Søkeresultater

Politiske uttalelser Last ned våre politiske uttalelser som PDF. 1. Norges ansvar overfor urfolks rettigheter: I internasjonale fora ser Norge på seg selv som en forkjemper for menneskerettigheter. Til tross for dette har Høyesterett fastslått at Norge bryter urfolks grunnleggende rettigheter. Fosen-saken er en tiltrengt øyeåpner om ikke bare Norges ansvar overfor samene, men også dobbeltmoralen Norge fører i møte med klimarettferdighet. Fosen-saken viser at det grønne skiftet ikke bare kan pakkes inn i store ord om “rettferdig omstilling”. Omstillingen til et fornybart-samfunn må gjennomføres på en rettferdig måte - og da er det helt elementært at urfolks rettigheter er en forutsetning og et grunnlag for omstillingen. Changemaker anser det som selvsagt at Norge har både et behov og en forpliktelse til å fase ut ikke-fornybar energi til fordel for fornybare energikilder. Dette kan blant annet sees i lovnadene vi har gjort i eksempelvis Klimaloven. Vindkraft har et stort potensial i Norge for utvinning av grønn energi, men utnyttelsen av denne ressursen kan ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Urfolks rettigheter har lenge stått bak i den politiske prioriteringskøen i Norge. Etter fornorskingen og den historiske diskrimineringspolitikken Norge har ført overfor samene har Norge et ansvar for å ivareta urfolks rettigheter både innenfor egne landegrenser i tillegg til vårt delte ansvar for dette på en global arena. Det at Norge gjennom saker som Fosen-saken – men også saker som hvordan Norsk Hydro bidrar kraftig til nedhugging av regnskogen i Amazonas – ikke evner å stå inne for sin egen menneskerettighetspolitikk er utrolig problematisk. Når Norge som nasjon skal møte andre i en global kontekst og mene noe om rettferdig behandling av urfolk må vi ha vårt på det rene. Changemaker mener at Norge må ● Ta ansvar og prioritere urfolks rettigheter i det grønne skiftet. ● Rette opp i menneskerettighetsbrudd knyttet til den norske stat og selskaper der staten holder en eierandel. Sist vedtatt 2023 2. Stopp sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjord: Norge må ta ansvar for å løse verdens klima- og miljøproblem. Det er derfor viktigere enn noensinne å innta en lederrolle i internasjonalt miljøarbeid, og sende klare signaler på naturvern og klimarettferdighet. Norge må følge føre-var-prinsippet, og da er ikke dumping av gruveavfall i norske fjorder akseptabelt. Gruveselskapet Nordic Mining planlegger å starte gruvedrift med dumping av enorme mengder med gruveavfall i Førdefjorden, og det samme gjør også gruveselskapet Nussir ASA i Repparfjord. Selskapene skal drive et åpent dagbrudd for å utvinne rutil, et mineral som brukes hovedsakelig som et pigment for å farge maling, lakk og tannkrem hvitt. Livet i fjordene vil rammes hardt av det planlagte deponiet. Førdefjorden og Repparfjord er begge en nasjonal laksefjord, samt et viktig gyteområde for den truede kysttorsken. Det har gitt livsgrunnlag for lokalbefolkningen i mange tusen år, og det er et viktig næringsområde for laksefiske, sjømat og turisme. De store mengdene med finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som skal dumpes i fjorden vil ramme både naturen og de tilknyttede næringene hardt. I tillegg til dette skal gruvedriften i Repparfjord foregå på reindistrikt, noe som både distriktet, Landsforbundet til Norske Reindriftssamer, og Sametinget har protestert kraftig mot etableringen av gruven. Det er vår-, sommer-, og høstbeite i distriktet, og over 8000 rein er gjennom området i løpet av et år. Norge kan ikke annektere samiske områder i Finnmark og dermed viske ut den samiske identiteten og retten til samisk kulturutøvelse. Nasjonalt naturvern er veldig relevant fra et internasjonalt rettferdighetsperspektiv. FNs klimapanel har slått fast at klimatilpasning er viktigere enn noen gang. Men det må gjøres riktig, og panelet advarer mot kortsiktige løsninger som kan gjøre verdens fordeling av ressurser enda skjevere. Klimapanelet oppfordrer derfor til å ‘spille på lag med naturen’. Biologisk mangfold og økosystemenes velvære og dets tjenester er vår beste løsning til langsiktig, bærekraftig klimatilpasning. I tillegg er Norge bare ett av to land i verden som fortsatt tillater nye prosjekter med sjødeponi. Dette svekker Norges troverdighet i internasjonalt miljøarbeid. Norge må ta på seg en lederrolle innen naturvern og klimarettferdighet, ettersom løsningen på disse problemene er knyttet tett sammen. Vern av Førdefjorden og Repparfjord er et bidrag til både nasjonal og internasjonal bærekraftig klimatilpasning, og dermed også internasjonal miljø- og klimarettferdighet. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må stoppe driftstillatelsen til Nordic Minings gruveprosjekt i Engebøfjellet ved Førdefjorden. 2. Sjødeponi må forbys i Norge. 3.Utvinningsindustrien må drifte på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og ivareta lokalsamfunnene i området Sist vedtatt 2023. 3. Stans de grusomme krigshandlingene på Gaza: Changemaker er rystet over dagens situasjon i Palestina, og ber Norge om å gjøre alt de kan for å stanse de grusomme krigshandlingene på Gazastripen og forbedre situasjonen for den palestinske befolkningen. Israels okkupasjon av Gaza, Vestbredden og de syriske Golanhøydene har pågått i flere tiår. Som en følge av de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, og okkupasjonen av andre palestinske områder, har det palestinske folket opplevd urett og krenking av fundamentale menneskerettigheter. Fattigdom, diskriminering, arbeidsledighet og matmangel var allerede sentrale utfordringer i Gaza før den nåværende krigen brøt ut 7.oktober 2023. Dagens situasjon er uutholdelig. Det massive bombeangrepet Israel utførte mot Gazastripen og innstramminger av blokaden i Palestina har ført til at over 30 000 har mistet livet (per april 2024), hvorav halvparten er barn. I tillegg er det nesten 2 millioner internt fordrevne palestinere, hvor også over halvparten av disse er barn. For alle sivile involvert i denne konflikten, er levekårene ekstremt dårlige. Det er akutt mangel på mat, rent vann, livsnødvendig helsehjelp, og sikkerhet. Lidelsene til det palestinske folk er ubeskrivelige. Dette rettferdiggjør ikke terrorangrepet begått av Hamas 7.oktober, men Hamas-angrepene kan heller ikke rettferdiggjøre den kollektive straffen det palestinske folk blir utsatt for av de israelske styresmaktene. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner hevder at Israels bombing og blokade mot Gazastripen er i strid med folkeretten. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, er Israels målrettede ødeleggelse av bygninger på Gazastripen en krigsforbrytelse. Videre har Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) konkludert med at Israel sannsynligvis bryter folkemordkonvensjonen. ICJ krever at Israel må slutte å drepe og skade palestinerne. Beslutningen er et folkerettslig bindende vedtak som Israel må følge, men enda ikke gjør. Det vi er vitne til er grusomme krigshandlinger og flere brudd på folkeretten. Sivile skal ikke være et mål i krig, men det har de blitt i denne konflikten. Derfor mener vi at Norge må ta i bruk alle økonomiske, diplomatiske og politiske virkemidler for å få en slutt på de grusomme krigshandlingene som pågår. Norge må stille seg bak Sør-Afrikas sak mot Israel i ICJ og støtte deres anklager mot brudd på folkemordkonvensjonen. I tillegg må det jobbes for en anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat og deres medlemskap i FN. Changemaker støtter også det palestinske initiativet Boycott, Divestment & Sanctions (BDS) av Israel. Det er en kampanje for frihet, rettferdighet og like rettigheter for det palestinske folket. Dette er en global bevegelse som jobber for å presse stater, selskaper og andre aktører til økonomisk og kulturelt BDS. Dette for å presse Israel til å endre politikk og slutte okkupasjonen, samt den systematiske undertrykkelsen av palestinerne. Vi oppfordrer Stortinget og regjeringen til å også tilslutte seg BDS-kampanjen mot Israel. Ingenting kan rettferdiggjøre Hamas’ angrep på israelske borgere den 7. oktober 2023. Israels systematiske undertrykkelse av det palestinske folk i Israel, i okkuperte områder, samt i de palestinske områdene på Gaza og Vestbredden utgjør derimot grove brudd på menneskerettighetene og etterlater det palestinske folket med liten eller ingen mulighet til å bygge opp sin egen stat i tråd med selvbestemmelsesprinsippet. Vi oppfordrer den norske regjeringen og Stortinget til å arbeide internasjonalt i alle relevante fora for å sikre palestinernes menneskerettigheter og beskytte dem fra Israels overgrep. Sist vedtatt 2024. 4. Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara: Vest-Sahara har status som FNs siste uløyste kolonispørsmål og blir ofte kalla Afrikas siste koloni. Landet vart okkupert av Marokko før den spanske kolonimakta trakk seg ut tidleg i 1976. Som følgje av den marokkanske invasjonen flykta halvparten av befolkninga i Vest-Sahara til flyktningleirar i Algerie. Der har dei no budd i over 40 år og er heilt avhengige av bistand frå EU og FN. Denne situasjonen er uhaldbar. Changemaker meiner at norske styresmakter bør auke det internasjonale fokuset på Marokko sine overgrep og arbeide for å få ein slutt på den ulovlege okkupasjonen. Etter våpenkvila i 1991 har FN-operasjonen Minurso hatt som mandat å gjennomføre ei folkeavstemming som følge av ein signert avtale mellom Marokko og Polisario. Ingen av forslaga FN har komme med har vorte aksepterte av Marokko. Samtidig støttar ikkje USA og Frankrike saharawiarane sitt krav om sjølvråderett, og det blir lagt lite internasjonalt press på Marokko. Å motarbeide ei folkeavstemming er i strid med folkeretten. Vest-Sahara er medlem av den Afrikanske Union og er anerkjent av cirka 70 land. Gjennom ei internasjonal anerkjenning får spørsmålet om Vest-Sahara auka status. Norsk næringsliv speler ei aukande rolle i konflikta ved at dei driv verksemd i det okkuperte området og utnyttar ressursar i Vest-Sahara. UD frarår slik verksemd, men gjer lite for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere kva norskeigde selskap gjer. Norske bedrifter er med på å legitimere okkupasjonen ved å stele ressursar frå Vest Sahara og finansiere okkupasjonsmakta Marokko. I tillegg er det norske Oljefondet investert i fleire selskap som har si verksemd i Vest-Sahara. Ressursutvinning i ikkje-sjølvstyrte område er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. Changemaker meiner at: 1. Noreg må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjere det. 2. Noreg må legge press på Marokko for å gjennomføre ei folkeavstemming om sjølvråderett for Vest-Sahara slik FN har tilrådd sia 1991. 3. Norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara. 4. Noreg må trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest- Sahara Sist vedtatt 2023 5. Borgerkrigen i Jemen: Vinteren 2015 gjorde Houthi-bevegelsen statskupp i Jemen, noe som utløste borgerkrigen som er omtalt som verdens største humanitære krise. Sidan 2015 begynte Saudi-Arabia, de Forente Arabiske Emirater, Sudan, Senegal, Qatar og Marokko å bombe Houthiene på bakgrunn av en invitasjon fra den legitime regjeringa om å slå ned kuppmakerne. Siden da har vi sett stadige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene fra koalisjonens side. Flere av angrepene er rettet mot sivilbefolkning, og siden 2015 er over 160 sykehus og klinikker bombet, noe som er tydelige brudd på humanitærretten. Siden konfliktens start har rundt 233 000 mennesker mistet livet, enten som et direkte resultat av krigen eller indirekte av blant annet sykdom knyttet til de harde levekårene som følge av krigen. Om lag 22,2 millioner av landets 29,3 mill. innbyggere har behov for humanitær hjelp, hvorav for 11,3 mill. er dette behovet akutt, ifølge FN. I begynnelsen av 2020 ble det rapportert at over 3,6 millioner er internt fordrevet. FN har i en rapport fortalt at de krigende partene bedriver krigsforbrytelser og krenker de mest grunnleggende menneskerettighetene. FN benyttet også muligheten til å be det internasjonale samfunnet om å stoppe salget av krigsmateriell som kan bli brukt i konflikten. Samtidig som konflikten utviklet seg økte norsk eksport av krigsmateriell ytterligere, og mellom 2015 og 2018 ble våpen, militært utstyr og flerbruksvarer solgt for over 800 millionar til den Saudi ledede koalisjonen. Utenriksdepartementet vedtok høsten 2018 å stoppe utstedelser av nye lisenser til Saudi- Arabia, et steg i riktig retning. Som følge av dette ble verken A- eller B-materiell solgt til Saudi-Arabia i 2019. Likevel er det ikke foretatt større endringer i regelverket som tillater at land som er med i verdens verste humanitære krise kan skaffe krigsmateriell fra Norge. I 2024 er det enda en humanitær krise i Jemen og sultkatastrofen som følger blir stadig intensifisert. Changemaker mener at: 1. Norge, som en stat som verdsetter menneskerettighetene høyt, må stoppe all eksport av krigsmateriell til landene som deltar i borgerkrigen i Jemen, inkludert allerede utstedte lisenser. 2. Norge må være en aktiv pådriver internasjonalt for at andre land skal stanse eksporten til disse landene. Sist vedtatt 2024 6. Ikke bruk bistandsmidler til garantiordningen for fornybare investeringer: Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland har som formål å fremme investeringer i fornybar energi i lav- og mellominntektsland. Ordningen gir garantier for private investeringer i fornybare energiprogrammer, slik at investorer får en viss grad av sikkerhet for sine økonomiske bidrag. Dette kan bidra til å redusere risikoen forbundet med slike investeringer og dermed tiltrekke mer kapital til fornybar energisektor i utviklingsland, og ordningen kan derfor være et godt insentiv. Nå benytter regjeringen bistandsmidler for å dekke tapsavsetningen i garantiordningen. Denne praksisen mener vi truer prinsippene om addisjonell og gavebasert klimafinansiering, og risikerer å binde opp bistandspenger som skal gå til nettopp bistand. Vi er bekymret over usikkerheten knyttet til tilbakeføring av midler til bistandsbudsjettet og understreker behovet for transparente og ansvarlige økonomiske beslutninger. Å ta midler fra bistand for å dekke tap i garantiordninger vil kunne forskyve ressurser vekk fra reelle bistandsformål og undergrave hele poenget med bistand, som er fattigdomsbekjempelse. Regjeringen har også uttrykt ambisjoner om at garantiordningen skal oppskaleres, noe som kan føre til flere implikasjoner. Som et av verdens rikeste land, med stort historisk ansvar for klimaendringene, har Norge best mulig forutsetning for å bidra med klimafinansiering, kutte utslipp og bidra til grønn omstilling. Dersom regjeringen velger å rapportere garantier og mobilisert privat kapital på bekostning av reelle gavebidrag sender dette et problematisk signal internasjonalt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må avstå fra å bruke midler bistandsbudsjettet til garantiordningen 2. Lav- og mellominntektsland må ikke pålegges ytterligere økonomiske byrder, gjennom krav om statlige motpartsgarantier. 3. Regjeringen må ikke rapportere investeringene gjennom garantiordningen som klimafinansiering, for å sikre at reelle gavebidrag ikke erstattes av mobilisert privat kapital. Sist vedtatt 2024 7. Norge må fordømme kjønnsapartheid i Afghanistan: 15. august 2021 inntok terrororganisasjonen Taliban over makten i Afghanistan igjen, etter at NATO-styrker trakk seg tilbake fra landet, som resultat av en såkalt fredsforhandling mellom USA og Taliban i 2019. Etter at den kommunistiske regjeringen i Afghanistan falt i 1992 som følge av en borgerkrig og tilbaketrekking av sovjetiske styrker, utløste det seg en ny borgerkrig i landet, denne gangen mellom ulike grupperinger som tidligere hadde stått sammen mot sovjetunionen og den kommunistiske regjeringen. Fra kaos vokste det fram ekstremisme og fundamentalisme. Taliban, fikk støtte fra Pakistan, USA og Saudi Arabia, og tok gradvis over makten i landet. Det afghanske folket hadde blitt et offer for den kalde krigen, og en slagmark for USA og Sovjetunionens proxy-krig. Taliban styrte landet under ekstreme lover og regler inspirert av det de hevder er sharia. Jenteskoler ble stengt, alle jenter og kvinner ble pålagt å bruke burka, og de hadde ikke lov til å bevege seg fritt utenfor huset uten en mannlig verge. Dersom noen brøt Talibans radikale og umoralske lover, ble de straffet offentlig, i form av pisking, steining og henrettelser. I tillegg til den generelle undertrykkelsen av hele befolkningen, og den kvinnehatende praksisen, var enkelte etniske grupper utsatt for systematisk forfølgelse av Taliban, deriblant Hazara og Uzbek-etnisiteter. Taliban mistet makten etter USAs invasjon i 2001, som følge av 9/11 angrepene. Helt siden, til tross for å ikke ha hatt regjeringsmakt, har Taliban traumatisert afghanerne, gjennom sporadiske terrorangrep, forfølgelse og trusler. Helt siden maktovertakelsen i 2021, har de sakte men sikkert innført deres ekstreme lover og regler fra tidligere. Blant de første reformendringene var å stenge jenteskolene, og erstatte kvinneministeriet med “ministeri for lov og orden”, med andre ord; moralpoliti-ministeriet. Aktivister, journalister og ansatte av den afghanske regjeringen ble forfulgt og straffet. Til tross for manges optimisme om at Taliban har blitt mer liberale enn slutten av 1900-tallet, er situasjonen i dag ekstremt alvorlig. Jenter og kvinners rettigheter er ikke eksisterende, kvinner har ikke bevegelsesfrihet, valgfrihet, de blir utsatt for kjønnsbasert vold, og har ikke rett til skolegang etter 6. klasse, eller rett til å arbeide. Dersom en kvinne opptrer mot Talibans krav, vil både hun og hennes mannlige familiemedlemmer bli straffet, på denne måten utfordrer og normaliserer de en total kontroll og undertrykkelse av kvinner på alle aspekter i samfunnet, ikke bare gjennom formelle lover, men også personlige relasjoner. Situasjonen i Afghanistan har etter 2021 blitt verre enn det har vært tidligere, landet er rammet både av naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, og menneskeskapte katastrofer som matmangel, forfølgelse, menneskerettighetsbrudd. Det afghanske folket lever under konstant frykt, over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, de har ikke tilgang til tilstrekkelig helsehjelp, og barn blir tvunget til taliban-skoler hvor de lærer å verdsette deres holdninger og ideologi. Taliban er en terrororganisasjon, med ekstreme holdninger som verken er representativt for, eller ønskelig hos det Afghanske folket, Talibans fotfeste er ikke bare farlig for Afghanistan, men for hele verden. Changemaker står i solidaritet med Afghanske kvinner i deres kamp for frihet og likestilling. Changemaker mener at: 1. Norge må fordømme Talibans fundamentalistiske kjønnsapartheid. 2. Humanitært arbeid må fortsette å gå direkte fra bistandsorganisasjonene til befolkningen, og ikke gjennom Taliban. 3. Norge må presse Taliban til å gjenåpne skolegang for jenter, og følge internasjonale menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Sist vedtatt 2024 8. Regjeringen må snu - stopp gruvedrift på havbunnen: I januar 2024 ble det klart, gjennom flertall på Stortinget, at Norge blir det første landet i verden til å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette stiller Norge i sentrum av en global debatt om miljø, geopolitikk og bærekraftig ressursutvinning. Det er funnet store forekomster av metaller og mineraler på norsk kontinentalsokkel, og disse vurderes som nødvendige for å produsere grønn infrastruktur. Det argumenteres også for at mineralene er viktige for å redusere avhengighet av Kina, som i dag er ledende innen sjeldne mineraler. Som følger har regjeringen vår åpnet et område på areal på størrelse med Storbritannia i Barentshavet nær Svalbard, hvor mineralutvinningen skal foregå. Imidlertid er det flere faktorer som kan påvirke dette norske industrieventyret. Vi har kun utforsket 1% av det kartlagte området, og vi spiller rulett ved å tukle med flere millioner av uoppdagede arter som lever på havbunnen vår for kortsiktig profitt. I tillegg risikerer vi å ødelegge verdens største karbonlager, som er på havbunnen. Norge har møtt stor kritikk, både nasjonalt og internasjonalt, og det slås alarm om alvorlige, irreversible miljøødeleggelser. Et internasjonalt forskningsmiljø bestående av mer enn 800 havforskere mener at kommersiell utvinning på havbunnen er totalt uforsvarlig - kunnskapsgrunnlaget om livet på havbunnen er rett og slett altfor tynt. For å legge press på Norge har hele EU lagt ned et moratorium mot gruvedrift på havbunnen inntil vi har mer kunnskap om havbunnen. FNs miljøprogram, Verdens Økonomiske Forum, Miljødirektoratet og selv Equinor, er andre aktører som har advart mot konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Norge har også blitt bedt om å fratre som leder av det Internasjonale Havpanelet som følger av åpningen av industrien. Som resultat har Norges rykte som klima og hav-nasjon blitt betraktelig svekket. Industrien vil også ødelegge fiskeriaktiviteten rundt Svalbard, hvor Russland fisker mest som følger av deres rettigheter gjennom Svalbardtraktaten. Undersøkelser hevder at havbunnsmineralutvinningen vil skape sedimentærskyer som kan spre seg hundrevis av kilometer - disse skyene kan spres til den russiske fiskevernsonen, og skade fisken og deres økosystemer. Historisk har det vært anspent stemning mellom Norge og Russland angående Svalbard når det gjelder ressursforvaltning og fiske. Det er en reell risiko for at Russland vil utnytte miljøødeleggelsene i fiskerivernssonen for å utvide rettighetene sine i Svalbardtraktaten som kompensasjon. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har redusert Norges kontakt med den russiske regjeringen til et minimum, der kun samarbeid for å bevare trygghet og sikkerhet blir opprettholdt. Det er derfor sikkerhetspolitisk viktig at Norge, som russisk nabo, trår varsomt i utenrikspolitikk som omhandler Russland. Gruvedrift på havbunnen leder til store problemer som bidrar til ytterlige miljøutfordringer. Industrien risikerer også at Norge havner i en sikkerhetspolitisk farlig situasjon. Changemaker mener at: 1. Norges Regjering har en plikt overfor verdenssamfunnet å fremme klima og miljø, fred og sikkerhet 2. Norge ikke burde sette et dårlig eksempel for verdenssamfunnet ved å være førstemann til å begynne med en så omstridt industri. 3. Regjeringen bør snu i deres beslutning om å åpne for gruvedrift på havbunnen for å ivareta klima, fred og sikkerhet. Sist vedtatt 2024 9. Skattekonvensjon i FN: Februar 2021 kom High Level Panel on International Financial Accountability, Transparency and Integrity for Achieving the 2030 Agenda (FACTI-panelet) med flere forslag om hvordan man kan ta opp kampen mot kapitalflukt. Et av disse forslagene var en FN konvensjon på skatt. Høsten 2023 ble det vedtatt i FN at man skal starte opp arbeidet med nettopp dette. Vedtaket er starten på en viktig prosess som kan ta et oppgjør med strukturene som tillater og legger til rette for kapitalflukt. I dag blir mye av det internasjonale samarbeidet på skatt koordinert i OECD, gjennom Base Erosion Profit Shifting (BEPS) og flere land inkorporerer disse retningslinjene gjennom OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS. Dette arbeidet er lite demokratisk da beslutningene blir tatt bak lukkede dører blant medlemmene av OECD, der sivilsamfunnet og landene i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke har noen mulighet til å påvirke diskusjonene og vedtakene. Etter BEPS pilar 1 og 2 ble vedtatt i OECD ser man også at dette er uthulede retningslinjer som ikke tar et oppgjør med strukturene som ligger til grunn, i tillegg til at flere av landene i OECD og i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke ønsker å innføre retningslinjene fordi de er for dårlige. BEPS har også fått sterk kritikk fra land i det globale sør. I arbeidet opp mot en skattekonvensjon i FN har rike, vestlige land og OECD systematisk motarbeidet at en skattekonvensjon i FN skulle blitt diskutert, og stemt mot å se nærmere på om man skal utarbeide en skattekonvensjon. De argumenterer for at OECD er det rette forumet for å ta diskusjoner på skatt, og at en FN konvensjon vil ødelegge for arbeidet til OECD. Norge stemte avholdende under avstemningen i FN om å starte arbeidet med en skattekonvensjon. Om man skal ta et oppgjør mot skatteparadisene og kapitalflukt er det viktig med åpne og demokratiske prosesser, der interessene til lav- og mellominntektsland, ikke bare rike land og skatteparadiser, blir ivaretatt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må følge opp punktet fra Hurdalsplattformen om å arbeide for en konvensjon om økonomisk åpenhet. 2. Norge må gå foran og ta en ledende rolle i de kommende forhandlingene i FN for å sikre en demokratisk og inkluderende prosess. 3. Ansvarlighet, åpenhet og integritet må være en grunnstein i forhandlingene. 4. Forhandlingene må lede til en enhetlig tilnærming for skattelegging av multinasjonale selskaper. 5. Utviklingslands interesser, bærekraftsmålene og klimafinansiering må legges til grunn for skattekonvensjonen. Sist vedtatt 2024 10. Menneskerettighetsbrudd i Syria Changemaker er dypt bekymret over den pågående konflikten og de omfattende menneskerettsbruddene i Nordøst-Syria. Kampene mellom overgangsregjeringen og Syrian Democratic Forces (SDF) har ført til at over 170 000 mennesker er blitt internt fordrevet, og den humanitære situasjonen i området forverres raskt. Den pågående volden truer også sikkerheten til flyktningleiren al-Hol, som huser over 26 000 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn. Mange av leirens beboere har tilknytning til tidligere ISIS-kontrollerte områder, noe som gjør dem særlig sårbare. Ustabilitet og manglende beskyttelse i og rundt leiren utgjør en alvorlig risiko for nye overgrep, radikalisering og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Changemaker står i solidaritet med den kurdiske befolkningen i Nordøst-Syria, som igjen rammes uforholdsmessig hardt av konflikt og politisk maktkamp. Vi mener det er helt avgjørende at det umiddelbart gis uhindret tilgang for humanitær hjelp i området. Manglende humanitær tilgang, kombinert med pågående kamphandlinger, øker risikoen for en omfattende humanitær katastrofe, særlig for barn, kvinner og andre sårbare grupper. Sivile må ikke brukes som brikker i en militær eller politisk konflikt. Changemaker oppfordrer norske myndigheter og Stortinget til å bruke Norges politiske og humanitære handlingsrom til å: 1. Arbeide for at humanitær bistand får trygg og uhindret adgang til Nordøst-Syria 2. Støtte tiltak som forebygger en humanitær katastrofe i og rundt leirer som al-Hol 3. Lytte til og løfte stemmene til relevante aktører i Norge, som kurdiske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Om oss Grunndokumenter Organisasjon Grafisk profil Changemaker internasjonalt More Om oss Changemaker er en ideell organisasjon som jobber politisk og kreativt for å løse de strukturelle årsakene til global urettferdighet. Det er stadig økende forskjeller mellom verdens rikeste og fattig ste, men over hele verden finnes det mennesker som kan og vil endre dette. I Changemaker kjemper vi for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Norsk politikk har globale konsekvenser og derfor har Norge et ansvar. Changemaker påvirker norsk politikk for å fremme en mer rettferdig og bærekraftig bistands- og utviklingspolitikk. Våre medlemmer, i samarbeid med andre organisasjoner og store internasjonale bevegelser, legger press på ansvarlige beslutningstakere for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Global urettferdighet forsvinner ikke av seg selv, derfor jobber Changemaker med temaer som våpeneksport, klimarettferdighet og kapitalflukt. I over 30 år har vi vært et fellesskap for de som har og vil ha kunnskap om hvordan vi sammen kan løse noen av de største utfordringene verden står overfor. Gjennom kampanjer, aksjoner, debatter og politiske møter bygger vi sterke nettverk og nyttige erfaringer. Changemaker er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen organisasjon med medlemmer mellom 13 og 30 år . Moderorganisasjonen vår er Kirkens Nødhjelp, Norges største bistandsorganisasjon. Les mer om Kirkens Nødhjelp . Klart vi kan forandre verden!

< Tilbake Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Marte Hansen Haugan 12. juli 2023 Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Dette meningsinlegget var originalt publisert i Dagsavisen. Vi står foran en lang og spennende lokalvalgkamp. Over 9.000 plasser i norske kommunestyrer skal velges på nytt til høsten. Min oppfordring til deg, kjære lokalpolitiker, er å løfte frem og kjempe for lokal klimahandling. Det er helt avgjørende om vi skal klare å løse vår tids største utfordring, nemlig klima- og miljøkrisen. Å stoppe klimakrisen uten lokal klimahandling er helt umulig. FNs nye naturavtale, som det ble enighet om for et halvt år siden, slår fast at verden skal verne 30 prosent av all natur innen 2030. Her er din rolle som lokalpolitiker helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Vi ligger også langt bak skjema for å nå målene om utslippskutt som er satt gjennom Paris-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. For å lykkes med dette er vi selvsagt avhengige av en omstilling fra olje og gass til fornybar energi, noe som i stor grad styres fra statlig hold. Men det er også mye du kan gjøre som lokalpolitiker! Har din kommune en egen plan for kutt i klimagassutslipp? Fører din kommune et eget klimaregnskap, i tillegg til et rent økonomisk? Går din kommune foran for å holde fjordene rene? Er det egne ansatte i kommunen som jobber målrettet med klimakutt og naturvern? Når kommuner tenker miljøvennlig og kutter i lokale klimagassutslipp bidrar dere ikke kun til et rent og trivelig lokalmiljø, men dere viser solidaritet og tar ansvar for de menneskene i verden som blir rammet hardest av klimagassutslipp. Klimarettferdighet i praksis er at du, som lokalpolitiker, tenker globalt og handler lokalt. Din rolle som lokalpolitiker er helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Det haster å stoppe klimakrisen. Dette er vår tids største utfordring som vil kunne få fatale konsekvenser for kommende generasjoner. Ditt forslag om å verne den lokale skogen eller omstille den kommunale bilparken til fornybart, vil ha positive ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Kjære lokalpolitiker, din stemme i klimakampen betyr masse! Forrige Neste

Jeg vil varsle! På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan varsle: 1. Varslingsutvalget / kontaktpersoner 2. Varsling og Changemak ers etiske retningslinjer 3. Hva er et vars el? 4. Hva kan du varsle om? 5. Hvem kan varsle? 6. Hvordan kan du v a rsle? 7. Hva bør du få med i vars elet? 8. Hva skjer etter at jeg ha r varslet? Changemaker følger LNU sine retningslinjer for Trygg! Du kan lese mer om Trygg her. Varslingsutvalget Varslingsutvalget Leder Ragnhild Bergli ragnhild@changemaker.no 941 62 154 Daglig leder Daniel Oscar Jensen daniel@changemaker.no 467 49 240 Etiske retningslinjer Changemaker skal være en trygg organisasjon hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. Trygghet er viktig for at alle våre medlemmer skal trives og engasjere seg. Vi har nulltoleranse for diskriminering, overskridende atferd og trakassering. Dersom du opplever noe som føles ubehagelig eller ikke greit, skal du varsle til oss. Ingenting er for lite eller for stort, vi er her for å sikre at du blir ivaretatt av Changemaker. Les Changemakers etiske retningslinjer. Hva er et varsel? Et varsel er å melde ifra om noe som ikke er greit, føles ubehagelig eller handlinger som er ulovlig. Et varsel bidrar til at mistanke om alvorlige forhold kan avdekkes og hindre at hendelsen gjentar seg. Alle varsler vil bli fulgt opp og tatt tak i. Seksuelle overgrep, seksuelt overskridende adferd og seksuell trakassering er ikke lov og bør alltid varsles om. Hva kan du varsle om? Du har alltid mulighet til å varsle - du kan si ifra om det er noe du tenker er veldig alvorlig eller noe du tenker egentlig ikke er så farlig, men likevel ikke helt greit. Ingenting er for lite eller for stort. Har du hørt rykter eller er i tvil? Si ifra slik at vi kan oppklare situasjonen. Det er mye bedre å være på den sikre siden! Hvem kan varsle? Alle med tilknytning til Changemaker kan varsle, hvorav varselet kan innebære noe en har opplevd selv, noe man har blitt fortalt, noe som har skjedd andre eller noe man har sett. Medlemmer i tillitsverv og ansatte har varslingsplikt når de kommer over tvilsomme forhold og må varsle saken videre til varslingsutvalget. Hvordan kan du varsle? Varsling kan skje både skriftlig og muntlig. Du kan skrive en e-post, sende en melding, ringe og fortelle eller be om et personlig møte for å fortelle hva som har skjedd. Meld ifra på den måten du er mest komfortabel med. Et varsel kan innsendes via en ansvarsperson i organisasjonen, et medlem eller direkte til varslingsutvalget. Varsler har retten til å være helt anonym eller utpeke en ansvarsperson som stedfortreder. Alle varslinger, uavhengig av omfang og anonymitet, skal behandles alvorlig. Du kan også varsle 100% anonymt, ved å fylle ut vårt anonyme varslingsskjemaet. Klikk her for å komme til det anonyme varslingsskjemaet. Vi gjør oppmerksom på at det er noe vanskeligere å følge opp anonyme varsler, da vi har begrenset mulighet til å avklare innholdet i varselet og gi deg tilbakemelding på oppfølging. Hva bør du få med i varselet? Et varsel bør inneholde hvem du er, hvilken situasjon du ønsker å melde fra om og hvem som har gjennomført handlingen som meldes inn. Det skal etterstrebes at beskrivelsene av omstendighetene under hendelsen skal være så nøyaktige og utfyllende som mulig. Fortell om det er andre som vet om det som har skjedd, eller kan ha sett det du har opplevd. Du kan også fortelle om du vet om andre som har opplevd det samme. Hva skjer etter jeg har varslet? Informasjonen du gir når du varsler er helt konfidensiell. Varselet blir tatt på alvor og det du melder fra om skal undersøkes ordentlig. kun de som jobber med varselet og de du har fortalt det til selv, vil vite om saken. Når du har fortalt om det som har skjedd er det varslingsutvalget som håndterer varselet videre. De skal fortelle deg når varselet er mottatt, hvem som har ansvar for saken din, og holde deg oppdatert om hva som skjer videre. Hva om du ikke hører noe mer? Ta kontakt med den personen du har meldt fra til og si fra at du gjerne vil ha informasjon om det som skjer. Hva er et varsel? Hva kan du varsle om? Hvem kan varsle? Hvordan kan du varsle? Hva bør du få med i varselet? Hva skjer etter jeg har varslet?

Internasjonal Handel Changemaker jobber med de urettferdige strukturene i det internasjonale handelssystemet som gjør at fattige land forblir fattige og rike land blir rikere. Internasjonal Handel handler om disse temaene: Bedrifters samfunnsansvar Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er det i dag om lag 25 millioner mennesker som blir utsatt for tvangsarbeid. Vi har jobbet for å få på plass en lov som forplikter næringslivsaktører til å ta større menneskerettighetsansvar og 1. juli 2022 fikk Norge en åpenhetslov! For at loven skal virke vil det bli nødvendig med omstillinger i mange bedrifter. Forbrukertilsynet får nå ansvaret for å følge opp og rettlede bedrifter som nå møter nye krav. Selv om det er mangler ved åpenhetsloven, er dette en av de beste som finnes i verden, og vil kunne sette standarden for menneskerettighetslover rundt omkring i verden. Mye av jobben nå er å følge opp at åpenhetsloven blir iverksatt riktig! Handelsavtaler mellom land De siste årene har det vært en økning i såkalte bilaterale handels- og investeringsavtaler. Offentligheten får ofte lite innsikt i forhandlingene av bilaterale avtaler og lite mulighet til å komme med innspill. I tillegg stilles det ofte strenge krav fra rike land som kan føre til at fortjeneste går foran arbeiderrettigheter, menneskerettigheter og miljø. Norge må jobbe for å fremme multilaterale handelsavtaler som ivaretar utviklingslands interesser, i stedet for bilaterale handelsavtaler. Det internasjonale handelssystemet og WTO Dagens handelssystem må bli mer demokratisk og rettferdig for de fattigste landene. Den viktigste arenaen for internasjonale handelsavtaler er verdens handelsorganisasjon (WTO). Allikevel er det flere problemer i WTO som Changemaker er opptatt av. Velstående land og multinasjonale selskaper har for stor makt i forhandlingene om nye avtaler. Norge må være en pådriver for at forhandlinger om nye handelsavtaler blir gjort i åpne rom hvor alle land er representert. Oljefondet Norge utøver stor makt gjennom oljefondet og p rofitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. Vi mener at etikkrådet til oljefondet må kunne gjøre uavhengige vurderinger av de etiske forpliktelsene for å unngå potensielle interessekonflikter. Det må bevilges økte ressurser til det etiske arbeidet. Vil du bli med i Utvalget for Internasjonal Handel? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Politiske Prinsipper Vedtatt av Årssamlingen 2024 Innledning Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende strukturene som opprettholder urettferdighet og fattigdom i verden. Changemakers politiske prinsipper bygger på formålsparagrafen, og er det Changemaker mener må legges til grunn for å oppnå en rettferdig verden. Fokuset ligger på problemene som skapes og opprettholdes av land i det globale nord og vestlige institusjoner, men som rammer fattige mennesker og land. Verden mangler ikke ressursene, men ressursene er urettferdig fordelt. Vår forståelse av urettferdighet formes av hvordan den fremstilles i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker og land som er rammet av urettferdighet fremstilles som hjelpeløse objekter. Fattigdom blir opprettholdt av, og har i stor grad blitt skapt gjennom mennesker og menneskelige strukturer. Derfor er det også mennesker som kan gjøre noe med problemet. Changemaker vil gi ungdom handlingsalternativ og inspirere til handling, slik at vi sammen kan fjerne de grunnleggende årsakene til global urettferdighet. De påfølgende kapitlene legger frem prinsippene Changemaker mener bør legges til grunn innenfor hver av de 6 overordnede temaene vi jobber med. Her følger overordnede prinsipper vi mener bør legges til grunn generelt i utviklingspolitikken: Changemaker mener at: Alle institusjoner og individer har et ansvar for å opptre på en måte som fremmer menneskerettighetene og en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. For å bekjempe urettferdighet, krig, fattigdom, ulikhet, og miljøødeleggelser må vi forandre de grunnleggende samfunnsstrukturene som forårsaker, og opprettholder disse problemene. Dette må gjøres gjennom politiske vedtak i demokratiske institusjoner. For å sikre en rettferdig verdensorden må de mektigste landenes makt begrenses gjennom internasjonalt bindende avtaler som sikrer fred og respekt for menneskerettighetene. Multilaterale fora er foretrukket så lenge det er hensiktsmessig, men regionale samarbeid i mindre, pluri- eller bilaterale fora, kan være gode alternativer der dette kan være et mer gunstig verktøy for global rettferdighet. I forhandlinger for internasjonale avtaler må sivilsamfunn, barn og unge, urfolk, kvinner og andre marginaliserte grupper ha mulighet til å delta og uttale seg. Internasjonale avtaler kan ikke gå på bekostning av lav- og mellominntektslands demokratiske systemer og selvråderett, med unntak av for å forhindre grove brudd mot menneskerettighetene eller humanitærretten. Vi må sette global rettferdighet og planeten over profitt. Fond som staten Norge forvalter, eller støtter med penger, må ha en etisk profil som tar sterkt hensyn til menneskerettighetene, og andre sosiale og miljømessige hensyn. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn, kjønnsuttrykk, legning, etnisitet, funksjon, alder og religion. Vi skal jobbe aktivt for at øvrige marginaliserte grupper og urfolk skal være fri for alle former for diskriminering. Bistand er et verktøy for å utjevne de globale forskjellene. Det globale nord har et historisk ansvar i å bidra til dette. Bistand bør være lokalt forankret for å sikre et godt, likestilt samarbeid. Fred Krig og konflikt er et av de største hindrene for rettferdighet og utvikling. Fred er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Dette gir store privilegier til de landene i verden som kan sikre sin egen fred gjennom militær makt. Som medlem av NATO er Norge en av disse landene. Norge, og andre land med militærmakt, må ta ansvar ved å sikre at vi tar beslutninger som fremmer fred og sikkerhet globalt. Changemaker mener at: Fred innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene, ikke bare fravær av krig. Det bør investeres mye mindre i militæret og våpenindustrien globalt. Disse pengene bør i stedet bli brukt til å finansiere tiltak for beskyttelse av sivile og bærekraftig samfunnsutvikling. Arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter skal i all hovedsak skal skje gjennom sivile og politiske virkemidler. Det internasjonale politiske arbeidet for dialog og konfliktløsning samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter endt krig må styrkes. Ingen skal eksportere krigsmateriell til autoritære regimer eller stater som begår krigsforbrytelser eller grove menneskerettighetsbrudd. Alle mulige politiske virkemidler bør tas i bruk for å sikre at norske våpen, inkludert komponenter, teknologi og ammunisjon, ikke havner i slike land. Utviklingen av- og handel med krigsmateriell må underlegges mye strengere regler gjennom folkeretten, og det norske regelverket må utvikles slik at handelen foregår med størst mulig åpenhet Alle mulige diplomatiske og økonomiske virkemidler må tas i bruk for å motarbeide utviklingen og bruken av våpen som strider mot grunnleggende humanitære prinsipper, herunder atomvåpen og autonome våpen. Det må innføres diplomatiske og økonomiske sanksjoner mot land som ulovlig okkuperer andre områder. Norge må være en aktiv pådriver for frigjøringen av disse områdene. FN, folkeretten og det multilaterale systemet bør være de viktigste institusjonene for å hindre krig og konflikt. Norge må legge det utenrikspolitiske fokuset her, for å styrke, demokratisere og forbedre de globale institusjonene. Norge skal ha en human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk. Norge må stoppe deporteringen av flyktninger til krig- og konfliktområder. Kvinner, barn og unge og marginaliserte grupper rammes hardest av krig, konflikt og politisk uro. Vi skal jobbe aktivt for å sørge for økt beskyttelse av gruppene i konfliktsituasjoner, samt styrke deres deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale freds- og sikkerhetsprosesser. Gjeld Å låne penger er et viktig virkemiddel for å finansiere utvikling i lav-og mellominntektsland, likevel bruker mange av disse landene store deler av statsbudsjettet på å betale ned tidligere lån. Det gjør at gjeld er en av de ledende årsakene til at ulikheten mellom rike og fattige land opprettholdes. På grunn av store gjeldsbyrder sliter flere land med å betale for nødvendige velferdstjenester og å bygge opp landet sitt. Dette kan få katastrofale følger når et land møter en krise, slik som koronapandemien eller klimaendringene. Gjeldens opphav er ofte et resultat av illegitime eller uansvarlige lån, enten det gjelder misbruk av lånemidler av et regime eller en kreditor som har lånt ut penger til et land som ikke evner å betale tilbake. Derfor må vi få på plass gode systemer for å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Changemaker mener at: Både långivere og låntakere må opptre på en ansvarlig og transparent måte ved utstedelse av nye lån. Disse lånene må ikke bidra til ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Illegitim gjeld som ikke har kommet sivilbefolkningen til gode må slettes. Vi må ha permanente, åpne og rettferdige systemer for å løse gjeldskriser når de oppstår. Ved utstedelse av nye lån og gjeldslette må kondisjonaliteter ikke brukes. Finansiering av klimatiltak i de mest sårbare utviklingslandene må ikke bli gitt som lån. Investeringer i lav- og mellominntektsland kan ikke gjennomføres slik at det fører til økte gjeldsbyrder for stater som allerede er i en utfordrende økonomisk situasjon. Global helse Alle mennesker har rett til å oppnå en så god helse som mulig. Ulikhet i tilgang til å oppfylle denne retten er en grunnleggende årsak til urettferdighet og fattigdom i verden. Globale helseutfordringer er sammensatt og krever en helhetlig tilnærming og endring av dagens systemer. Dette innebærer å jobbe mot en grunnleggende rett og tilgang til medisiner, helsetjenester, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Samtidig må vi se helheten av mennesket og likestille psykisk og fysisk helse, samt mangfoldigheten av kropp og funksjon. Dagens situasjon oppfyller ikke alle menneskers rett til god helsehjelp. Tilgangen til helsehjelp er prioritert for de rike. Neglisjerte tropesykdommer er ikke et like lønnsomt satsingsområde for legemiddelindustrien, og blir på denne måten bortprioritert til fordel for økt profitt. På samme måte hindrer patentrettigheter tilgang på medisin og vaksiner for flere utviklingsland, og setter profitt i første rekke. Denne holdningen til helsehjelp er med på å hindre utvikling og opprettholde en skjev maktbalanse i verden. Changemaker mener at: Alle mennesker skal få oppfylt sin rett til høyest oppnåelig helse uavhengig av sosialt eller biologisk kjønn, alder, seksuell orientering, etnisitet, kultur, religion, funksjonsnedsettelse eller økonomi. Psykisk helse må integreres i alt helsearbeid og bistand. Rike land må styrke sin innsats til å styrke helsetjenester i lav- og mellominntektsland. Helseteknologi, vaksiner og medisiner samt forskning på vaksiner og medisiner skal være tilgjengelig for alle og ikke bare for selvinteresserte aktørers profitt. Rent vann skal være en allmenn tilgjengelig ressurs og ikke en handelsvare. Alle skal ha tilgang til trygge sanitærforhold. Alle skal få oppfylt sine reproduktive og seksuelle rettigheter, som tilgang til abort, hjelp til familieplanlegging og seksualundervisning. Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold til enhver tid, samt bruken av dette som et virkemiddel under krig, konflikt og humanitære kriser. Det skal legges internasjonalt press på stater som ikke gjør nok for å beskytte marginaliserte mennesker fra (kjønnsbasert) vold. Vi må spesielt synliggjøre de mest sårbare menneskegruppene i kampen mot kjønnsbasert vold. Handel Vi i Changemaker ønsker en handelspolitikk som er tuftet på menneskerettighetene. Handel kan være et viktig virkemiddel for å gi mennesker i det globale sør muligheten til å komme seg ut av fattigdom. Samtidig anerkjenner vi at dagens internasjonale handelspolitikk skaper og opprettholder ulikhet, og ikke inkluderer Det globale sør i tilstrekkelig grad. Gjennom lite transparente forhandlinger blir fattige land tvunget med på avtaler som ikke gagner dem. Verdens ressurser blir således ikke fordelt likt, og profitt er stort sett det viktigste hensynet. Dette skaper stor urettferdighet. Changemaker ønsker at handel skal brukes som et aktivt verktøy for å jevne ut ulikheter og sikre at fattige land tar like stor del i gevinst som i bærekraftig produksjon. Changemaker mener at: Nye handelsavtaler skal i alle tilfeller skal fremforhandles i fora hvor alle parter er likestilte, ikke bare på papiret, men også i praksis og hvor lav- og mellominntektsland har en sterkere rolle enn i dag. Disse foraene må være åpne for offentligheten og gi gode muligheter for at interessenter kan gi innspill, særlig sivilsamfunn og utsatte grupper i lav- og mellominntektsland. Helst bør de fremforhandles i multilaterale fora. Et rettferdig handelssystem må ta hensyn til, og fremme, FN-pakten, FNs menneskerettighetskonvensjoner, arbeiderrettigheter og andre folkerettslige, etiske rammeverk. Handelsavtaler skal i minst mulig grad undergrave lav- og mellominntektslands politiske handlingsrom og demokratiske systemer. Lav- og mellominntektsland må kunne bruke økonomiske virkemidler for å bygge opp en levedyktig industri. Lav- og mellominntektsland må få bedre markedstilgang i høyinntektsland, særlig når det gjelder landbruksvarer. Produksjonsdrivende subsidier må erstattes med virkemidler som fremmer bærekraftig ressursbruk. Alle subsidier som fører til dumping (d.v.s. å eksportere varer til kunstig lave priser) i lav- og mellominntektsland må forbys. Investeringer bør ikke inngås under betydelig maktubalanse mellom partene, slik at det ikke fører til uforholdsmessig fordeler og risiko for utnyttelse. Det internasjonale patentsystemet skal ikke være et unødvendig stort hinder for kunnskapsoverføring til og utvikling i lav- og mellominntektsland. Det må også sikre at urfolk som sitter på tradisjonell kunnskap får deler av overskuddet når deres kunnskap blir brukt kommersielt. Bedrifter må forplikte seg til etisk og bærekraftig forretningsskikk, samt ha klare rutiner for opprettholdelse av menneskeverd - og rettigheter, i alle ledd i verdikjeden. Sertifiserings- og merkeordninger er et viktig handlingsalternativ som kan bidra til at fattige arbeideres vilkår forbedres. Kapitalflukt Dagens skattesystem er bygd på prinsipper som ikke er tilpasset et moderne samfunn. Aggressiv skatteplanlegging fører med seg store tap i skatteinntekter globalt, noe som videre bidrar til økt ulikhet og hindrer utvikling. Dette er penger som skulle gått til utdanning, helse, infrastruktur og klimatiltak. Gjennom ulovlig kapitalflukt unndrar enkeltpersoner eller bedrifter å betale skatt, typisk ved å skjule verdier i skatteparadiser. Slike skatteparadiser tilbyr utenlandske aktører lav eller ingen skatt, og ofte anonymitet. I tillegg er prosessen med selskapsregistrering fleksibel. Kapitalflukt er et stadig økende problem, og går hardest ut over de fattigste landene i verden. Det vil kreve både nasjonal og internasjonal handling for å kunne hindre kapitalflukt. Changemaker mener at: Den ulovlige kapitalflukten må bekjempes både ved nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Finansiell åpenhet om virksomhet i utlandet, samt deling av informasjon mellom de involverte statene, er nødvendig for å hindre ulovlig kapitalflukt. For å løse problemene knyttet til ulovlig kapitalflukt trenger vi en ny, enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskaper. Skatt skal betales der hvor verdiskapningen skjer. Advokater og andre skatterådgivere som tilrettelegger for ulovlig kapitalflukt må kunne holdes ansvarlig for dette. Ansvaret for revisjonsregler må underlegges nøytrale organer som også ivaretar interessene til lav- og mellominntektsland. All bruk av skatteparadiser er med på å opprettholde systemet hvor ulovlig kapitalflukt er mulig, og må derfor forhindres. Klima og miljø Changemaker ser både klimakrisa og naturkrisa som globale rettferdighetsproblemer, der ansvar og konsekvenser er svært skjevt fordelt. Rike land som Norge står for mesteparten av klimagassutslippene. Likevel er det mennesker i lav- og mellominntektsland som rammes hardest av klimaendringene. Det er store maktforskjeller mellom rike og fattige land og grupper i den globale klimakampen. Dette kommer tydelig frem på FNs klimaforhandlinger, der rike land ikke tar nok ansvar for den krisa de sterkt har bidratt til å skape. Vi ser tydelige spor fra kolonitida, når urfolk igjen opplever å bli frastjålet land og områder, bli utnyttet og tilsidesatt, denne gang i det grønne skiftet. Samtidig opplever verden en naturkrise, som har sterk kobling til klimakrisa. Naturen bidrar med opprettholdelse av matsikkerhet, klimatilpasning, bekjempelse av klimaendringer og lokale økosystemtjenester. Rike land sitt overforbruk har medført store ødeleggelser og tap av naturarealer. Med kursen vi har nå, er menneskenes livsgrunnlag truet. Kampen for global rettferdighet inkluderer derfor vern og restaurering av natur og biologisk mangfold. En vanlig fremstilling er at klimaendringene kan løses med teknologi og grønn energi alene. Dette vil bare reprodusere eksisterende maktforskjeller og ulikheter. Changemakers tilnærming er å fokusere på klimarettferdighet, slik at verden skal bli mer rettferdig og at maktbalansen utjevnes gjennom det globale grønne skiftet. Changemaker mener at: Klimarettferdighet og den beste tilgjengelige vitenskapen må ligge til grunn for all klimapolitikk. Klimatiltak må alltid sees i sammenheng med og ta hensyn til natur, bærekraft, menneskerettigheter og urfolks rettigheter og deltakelse. Utslippskutt må skje i et slikt tempo og på en skala som gjør at vi oppnår internasjonalt anerkjente klimamål. Det må ikke åpnes for ny olje- og gassvirksomhet, og den eksisterende virksomheten må avvikles snarest med en rettferdig nedtrappingsplan. Alle land må bidra i henhold til sitt historiske ansvar og økonomiske kapasitet i den globale klimakampen. Rike land må bidra betraktelig med klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade i lav- og mellominntektsland. Klimafinansiering må komme i tillegg til tradisjonell bistand, og ikke gis som lån. Underrepresenterte grupper må sikres meningsfull deltakelse på klima-, miljø-, og naturkonferanser. Norske investeringer må være grønne og bærekraftige. Klimafordrevne har rett på anerkjennelse og internasjonal beskyttelse på lik linje som flyktninger. Klimaendringene må sees i sammenheng med likestillingsperspektivet. Småskalajordbruk og ulike yrkesgrupper der kvinner er overrepresentert, som blir særlig berørt av klimaendringer, bør tas hensyn til ved utforming av klimatiltak. Naturen har egenverdi, og må vernes om der den er truet og restaureres der den er forringet eller ødelagt. Rike land må senke sitt ressursforbruk, og bidra med finansiering til bærekraftig utvikling, naturvern og -restaurering i lav- og mellominntektsland. Norge må kutte i territorielle utslipp. Norge må unngå å bruke det europeiske kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra å kutte territorielle utslipp. Teknologi som kan redusere klimagassutslipp kan være en del av løsningen ved siden av utslippskutt. Det er likevel viktig at slik teknologi ikke blir tatt i bruk på bekostning av å prioritere utslippskutt. Vindkraft, både på land og til havs, er viktig i overgangen fra fossile brensler til fornybar energi. Utbyggingen må skje med respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter, og følges nøye opp med skånsomme konsekvensutredninger slik at anleggene ikke har uakseptable ødeleggelser av naturen.

< Tilbake Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Bilde: Nyvalgt ledergruppe fra venstre; 2. nestleder Nilofar Nori, leder Marte Hansen Haugan, 1. nestleder Thea Emilie Maubach-Vindenes 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Hansen Haugan kommer fra Kristansund, og har den siste perioden vært 1. nestleder i Changemaker. Tidligere har hun også vært lokallagsleder for Changemaker i Kristiansund og vært sentralstyrmedlem. Jeg er veldig takknemlig for tilliten. I en tid med krig, konflikt, klima- og naturkatastrofer og mange andre store kriser, er det utrolig viktig at det finnes et sted for unge å engasjere seg og påvirke saker som har store konsekvenser både for fremtiden og den verden vi lever i i dag, sier Marte. Changemaker er best på å se sammenhengen mellom de store strukturene i verden, og samtidig formidle og engasjere unge til å drive med reell politisk påvirkning. Derfor er jeg ufattelig stolt over å bli valgt som leder av en organisasjon som løfter viktige saker på den politiske dagsorden. Changemaker velger hvert år en stor, nasjonal kampanje som omhandler et nytt tema. Årssamlingen vedtok at årets kampanje skal handle om kvinner, fred og sikkerhet. Seksuell vold blir brukt systematisk som virkemiddel i krig og konflikt, særlig kvinner blir utsatt for disse forferdelige overgrepene. I en verden preget av økende konflikt og urolighet er det på tide å rette søkelyset på dette problemet. Vi vil være en tydelig stemme for kvinner som utsettes for seksuell vold i krig og konflikt, når de ikke har mulighet til å heve stemmen selv, sier Marte og fortsetter: Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold under krig, konflikt og under humanitære kriser. Derfor er jeg veldig stolt av at Changemaker har valgt å rette søkelyset på denne alvorlige problematikken gjennom det kommende året. Thea Emilie Maubach-Vindenes ble valgt som 1. nestleder og Nilofar Nori som 2. nestleder. Forrige Neste

< Tilbake Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! 10. nov. 2023 Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Bilde: Scottgunn Ferdig mail ligger HER. Kjære stortingsrepresentant, Jeg kontakter deg fordi det haster at Norge anerkjenner Palestina som stat. I 30 år har Norge jobbet for en fredsavtale mellom Israel og Palestina, men dessverre har situasjonen kun blitt verre. Det er nå over 11 000 døde på Gaza og av disse er over 4000 barn. FN sin generalsekretær kaller Gaza for en gravplass for barn: 160 barn dør hver dag, et barn dør hvert 10 minutt. Tallene øker mens du leser dette. De har ikke lenger tilgang på mat, vann, bensin eller medisiner. Vi trenger reelle fredsforhandlinger, og dette starter med å anerkjenne Palestina som stat. For å finne en løsning på konflikten er vi helt avhengige av at Israel og Palestina stiller som likest mulig forhandlingsparter: Kun dette er løsningen til en varig fredsløsning. Vi er avhengig av bredest mulig anerkjennelse av Palestina som stat for å jevne ut maktforholdet mellom forhandlingspartnerne og få en slutt på denne konflikten. 138 land anerkjenner allerede Palestina, og Sverige ble med i rekken i 2014. Her må Norge også følge etter. Norsk politikk har en viktig signaleffekt, vi kan ikke undervurdere vår rolle i denne konflikten. Mens stortingsrepresentantene stemmer over denne saken, er vi vitne til en forferdelig humanitær krise og utallige brudd på folkeretten. Vi er helt avhengige av å jobbe for en ordentlig fredsavtale, og dette arbeidet starter med å anerkjenne Palestina som stat. Takk. Vennlig hilsen, Ditt navn. Forslag til mottakere: (du kan legge til flere i bcc) Arbeiderpartiet rigmor.aasrud@stortinget.no , Asmund.Aukrust@stortinget.no , lene.vagslid@stortinget.no , kari.henriksen@stortinget.no , frode.jacobsen@stortinget.no , per.vidar.kjolmoen@stortinget.no , Eigil.Knutsen@stortinget.no , tuva.moflag@stortinget.no , marianne.sivertsen.ness@stortinget.no , nils.kristen.sandtroen@stortinget.no , Torstein.Solberg@stortinget.no , trine.lise.sundnes@stortinget.no , Elise.Waagen@stortinget.no , maria.aasen-svensrud@stortinget.no , lise.christoffersen@stortinget.no , rune.stostad@stortinget.no , jorodd.asphjell@stortinget.no , ase.kristin.ask.bakke@stortinget.no , jone.blikra@stortinget.no , nils-ole.foshaug@stortinget.no , Masud.Gharahkhani@stortinget.no , kamzy.gunaratnam@stortinget.no , eva-kristin.hansen@stortinget.no , odd.harald.hovland@stortinget.no , anniken.huitfeldt@stortinget.no , Mani.Hussaini@stortinget.no , may.britt.lagesen@stortinget.no , stein-erik.lauvas@stortinget.no , kirsti.leirtro@stortinget.no , tove.elise.madland@stortinget.no , oystein.mathisen@stortinget.no , linda.monsen.merkesdal@stortinget.no , sverre.myrli@stortinget.no , tellef.inge.morland@stortinget.no , mona.nilsen.ap@stortinget.no , marte.mjos.persen@stortinget.no , even.amandus.roed@stortinget.no , lise.selnes@stortinget.no , Runar.Sjastad@stortinget.no , bjornar.selnes.skjeran@stortinget.no , siri.gasemyr.staalesen@stortinget.no , terje.sorvik@stortinget.no , hadia.tajik@stortinget.no , anette.trettebergstuen@stortinget.no , truls.vasvik@stortinget.no , torbjorn.vereide@stortinget.no , solveig.vitanza@stortinget.no KRF Olaug.Bollestad@stortinget.no , dag-inge.ulstein@stortinget.no , kjell.ropstad@stortinget.no Senterpartiet Marit.Arnstad@stortinget.no , gro-anita.mykjaland@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , sigbjorn.gjelsvik@stortinget.no , ole.andre.myhrvold@stortinget.no , Willfred.Nordlund@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , Else-Marie.Rodby@stortinget.no , Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no , kathrine.kleveland@stortinget.no , ivar.b.prestbakmo@stortinget.no , anja.ninasdotter.abusland@stortinget.no , nils.t.bjorke@stortinget.no , tor.inge.eidesen@stortinget.no , bengt.fasteraune@stortinget.no , kjerstin.woyen.funderud@stortinget.no , margrethe.haarr@stortinget.no , geir.adelsten.iversen@stortinget.no , jenny.klinge@stortinget.no , lisa.marie.ness.klungland@stortinget.no , Geir-Inge.Lien@stortinget.no , per.lundteigen@stortinget.no , ola.borten.moe@stortinget.no , siv.mossleth@stortinget.no , hans.inge.myrvold@stortinget.no , aslaug.sem-jacobsen@stortinget.no , marit.knutsdatter.strand@stortinget.no , per.olav.tyldum@stortinget.no Pasientfokus irene.ojala@stortinget.no Høyre erna.solberg@stortinget.no , trond.helleland@stortinget.no , jan-tore.sanner@stortinget.no , margret.hagerup@stortinget.no , Heidi.Lunde@stortinget.no , mari.holm.lonseth@stortinget.no , Henrik.Asheim@stortinget.no , nikolai.astrup@stortinget.no , tina.bru@stortinget.no , Sandra.Bruflot@stortinget.no , erlend.svardal.boe@stortinget.no , harek.elvenes@stortinget.no , liv.kari.eskeland@stortinget.no , mahmoud.farahmand@stortinget.no , Ingunn.Foss@stortinget.no , Peter.Christian.Frolich@stortinget.no , olve.grotle@stortinget.no , svein.harberg@stortinget.no , linda.helleland@stortinget.no , kari-anne.jonnes@stortinget.no , mudassar.kapur@stortinget.no , turid.kristensen@stortinget.no , erlend.larsen@stortinget.no , anne.kristine.linnestad@stortinget.no , Anna.Molberg@stortinget.no , Helge.Orten@stortinget.no , tage.pettersen@stortinget.no , ingjerd.schou@stortinget.no , Sveinung.Stensland@stortinget.no , aleksander.stokkebo@stortinget.no , ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no , bard.ludvig.thorheim@stortinget.no , Ove.Trellevik@stortinget.no , Tone-Wilhelmsen.Troen@stortinget.no , Mathilde.Tybring-Gjedde@stortinget.no , lene.westgaard-halle@stortinget.no FRP sylvi.listhaug@stortinget.no , Hans-Andreas.Limi@stortinget.no , bard.hoksrud@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , silje.hjemdal@stortinget.no , morten.stordalen@stortinget.no , morten.wold@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , himanshu.gulati@stortinget.no , erlend.wiborg@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , frank.edvard.sve@stortinget.no , Roy.Steffensen@stortinget.no , per-willy.amundsen@stortinget.no , Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no , carl.i.hagen@stortinget.no , Tor-Andre.Johnsen@stortinget.no , marius.arion.nilsen@stortinget.no , helge-andre.njastad@stortinget.no , Dagfinn-Henrik.Olsen@stortinget.no , gisle.meininger.saudland@stortinget.no , christian.tybring-gjedde@stortinget.no Forrige Neste

< Tilbake Bli med i Changemaker I Changemaker jobber vi politisk og kreativt for å løse årsakene til global urettferdighet og vi trenger fler på laget for å få enda mer gjennomslag. I 2023 har vi fått utrettet masse, men det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre i 2024. Vi trenger deg og din støtte. Kunne du tenke deg å engasjere deg eller støtte arbeidet vårt ved å bli medlem? Les mer om oss i Changemaker nederst på siden. Bli medlem! Hvis du vil ha den veldig korte versjonen; Her blir du medlem . Det koster 50 kroner i året og hjelper oss med å gjøre verden mer rettferdig. Hvis du vil vite litt mer, her er noen gode grunner til å bli medlem - og kort oppsummert hva det innebærer: Våre medlemmer, i samarbeid med andre organisasjoner og store internasjonale bevegelser, legger press på ansvarlige beslutningstakere for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Du trenger ikke gjøre noe som medlem. Du kan engasjere deg så mye eller lite du vil, men du kan lese mer om å engasjere deg under. Det er veldig lærerrikt og gøy. Medlemskap koster bare 50 kroner i året, men du støtter både vårt arbeid ved å vise at vi er flere som kjemper samme sak. Dette gjør at politikerne hører enda mer på oss. Vi håper du vil bli med: Bli medlem via denne lenken. Støtten du gir hjelper oss å bli sterkere og fremme politikken vår. Tusen, tusen takk for at du velger å bli medlem! 2. Engasjer deg! Interessert i å engasjere deg? Så bra! Vi har masse bra folk - men vi vil gjerne ha fler! Du trenger ikke kunne noe, du trenger kun være interessert i å lære mer om internasjonal politikk og solidaritetsarbeid. Å være engasjert er en god måte å lære mer om politiske temaer eller aktivisme på, bli med på reiser, seminarer eller møter med politikere, og bli kjent med flere engasjerte folk. Vi samarbeider ofte med flere organisasjoner for å få gjennomslag. Det er veldig lærerrikt og spennende, og gir deg mange gode verktøy for videre i livet. Du kan engasjere deg i: Lokalgruppe: Bli med i en lokalgruppe der du bor! Lokalgrupper arrangerer ofte ting lokalt, slik som aksjoner eller panelsamtaler. Politisk utvalg: Politiske utvalg spesialiserer seg på ulike politiske områder, slik som klima eller fred/konflikt, og arrangerer aksjoner, kampanjer eller debatter på det politiske området. Det er også mange andre muligheter - slik som å sitte i sentralstyret, eller være med på aksjoner, demonstrasjoner eller arrangementer! Skriv litt om hva du kan tenke deg å få ut av det, så kan vi finne noe som passer til deg. Ta kontakt med oss! Send oss en DM ( @changemakernor ), fyll ut skjema under, eller send en epost på post@changemaker.no , så finner vi noe som kan passe for deg. Det holder å skrive "hei, jeg vil engasjere meg" - så tar vi det derifra! Hvem er Changemaker? Changemaker ble starta opp i 1992 og er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen organisasjon. Changemaker er en organisasjon for oss mellom 13 og 30 år som jobber for en sterk og mer solidarisk utviklingspolitikk. Halvparten av verdens befolkning er under 30 år, og vi vet at det er nettopp sterke, unge stemmer som kan forandre verden. Moderorganisasjonen vår er Kirkens Nødhjelp, Norges største bistandsorganisasjon. Hvorfor finnes Changemaker? Det er stadig økende forskjeller mellom verdens rikeste og fattigste, men over hele verden finnes det mennesker som kan og vil endre dette. I Changemaker kjemper vi for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi mener at norsk politikk har globale konsekvenser - derfor har Norge et ansvar. Gjennom å påvirke norsk politikk kan vi få en mer rettferdig og bærekraftig klima, utenriks- og bistandspolitikk. Gjennom kampanjer, aksjoner, debatter og politiske møter bygger vi sterke nettverk og nyttige erfaringer. For å løse de globale utfordringene og strukturelle problemene i verden, er det helt nødvendig å se dem i sammenheng. Derfor jobber vi bredt, kreativt og engasjerende med politisk påvirkning! Klart vi kan forandre verden. Bli med i Changemaker. Forrige Neste

< Tilbake Klimaforskningens siste nødskrik Bilde: Changemaker, Mitzi Larssen Av: Felles leserinnlegg, se nederst i saken 20. mars 2023 Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Kronikken var på trykk hos NRK . I dag kommer FNs klimapanel med sin sjette synteserapport. Rapporten har som formål å kartlegge klodens tilstand og er den mest omfattende noensinne. Dagens rapport oppsummerer all tilgjengelig klimaforskning og kommer med en rekke tiltak som må gjennomføres for å overholde Parisavtalen. En samlet ung klima- og miljøbevegelse er svært bekymret over at politikerne ignorerer vitenskapelig konsensus som konkluderer at vi må slutte å lete etter mer fossile brensler. Ungdommen betaler prisen Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje, og vi krever at Norges politikere tar vitenskapen på alvor. Forrige synteserapport kom i 2014, den neste kommer på 2030-tallet. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. FNs klimapanel, FNs naturpanel, det internasjonale energibyrået (IEA) og en rekke andre forskningsinstitutt fastslår entydig: Verden har funnet mer fossile brensler enn vi kan forbrenne for å nå våre klimamål. Hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Å lete etter mer fossilt er derfor økologisk og økonomisk galskap, for å sitere FNs generalsekretær. Nye fossile investeringer vil gi penger i statskassa på kort sikt og milliarder til aksjeeiere, men prisen vi unge må betale i framtiden vil være så enormt mye større. Vi vet at klimaendringene rammer de unge i det globale sør særlig urettferdig. Til tross for at det er rike land i det globale nord som har bidratt mest med klimagassutslipp, er det mennesker i det globale sør som opplever de største konsekvensene. Dette er grunnleggende urettferdig. Grønnvasking av norsk oljeproduksjon I Norge virker regjeringen mer opptatt av å finne unnskyldninger og grønnvaske olje og gass for å forlenge produksjon av fossil energi, enn å reagere på FNs varsellamper. Vi er verdens syvende største eksportør av olje og gass og Europas mest aggressive oljeleter. Derfor har Norge et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen vi så sårt trenger. Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje. Vi må flytte debatten bort fra myter som at norsk olje er verdens reneste, at videre oljeleting er forenlig med 1,5-gradersmålet og unngå farlige blindveier som karbonfangst- og lagring og elektrifisering av sokkelen som legitimerer økt produksjon av olje og gass. Ingen i klimabevegelsen sier vi skal stanse all oljeproduksjon over natta, men hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Vi har kommet til et punkt der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Omstillingen må starte nå, og leter vi etter mer fossil energi, vil omstillingen gå enda saktere og en vanvittig kuttbyrde overlates til framtidige generasjoner. Framtiden vi vil ha Vi har kommet til et punkt i klima- og naturkrisen der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Dagens økonomiske system har vist tydelig at hensyn til miljø og mennesker ikke prioriteres. Vi forbruker jordklodens ressurser i et omfang som både forårsaker skade i dag og begrenser fremtidige generasjoners muligheter til å leve gode og trygge liv. I praksis betyr det at vi må endre de grunnleggende premissene og målene for vår politikk og økonomi. Norge har et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen. Skal vi få en trygg framtid krever det at vi går til roten av problemet - fossil energi. Vi vil se at Norge blir en internasjonal pådriver for å stanse oljeleting, frigjør arbeidskraft og penger til det grønne skiftet og gir oss unge håp. Vi trenger en framtid der mennesker og miljø settes foran profitt, der solidaritet på tvers av landegrenser og klimarettferdighet er grunnleggende verdier. En framtid der vi reparerer, gjenbruker og deler ting på automatikk, sparer når vi kan og setter relasjonene til hverandre og naturen over jaget mot materiell overflod. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. Dette er ikke idealisme. Det er å sikre trygge jobber og et trygt sted å bo, for oss og de som kommer etter. Det er framtiden vi kan skape sammen hvis vi hever stemmen og krever den politiske kursendringen forskerne etterlyser. Hvis kursen ikke endres, svikter politikerne i sin viktigste oppgave: å ivareta vår framtid. Det er utilgivelig. Velg vår framtid - stans all oljeleting nå! Kronikken er signert av: Elise Åsnes, leder i Spire Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker Benedicte Steinbakk, KFUK-KFUM Global Laura Seeger, nestleder, Framtiden i våre hender Oslo studentlag Jonas Kittelsen, Extinction Rebellion Ung Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom Forrige Neste

Politiske utvalg Changemakers politiske utvalg jobber med politikk- o g kampanjeutvikling gjennom hele året. Ledergruppe og kontoret Sentralstyret Lokalgrupper Politiske utvalg Andre kontaktpersoner More Utvalg: Gjeld & Kapitalflukt / PUGK Leder: Marikka Udnæs Elsbak marikka@changemaker.no gjeld@changemaker.no Utvalg: Fred / PUFF Leder: Balder Wilhelm Bredal balder@changemaker.no fred@changemaker.no Utvalg: Internasjonal Handel / PUIH Leder: Mina Fjeldheim mina@changemaker.no handel@changemaker.no Utvalg: Global Helse / PUGH Kontaktperson: Marie Vistnes Hektner marie@changemaker.no globalhelse@changemaker.no Utvalg: Klima & Miljø / PUKM Leder: Marie Fladberg mariefladb@gmail.com klima@changemaker.no

Bli medlem i Changemaker! Som medlem i Changemaker står du sammen med mange andre ungdommer i kampen for en mer rettferdig verden. Du støtter arbeidet vårt, og gjør oss mer slagkraftige! Vi har kanskje ikke masse penger, men vi har sjukt masse bra folk! Les om vilkårene for å bli medlem. Hvordan bli med å forandre verden? Følg linken under eller Vipps 50 kr til 242601. Husk å legge ved telefonnummer, adresse og fødselsdato i meldingsfeltet! BLI MEDLEM Pssst. Å være medlem koster bare 50 kroner i året! Visste du at? 842 millioner mennesker sulter, men det produseres mer enn nok mat til alle? Norge er en av verdens største våpeneksportører, og vi selger våpen til autoritære regimer som bruker våpnene til å undertrykke sivilbefolkningen? Oljefondet vårt er investert i selskaper som hogger regnskog, forgifter grunnvann og nekter fattige mennesker tilgang til medisiner? Hva vil det si å være medlem? Som medlem i Changemaker står du sammen med mange andre ungdommer i kampen for en mer rettferdig verden og jo flere medlemmer vi har, jo mer slagskraft har vi. Våre medlemmer betaler en årlig medlemskontigent på 50 kroner, og deretter er det opp til deg hva du vil gjøre og hvor aktiv du vil være i Changemaker! Kjekt å vite! For å være medlem må du være mellom 13 og 30 år. Er du under 15 år, må du ha foresattes underskrift. Du må laste ned skjemaet under eller få et brev i posten med et ferdig frankert skjema som du må fylle ut med foresattes underskrift og sende tilbake til oss for at medlemskapet ditt skal være gyldig. Som medlem får du; Velkomstpakke 2 utgaver av Changemakermagasinet i året Et stort nettverk av andre ungdommer som ønsker å forandre verden Mulighet til å bli med på Changemakers sommer- og vinterleir Mulighet til å være med i en lokal- eller studentgruppe Under 15 år? Husk å laste ned samtykkeskjema