet ikke bare kan pakkes inn i store ord om “rettferdig omstilling”. Omstillingen til et fornybart-samfunn må gjennomføres på en rettferdig måte - og da er det helt elementært at urfolks rettigheter er en forutsetning og et grunnlag for omstillingen. Changemaker anser det som selvsagt at Norge har både et behov og en forpliktelse til å fase ut ikke-fornybar energi til fordel for fornybare energikilder. Dette kan blant annet sees i lovnadene vi har gjort i eksempelvis Klimaloven. Vindkraft har et stort potensial i Norge for utvinning av grønn energi, men utnyttelsen av denne ressursen kan ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Urfolks rettigheter har lenge stått bak i den politiske prioriteringskøen i Norge. Etter fornorskingen og den historiske diskrimineringspolitikken Norge har ført overfor samene har Norge et ansvar for å ivareta urfolks rettigheter både innenfor egne landegrenser i tillegg til vårt delte ansvar for dette på en global arena. Det at Norge gjennom saker som Fosen-saken – men også saker som hvordan Norsk Hydro bidrar kraftig til nedhugging av regnskogen i Amazonas – ikke evner å stå inne for sin egen menneskerettighetspolitikk er utrolig problematisk. Når Norge som nasjon skal møte andre i en global kontekst og mene noe om rettferdig behandling av urfolk må vi ha vårt på det rene. Changemaker mener at Norge må ● Ta ansvar og prioritere urfolks rettigheter i det grønne skiftet. ● Rette opp i menneskerettighetsbrudd knyttet til den norske stat og selskaper der staten holder en eierandel. Sist vedtatt 2023 2. Stopp sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjord: Norge må ta ansvar for å løse verdens klima- og miljøproblem. Det er derfor viktigere enn noensinne å innta en lederrolle i internasjonalt miljøarbeid, og sende klare signaler på naturvern og klimarettferdighet. Norge må følge føre-var-prinsippet, og da er ikke dumping av gruveavfall i norske fjorder akseptabelt. Gruveselskapet Nordic Mining planlegger å starte gruvedrift med dumping av enorme mengder med gruveavfall i Førdefjorden, og det samme gjør også gruveselskapet Nussir ASA i Repparfjord. Selskapene skal drive et åpent dagbrudd for å utvinne rutil, et mineral som brukes hovedsakelig som et pigment for å farge maling, lakk og tannkrem hvitt. Livet i fjordene vil rammes hardt av det planlagte deponiet. Førdefjorden og Repparfjord er begge en nasjonal laksefjord, samt et viktig gyteområde for den truede kysttorsken. Det har gitt livsgrunnlag for lokalbefolkningen i mange tusen år, og det er et viktig næringsområde for laksefiske, sjømat og turisme. De store mengdene med finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som skal dumpes i fjorden vil ramme både naturen og de tilknyttede næringene hardt. I tillegg til dette skal gruvedriften i Repparfjord foregå på reindistrikt, noe som både distriktet, Landsforbundet til Norske Reindriftssamer, og Sametinget har protestert kraftig mot etableringen av gruven. Det er vår-, sommer-, og høstbeite i distriktet, og over 8000 rein er gjennom området i løpet av et år. Norge kan ikke annektere samiske områder i Finnmark og dermed viske ut den samiske identiteten og retten til samisk kulturutøvelse. Nasjonalt naturvern er veldig relevant fra et internasjonalt rettferdighetsperspektiv. FNs klimapanel har slått fast at klimatilpasning er viktigere enn noen gang. Men det må gjøres riktig, og panelet advarer mot kortsiktige løsninger som kan gjøre verdens fordeling av ressurser enda skjevere. Klimapanelet oppfordrer derfor til å ‘spille på lag med naturen’. Biologisk mangfold og økosystemenes velvære og dets tjenester er vår beste løsning til langsiktig, bærekraftig klimatilpasning. I tillegg er Norge bare ett av to land i verden som fortsatt tillater nye prosjekter med sjødeponi. Dette svekker Norges troverdighet i internasjonalt miljøarbeid. Norge må ta på seg en lederrolle innen naturvern og klimarettferdighet, ettersom løsningen på disse problemene er knyttet tett sammen. Vern av Førdefjorden og Repparfjord er et bidrag til både nasjonal og internasjonal bærekraftig klimatilpasning, og dermed også internasjonal miljø- og klimarettferdighet. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må stoppe driftstillatelsen til Nordic Minings gruveprosjekt i Engebøfjellet ved Førdefjorden. 2. Sjødeponi må forbys i Norge. 3.Utvinningsindustrien må drifte på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og ivareta lokalsamfunnene i området Sist vedtatt 2023. 3. Stans de grusomme krigshandlingene på Gaza: Changemaker er rystet over dagens situasjon i Palestina, og ber Norge om å gjøre alt de kan for å stanse de grusomme krigshandlingene på Gazastripen og forbedre situasjonen for den palestinske befolkningen. Israels okkupasjon av Gaza, Vestbredden og de syriske Golanhøydene har pågått i flere tiår. Som en følge av de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, og okkupasjonen av andre palestinske områder, har det palestinske folket opplevd urett og krenking av fundamentale menneskerettigheter. Fattigdom, diskriminering, arbeidsledighet og matmangel var allerede sentrale utfordringer i Gaza før den nåværende krigen brøt ut 7.oktober 2023. Dagens situasjon er uutholdelig. Det massive bombeangrepet Israel utførte mot Gazastripen og innstramminger av blokaden i Palestina har ført til at over 30 000 har mistet livet (per april 2024), hvorav halvparten er barn. I tillegg er det nesten 2 millioner internt fordrevne palestinere, hvor også over halvparten av disse er barn. For alle sivile involvert i denne konflikten, er levekårene ekstremt dårlige. Det er akutt mangel på mat, rent vann, livsnødvendig helsehjelp, og sikkerhet. Lidelsene til det palestinske folk er ubeskrivelige. Dette rettferdiggjør ikke terrorangrepet begått av Hamas 7.oktober, men Hamas-angrepene kan heller ikke rettferdiggjøre den kollektive straffen det palestinske folk blir utsatt for av de israelske styresmaktene. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner hevder at Israels bombing og blokade mot Gazastripen er i strid med folkeretten. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, er Israels målrettede ødeleggelse av bygninger på Gazastripen en krigsforbrytelse. Videre har Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) konkludert med at Israel sannsynligvis bryter folkemordkonvensjonen. ICJ krever at Israel må slutte å drepe og skade palestinerne. Beslutningen er et folkerettslig bindende vedtak som Israel må følge, men enda ikke gjør. Det vi er vitne til er grusomme krigshandlinger og flere brudd på folkeretten. Sivile skal ikke være et mål i krig, men det har de blitt i denne konflikten. Derfor mener vi at Norge må ta i bruk alle økonomiske, diplomatiske og politiske virkemidler for å få en slutt på de grusomme krigshandlingene som pågår. Norge må stille seg bak Sør-Afrikas sak mot Israel i ICJ og støtte deres anklager mot brudd på folkemordkonvensjonen. I tillegg må det jobbes for en anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat og deres medlemskap i FN. Changemaker støtter også det palestinske initiativet Boycott, Divestment & Sanctions (BDS) av Israel. Det er en kampanje for frihet, rettferdighet og like rettigheter for det palestinske folket. Dette er en global bevegelse som jobber for å presse stater, selskaper og andre aktører til økonomisk og kulturelt BDS. Dette for å presse Israel til å endre politikk og slutte okkupasjonen, samt den systematiske undertrykkelsen av palestinerne. Vi oppfordrer Stortinget og regjeringen til å også tilslutte seg BDS-kampanjen mot Israel. Ingenting kan rettferdiggjøre Hamas’ angrep på israelske borgere den 7. oktober 2023. Israels systematiske undertrykkelse av det palestinske folk i Israel, i okkuperte områder, samt i de palestinske områdene på Gaza og Vestbredden utgjør derimot grove brudd på menneskerettighetene og etterlater det palestinske folket med liten eller ingen mulighet til å bygge opp sin egen stat i tråd med selvbestemmelsesprinsippet. Vi oppfordrer den norske regjeringen og Stortinget til å arbeide internasjonalt i alle relevante fora for å sikre palestinernes menneskerettigheter og beskytte dem fra Israels overgrep. Sist vedtatt 2024. 4. Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara: Vest-Sahara har status som FNs siste uløyste kolonispørsmål og blir ofte kalla Afrikas siste koloni. Landet vart okkupert av Marokko før den spanske kolonimakta trakk seg ut tidleg i 1976. Som følgje av den marokkanske invasjonen flykta halvparten av befolkninga i Vest-Sahara til flyktningleirar i Algerie. Der har dei no budd i over 40 år og er heilt avhengige av bistand frå EU og FN. Denne situasjonen er uhaldbar. Changemaker meiner at norske styresmakter bør auke det internasjonale fokuset på Marokko sine overgrep og arbeide for å få ein slutt på den ulovlege okkupasjonen. Etter våpenkvila i 1991 har FN-operasjonen Minurso hatt som mandat å gjennomføre ei folkeavstemming som følge av ein signert avtale mellom Marokko og Polisario. Ingen av forslaga FN har komme med har vorte aksepterte av Marokko. Samtidig støttar ikkje USA og Frankrike saharawiarane sitt krav om sjølvråderett, og det blir lagt lite internasjonalt press på Marokko. Å motarbeide ei folkeavstemming er i strid med folkeretten. Vest-Sahara er medlem av den Afrikanske Union og er anerkjent av cirka 70 land. Gjennom ei internasjonal anerkjenning får spørsmålet om Vest-Sahara auka status. Norsk næringsliv speler ei aukande rolle i konflikta ved at dei driv verksemd i det okkuperte området og utnyttar ressursar i Vest-Sahara. UD frarår slik verksemd, men gjer lite for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere kva norskeigde selskap gjer. Norske bedrifter er med på å legitimere okkupasjonen ved å stele ressursar frå Vest Sahara og finansiere okkupasjonsmakta Marokko. I tillegg er det norske Oljefondet investert i fleire selskap som har si verksemd i Vest-Sahara. Ressursutvinning i ikkje-sjølvstyrte område er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. Changemaker meiner at: 1. Noreg må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjere det. 2. Noreg må legge press på Marokko for å gjennomføre ei folkeavstemming om sjølvråderett for Vest-Sahara slik FN har tilrådd sia 1991. 3. Norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara. 4. Noreg må trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest- Sahara Sist vedtatt 2023 5. Borgerkrigen i Jemen: Vinteren 2015 gjorde Houthi-bevegelsen statskupp i Jemen, noe som utløste borgerkrigen som er omtalt som verdens største humanitære krise. Sidan 2015 begynte Saudi-Arabia, de Forente Arabiske Emirater, Sudan, Senegal, Qatar og Marokko å bombe Houthiene på bakgrunn av en invitasjon fra den legitime regjeringa om å slå ned kuppmakerne. Siden da har vi sett stadige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene fra koalisjonens side. Flere av angrepene er rettet mot sivilbefolkning, og siden 2015 er over 160 sykehus og klinikker bombet, noe som er tydelige brudd på humanitærretten. Siden konfliktens start har rundt 233 000 mennesker mistet livet, enten som et direkte resultat av krigen eller indirekte av blant annet sykdom knyttet til de harde levekårene som følge av krigen. Om lag 22,2 millioner av landets 29,3 mill. innbyggere har behov for humanitær hjelp, hvorav for 11,3 mill. er dette behovet akutt, ifølge FN. I begynnelsen av 2020 ble det rapportert at over 3,6 millioner er internt fordrevet. FN har i en rapport fortalt at de krigende partene bedriver krigsforbrytelser og krenker de mest grunnleggende menneskerettighetene. FN benyttet også muligheten til å be det internasjonale samfunnet om å stoppe salget av krigsmateriell som kan bli brukt i konflikten. Samtidig som konflikten utviklet seg økte norsk eksport av krigsmateriell ytterligere, og mellom 2015 og 2018 ble våpen, militært utstyr og flerbruksvarer solgt for over 800 millionar til den Saudi ledede koalisjonen. Utenriksdepartementet vedtok høsten 2018 å stoppe utstedelser av nye lisenser til Saudi- Arabia, et steg i riktig retning. Som følge av dette ble verken A- eller B-materiell solgt til Saudi-Arabia i 2019. Likevel er det ikke foretatt større endringer i regelverket som tillater at land som er med i verdens verste humanitære krise kan skaffe krigsmateriell fra Norge. I 2024 er det enda en humanitær krise i Jemen og sultkatastrofen som følger blir stadig intensifisert. Changemaker mener at: 1. Norge, som en stat som verdsetter menneskerettighetene høyt, må stoppe all eksport av krigsmateriell til landene som deltar i borgerkrigen i Jemen, inkludert allerede utstedte lisenser. 2. Norge må være en aktiv pådriver internasjonalt for at andre land skal stanse eksporten til disse landene. Sist vedtatt 2024 6. Ikke bruk bistandsmidler til garantiordningen for fornybare investeringer: Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland har som formål å fremme investeringer i fornybar energi i lav- og mellominntektsland. Ordningen gir garantier for private investeringer i fornybare energiprogrammer, slik at investorer får en viss grad av sikkerhet for sine økonomiske bidrag. Dette kan bidra til å redusere risikoen forbundet med slike investeringer og dermed tiltrekke mer kapital til fornybar energisektor i utviklingsland, og ordningen kan derfor være et godt insentiv. Nå benytter regjeringen bistandsmidler for å dekke tapsavsetningen i garantiordningen. Denne praksisen mener vi truer prinsippene om addisjonell og gavebasert klimafinansiering, og risikerer å binde opp bistandspenger som skal gå til nettopp bistand. Vi er bekymret over usikkerheten knyttet til tilbakeføring av midler til bistandsbudsjettet og understreker behovet for transparente og ansvarlige økonomiske beslutninger. Å ta midler fra bistand for å dekke tap i garantiordninger vil kunne forskyve ressurser vekk fra reelle bistandsformål og undergrave hele poenget med bistand, som er fattigdomsbekjempelse. Regjeringen har også uttrykt ambisjoner om at garantiordningen skal oppskaleres, noe som kan føre til flere implikasjoner. Som et av verdens rikeste land, med stort historisk ansvar for klimaendringene, har Norge best mulig forutsetning for å bidra med klimafinansiering, kutte utslipp og bidra til grønn omstilling. Dersom regjeringen velger å rapportere garantier og mobilisert privat kapital på bekostning av reelle gavebidrag sender dette et problematisk signal internasjonalt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må avstå fra å bruke midler bistandsbudsjettet til garantiordningen 2. Lav- og mellominntektsland må ikke pålegges ytterligere økonomiske byrder, gjennom krav om statlige motpartsgarantier. 3. Regjeringen må ikke rapportere investeringene gjennom garantiordningen som klimafinansiering, for å sikre at reelle gavebidrag ikke erstattes av mobilisert privat kapital. Sist vedtatt 2024 7. Norge må fordømme kjønnsapartheid i Afghanistan: 15. august 2021 inntok terrororganisasjonen Taliban over makten i Afghanistan igjen, etter at NATO-styrker trakk seg tilbake fra landet, som resultat av en såkalt fredsforhandling mellom USA og Taliban i 2019. Etter at den kommunistiske regjeringen i Afghanistan falt i 1992 som følge av en borgerkrig og tilbaketrekking av sovjetiske styrker, utløste det seg en ny borgerkrig i landet, denne gangen mellom ulike grupperinger som tidligere hadde stått sammen mot sovjetunionen og den kommunistiske regjeringen. Fra kaos vokste det fram ekstremisme og fundamentalisme. Taliban, fikk støtte fra Pakistan, USA og Saudi Arabia, og tok gradvis over makten i landet. Det afghanske folket hadde blitt et offer for den kalde krigen, og en slagmark for USA og Sovjetunionens proxy-krig. Taliban styrte landet under ekstreme lover og regler inspirert av det de hevder er sharia. Jenteskoler ble stengt, alle jenter og kvinner ble pålagt å bruke burka, og de hadde ikke lov til å bevege seg fritt utenfor huset uten en mannlig verge. Dersom noen brøt Talibans radikale og umoralske lover, ble de straffet offentlig, i form av pisking, steining og henrettelser. I tillegg til den generelle undertrykkelsen av hele befolkningen, og den kvinnehatende praksisen, var enkelte etniske grupper utsatt for systematisk forfølgelse av Taliban, deriblant Hazara og Uzbek-etnisiteter. Taliban mistet makten etter USAs invasjon i 2001, som følge av 9/11 angrepene. Helt siden, til tross for å ikke ha hatt regjeringsmakt, har Taliban traumatisert afghanerne, gjennom sporadiske terrorangrep, forfølgelse og trusler. Helt siden maktovertakelsen i 2021, har de sakte men sikkert innført deres ekstreme lover og regler fra tidligere. Blant de første reformendringene var å stenge jenteskolene, og erstatte kvinneministeriet med “ministeri for lov og orden”, med andre ord; moralpoliti-ministeriet. Aktivister, journalister og ansatte av den afghanske regjeringen ble forfulgt og straffet. Til tross for manges optimisme om at Taliban har blitt mer liberale enn slutten av 1900-tallet, er situasjonen i dag ekstremt alvorlig. Jenter og kvinners rettigheter er ikke eksisterende, kvinner har ikke bevegelsesfrihet, valgfrihet, de blir utsatt for kjønnsbasert vold, og har ikke rett til skolegang etter 6. klasse, eller rett til å arbeide. Dersom en kvinne opptrer mot Talibans krav, vil både hun og hennes mannlige familiemedlemmer bli straffet, på denne måten utfordrer og normaliserer de en total kontroll og undertrykkelse av kvinner på alle aspekter i samfunnet, ikke bare gjennom formelle lover, men også personlige relasjoner. Situasjonen i Afghanistan har etter 2021 blitt verre enn det har vært tidligere, landet er rammet både av naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, og menneskeskapte katastrofer som matmangel, forfølgelse, menneskerettighetsbrudd. Det afghanske folket lever under konstant frykt, over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, de har ikke tilgang til tilstrekkelig helsehjelp, og barn blir tvunget til taliban-skoler hvor de lærer å verdsette deres holdninger og ideologi. Taliban er en terrororganisasjon, med ekstreme holdninger som verken er representativt for, eller ønskelig hos det Afghanske folket, Talibans fotfeste er ikke bare farlig for Afghanistan, men for hele verden. Changemaker står i solidaritet med Afghanske kvinner i deres kamp for frihet og likestilling. Changemaker mener at: 1. Norge må fordømme Talibans fundamentalistiske kjønnsapartheid. 2. Humanitært arbeid må fortsette å gå direkte fra bistandsorganisasjonene til befolkningen, og ikke gjennom Taliban. 3. Norge må presse Taliban til å gjenåpne skolegang for jenter, og følge internasjonale menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Sist vedtatt 2024 8. Regjeringen må snu - stopp gruvedrift på havbunnen: I januar 2024 ble det klart, gjennom flertall på Stortinget, at Norge blir det første landet i verden til å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette stiller Norge i sentrum av en global debatt om miljø, geopolitikk og bærekraftig ressursutvinning. Det er funnet store forekomster av metaller og mineraler på norsk kontinentalsokkel, og disse vurderes som nødvendige for å produsere grønn infrastruktur. Det argumenteres også for at mineralene er viktige for å redusere avhengighet av Kina, som i dag er ledende innen sjeldne mineraler. Som følger har regjeringen vår åpnet et område på areal på størrelse med Storbritannia i Barentshavet nær Svalbard, hvor mineralutvinningen skal foregå. Imidlertid er det flere faktorer som kan påvirke dette norske industrieventyret. Vi har kun utforsket 1% av det kartlagte området, og vi spiller rulett ved å tukle med flere millioner av uoppdagede arter som lever på havbunnen vår for kortsiktig profitt. I tillegg risikerer vi å ødelegge verdens største karbonlager, som er på havbunnen. Norge har møtt stor kritikk, både nasjonalt og internasjonalt, og det slås alarm om alvorlige, irreversible miljøødeleggelser. Et internasjonalt forskningsmiljø bestående av mer enn 800 havforskere mener at kommersiell utvinning på havbunnen er totalt uforsvarlig - kunnskapsgrunnlaget om livet på havbunnen er rett og slett altfor tynt. For å legge press på Norge har hele EU lagt ned et moratorium mot gruvedrift på havbunnen inntil vi har mer kunnskap om havbunnen. FNs miljøprogram, Verdens Økonomiske Forum, Miljødirektoratet og selv Equinor, er andre aktører som har advart mot konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Norge har også blitt bedt om å fratre som leder av det Internasjonale Havpanelet som følger av åpningen av industrien. Som resultat har Norges rykte som klima og hav-nasjon blitt betraktelig svekket. Industrien vil også ødelegge fiskeriaktiviteten rundt Svalbard, hvor Russland fisker mest som følger av deres rettigheter gjennom Svalbardtraktaten. Undersøkelser hevder at havbunnsmineralutvinningen vil skape sedimentærskyer som kan spre seg hundrevis av kilometer - disse skyene kan spres til den russiske fiskevernsonen, og skade fisken og deres økosystemer. Historisk har det vært anspent stemning mellom Norge og Russland angående Svalbard når det gjelder ressursforvaltning og fiske. Det er en reell risiko for at Russland vil utnytte miljøødeleggelsene i fiskerivernssonen for å utvide rettighetene sine i Svalbardtraktaten som kompensasjon. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har redusert Norges kontakt med den russiske regjeringen til et minimum, der kun samarbeid for å bevare trygghet og sikkerhet blir opprettholdt. Det er derfor sikkerhetspolitisk viktig at Norge, som russisk nabo, trår varsomt i utenrikspolitikk som omhandler Russland. Gruvedrift på havbunnen leder til store problemer som bidrar til ytterlige miljøutfordringer. Industrien risikerer også at Norge havner i en sikkerhetspolitisk farlig situasjon. Changemaker mener at: 1. Norges Regjering har en plikt overfor verdenssamfunnet å fremme klima og miljø, fred og sikkerhet 2. Norge ikke burde sette et dårlig eksempel for verdenssamfunnet ved å være førstemann til å begynne med en så omstridt industri. 3. Regjeringen bør snu i deres beslutning om å åpne for gruvedrift på havbunnen for å ivareta klima, fred og sikkerhet. Sist vedtatt 2024 9. Skattekonvensjon i FN: Februar 2021 kom High Level Panel on International Financial Accountability, Transparency and Integrity for Achieving the 2030 Agenda (FACTI-panelet) med flere forslag om hvordan man kan ta opp kampen mot kapitalflukt. Et av disse forslagene var en FN konvensjon på skatt. Høsten 2023 ble det vedtatt i FN at man skal starte opp arbeidet med nettopp dette. Vedtaket er starten på en viktig prosess som kan ta et oppgjør med strukturene som tillater og legger til rette for kapitalflukt. I dag blir mye av det internasjonale samarbeidet på skatt koordinert i OECD, gjennom Base Erosion Profit Shifting (BEPS) og flere land inkorporerer disse retningslinjene gjennom OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS. Dette arbeidet er lite demokratisk da beslutningene blir tatt bak lukkede dører blant medlemmene av OECD, der sivilsamfunnet og landene i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke har noen mulighet til å påvirke diskusjonene og vedtakene. Etter BEPS pilar 1 og 2 ble vedtatt i OECD ser man også at dette er uthulede retningslinjer som ikke tar et oppgjør med strukturene som ligger til grunn, i tillegg til at flere av landene i OECD og i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke ønsker å innføre retningslinjene fordi de er for dårlige. BEPS har også fått sterk kritikk fra land i det globale sør. I arbeidet opp mot en skattekonvensjon i FN har rike, vestlige land og OECD systematisk motarbeidet at en skattekonvensjon i FN skulle blitt diskutert, og stemt mot å se nærmere på om man skal utarbeide en skattekonvensjon. De argumenterer for at OECD er det rette forumet for å ta diskusjoner på skatt, og at en FN konvensjon vil ødelegge for arbeidet til OECD. Norge stemte avholdende under avstemningen i FN om å starte arbeidet med en skattekonvensjon. Om man skal ta et oppgjør mot skatteparadisene og kapitalflukt er det viktig med åpne og demokratiske prosesser, der interessene til lav- og mellominntektsland, ikke bare rike land og skatteparadiser, blir ivaretatt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må følge opp punktet fra Hurdalsplattformen om å arbeide for en konvensjon om økonomisk åpenhet. 2. Norge må gå foran og ta en ledende rolle i de kommende forhandlingene i FN for å sikre en demokratisk og inkluderende prosess. 3. Ansvarlighet, åpenhet og integritet må være en grunnstein i forhandlingene. 4. Forhandlingene må lede til en enhetlig tilnærming for skattelegging av multinasjonale selskaper. 5. Utviklingslands interesser, bærekraftsmålene og klimafinansiering må legges til grunn for skattekonvensjonen. Sist vedtatt 2024

Bli med i utvalg! Changemaker har fem politiske utvalg: Fred, klima og miljø, global helse, gjeld og kapitalflukt og internasjonal handel. Changemaker jobber med politisk påvirkning lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å fremme et bærekraftig verdenssamfunn hvor menneskerettighetene blir ivaretatt. Vi utvikler og gjennomfører politiske kampanjer, deltar aktivt på nasjonale og internasjonale politiske prosesser, og jobber med informasjonsspredning. Vi holder også foredrag, skoleringer og ulike arrangementer. Ønsker du å bli med i utvalg? Send oss en DM på @changemakernor eller epost til post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Tilbake til politiske utvalg Fred Væpnede konflikter er et hinder for utvikling, men det er også våpenhandel, utviklingen av autonome droner for militært bruk og kjønnsbasert vold. Fred er mer enn fravær av krig. Derfor jobber Changemaker for en fredssituasjon som innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene. Fred handler om disse temaene: Eksport av krigsmateriell og investering i våpenselskaper Norge er en forkjemper for fred, menneskerettigheter og demokrati. Samtidig selger vi stadig mer krigsmateriell til diktaturer. Forbud mot atomvåpen Atomvåpen er verdens farligste våpen, og 9 land har i dag makten til å kunne utslette alt liv på planeten. Sommeren 2017 ble atomvåpen forbudt etter forhandlinger i FN, men Norge vil ikke slutte seg til avtalen. Droner og autonome våpen Med eit tastetrykk kan ein fjernstyrt militær drone føre krig på den andre sida av jorda. Med kunstig intelligens kan drapsrobotar på eigen hand velgje å gå til angrep. Vi kan ikkje tillate ei slik utvikling der terskelen for bruk av militærmakt vert seinka. Okkupasjon Okkupasjon er i strid med folkeretten, og er eit brot på ein stats suverenitet. I dag ser vi at fleire land har vert okkupert i mange år. Changemaker krev at det stansar. Vil du bli med i Fredsutvalget? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Verdens Beste Nyheter Lag verdens beste kampanje Verdens Beste Kampanjedag More BLI MED OG LAG VERDENS BESTE KAMPANJE Har du lyst til å være med på å utforme en landsdekkende informasjonskampanje som når ut til tusenvis av mennesker? Bli med i en av våre to arbeidsgrupper! Bli med og spre konstruktiv journalistikk! Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler framskritt og positive nyheter om global utvikling. Målet til kampanjen er å fremme konstruktiv journalistikk og opplyse Norges befolkning med positive nyheter fra hele verden, som ellers ikke når overskriftene. Har du lyst til å være med å utforme vår kampanje? Lære om å formidle konstruktiv journalistikk? Eller bidra til at enda flere engasjerer seg i kampanjen? Da må du bli med i en av våre to arbeidsgrupper! Kampanjen går av stabelen på våren, men aktiviteter og nyheter skal også spres gjennom hele året. BLI MED I ARBEIDS-GRUPPE Som frivillig i Verdens Beste Nyheter vil du få nyttig erfaring innenfor prosjektarbeid og mange muligheter for kompetanseutvikling. Du vil også bli del av et hyggelig og sosialt miljø med mange andre engasjerte frivillig. Vervets størrelse: Vervet går fra oktober til rundt juni/juli året etter Det er forventet at du kan delta på gruppemøter 1-2 ganger i måneden og følge opp dine ansvarsområder i mellomtiden. Arbeidsmengden vil variere i perioder og øke når kampanjeperioden nærmer seg. Det finnes ulike ansvarsoppgaver innenfor hver gruppe, og disse fordeles i gruppene slik at du får bidratt med det du synes er gøy og givende! Høres dette interessant ut? Send inn en kort søknadstekst (maks 1 side) med: noe om deg selv og din bakgrunn, hvorfor du ønsker å være med, og hvilken gruppe du kan tenke deg å være med i. Trykk på knappen under - og vipps - så har du sendt søknaden din! Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon, send gjerne en e-post til post@verdensbestenyheter.no Søk her! HVORDAN SØKE?

Om oss Grunndokumenter Organisasjon Grafisk profil Changemaker internasjonalt More Changemakers grafiske profil På denne siden finner du logoene våres, samt guide til vår grafiske profil. Grafisk profil.pdf Ved å laste ned denne PDFen får du en guide til hvordan du kan bruke vår grafiske profil, inkludert fargekoder og fonter. Ta kontakt med post@changemaker.no ved spørsmål. Logo Alle logoene er i .png eller .svg-format. For å laste ned logoen trykker du på bildet og logoen åpner seg i nytt vindu. I dette vinduet finner du en nedlastningsknapp øverst til venstre. Ønsker du logoene til politiske utvalg / lokalgruppe? Ta kontakt med oss!