Søkeresultater

For presse Pressekontakter: Leder Marte Hansen Haugan marte@changemaker.no 405 16 973 Kommunikasjonsrådgiver Anneli Lindahl anneli@changemaker.no 415 70 827 Pressebilder Marte Hansen Haugan Leder i Changemaker Marte Hansen Haugan Leder i Changemaker Marte Hansen Haugan Leder i Changemaker Marte Hansen Haugan Leder i Changemaker Anette Paulsberg 1. nestleder i Changemaker Anette Paulsberg 1. nestleder i Changemaker Anette Paulsberg 1. nestleder i Changemaker Anette Paulsberg 1. nestleder i Changemaker Ragnhild Bergli 2. nestleder i Changemaker Ragnhild Bergli 2. nestleder i Changemaker Ragnhild Bergli 2. nestleder i Changemaker Ragnhild Bergli 2. nestleder i Changemaker

Om oss Grunndokumenter Organisasjon Grafisk profil Changemaker internasjonalt More Om oss Changemaker er en ideell organisasjon som jobber politisk og kreativt for å løse de strukturelle årsakene til global urettferdighet. Det er stadig økende forskjeller mellom verdens rikeste og fattig ste, men over hele verden finnes det mennesker som kan og vil endre dette. I Changemaker kjemper vi for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Norsk politikk har globale konsekvenser og derfor har Norge et ansvar. Changemaker påvirker norsk politikk for å fremme en mer rettferdig og bærekraftig bistands- og utviklingspolitikk. Våre medlemmer, i samarbeid med andre organisasjoner og store internasjonale bevegelser, legger press på ansvarlige beslutningstakere for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Global urettferdighet forsvinner ikke av seg selv, derfor jobber Changemaker med temaer som våpeneksport, klimarettferdighet og kapitalflukt. I over 30 år har vi vært et fellesskap for de som har og vil ha kunnskap om hvordan vi sammen kan løse noen av de største utfordringene verden står overfor. Gjennom kampanjer, aksjoner, debatter og politiske møter bygger vi sterke nettverk og nyttige erfaringer. Changemaker er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen organisasjon med medlemmer mellom 13 og 30 år . Moderorganisasjonen vår er Kirkens Nødhjelp, Norges største bistandsorganisasjon. Les mer om Kirkens Nødhjelp . Klart vi kan forandre verden!

Lokalgrupper Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Send mail til kontaktpersonen for gruppa du ønsker å engasjere deg i! Har du andre typer forespørsler til lokalgruppene ber vi deg vennligst sende mail til post@changemaker.no . Ledergruppe og kontoret Sentralstyret Lokalgrupper Politiske utvalg Andre kontaktpersoner More Alta Gjøvik Kirkenes Bergen Student Leder/kontaktperson: Ingrid Theminda Larsen bergen.student@changemaker.no Bodø Leder/kontaktperson: Jingwen Zhang (Angie) bodo@changemaker.no Gjøvik Leder/kontaktperson: Thea Nguyen gjovik@changemaker.no Oslo Student Leder/kontaktperson: Synne Frøiland oslo.student@changemaker.no Trondheim Student Leder/kontaktperson: Sophie Eikli trondheim@changemaker.no Ås Student Leder/kontaktperson: Håvard Zacharias Pettersen aas.student@changemaker.no Oslo Student Trondheim Student Østfold Ås Student

Andre sentrale dokumenter Kommunikasjonsstrategi 2024-2026

< Tilbake Dobling av våpeneksporten til Qatar: – Provoserande og uetisk Birgitte Vågnes Bakken 3. juni 2023 Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. (Dette er en nyhetssak fra Framtida , i forbindelse med eksportkontrollmeldingen i 2023. Vi var også ute hos E24 og Dagsavisen for å kritisere den norske eksporten til Qatar.) Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. – Eg synest det er både provoserande og uetisk at Noreg eksporterer stadig meir våpen til det groteske regimet Qatar. Auken på 1,4 milliardar er hårreisande og vanvettig provoserande. Marte Hansen Haugan, påtroppande leiar i Changemaker, reagerer på kor mykje våpen Noreg sender til Qatar. Fredag vart Eksportkontrollmeldinga lagt fram av regjeringa. Rapporten viser kor mykje og kven Noreg eksporterte våpen og anna krigsmateriell til i 2022. I fjor eksporterte norske verksemder våpen, militært utstyr, tenester og teknologi for nær ni milliardar kroner , opplyser Utanriksdepartementet . Det er ein auke på om lag ein milliard samanlikna med året før.Verdien på materiellet som blei eksportert til Qatar var på om lag 2,3 milliardar kroner , som er ein auke på 1,4 milliardar. Qatar blir skulda for menneskerettsbrot mot migrantarbeidarar, kvinner og skeive. Det er til dømes ulovleg å vere homofil i landet, og ein kan bli straffa med fengsel. Utanriksdepartementet åtvara sjølv i reiseinformasjonen i samband med fotball-VM i Qatar om at LHBTI-personar risikerer å bli arresterte og sikta for «usømmeleg åtferd». – Som skeiv kvinne gjer det vondt å sjå Noreg slå beina under eige arbeid for både kvinners og LHBTI+-personars rettar, både i Qatar og over resten av verda, seier Marte Hansen Haugan i Changemaker i ei pressemelding . Krev strengare kontroll Haugan meiner Noreg gjennom våpeneksporten til Qatar og andre autoritære regime øydelegg for eige arbeid for menneskerettar. Ho krev betre dokumentasjon og strengare kontroll på kvar våpen og krigsmateriell hamnar. – Regelverket for norsk våpeneksport må strammast inn slik at Noreg ikkje lenger bidreg til menneskerettsbrot. Regjeringa må slutte å vere naiv, og ta eigarskap og kontroll over eigen våpeneksport umiddelbart. For å sikre kontroll må vi også gjennomføre etterkontroll. Noreg må gjere stikkprøver på eksport til land vi får sluttbrukarerklæring frå. Utanriksdepartementet: Naturlege variasjonar Framtida.no har bede Utanriksdepartementet om ein kommentar til kritikken frå Changemaker, men dei har ikkje svara. I Eksportkontrollmeldinga står det at auken i våpeneksport til Qatar kjem av enkelte store kontraktar for norsk forsvarsindustri. «Det representerer ikke en signifikant økning i antall norske bedrifter som eksporterer til Qatar, ei heller en endring i Utenriksdepartementets politiske vurderinger. Tallet reflekterer i stor grad naturlige variasjoner i leveranser fra år til år og valutasvingninger». – Eksportverdiane vil alltid variere naturleg frå år til år. Det er blant anna større, fleirårige kontraktar og valutasvingingar skuld i, forklarar utanriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i ei pressemelding . Ho kommenterer våpeneksporten generelt, og nemner ikkje Qatar spesifikt. Forrige Neste

Verdens Beste Nyheter Lag verdens beste kampanje Verdens Beste Kampanjedag More VERDENS BESTE MORGEN En dag i året deler Verdens Beste Nyheter ut en avis som forteller om fremskritt og løsninger på klodens utfordringer. Bli med å spre gode konstruktive nyheter! Hver dag skjer det store og små fremskritt over hele verden, og i 2024 skal Verdens Beste Nyheter sin avis igjen deles ut rundt om i hele Norge. Det er privatpersoner, sivilsamfunnsorganisasjoner, arbeidsplasser og skoler som gjør det mulig å få delt ut Verdens Beste Nyheter over hele landet! Vil du være med å dele ut avisen? Dato: 30. april 2024 Samle vennegjengen, klassen eller kollegaene dine og del ut avisen i deres nærområde! For å melde på deg selv eller en gruppe kan du gjøre det ved å trykke på knappen under. PÅMELDING KAMPANJEDAG 2024

Denne siden er under arbeid...

Vedtekter 2023-2025 Vedtatt på Årssamlingen 2023 Informasjon om avstemning: - 2/3 flertall: 2/3 av de stemmeberettigede skal stemme for forslaget. - Absolutt flertall: Et flertall av de stemmeberettigede. - Alminnelig flertall: Flere for enn mot. Avholdende stemmer telles ikke. Om ikke annet er nevnt i vedtektene, kreves alminnelig flertall. § 1 FORMÅL §1.1 Klart vi kan forandre verden! Changemaker arbeider for å fjerne de grunnleggende årsakene til global urettferdighet. Vi vil bevisstgjøre ungdom til handling ved å gi dem handlingsalternativ i kampen for en rettferdig verden. §1.2 Changemaker er partipolitisk uavhengig. §1.3 Changemaker bygger sitt arbeid på nestekjærlighet og FNs menneskerettighetserklæring. Vårt arbeid bygger på alle menneskers likeverd og at alle har samme grunnleggende rettigheter og plikter. På dette etiske grunnlaget ønsker Changemaker å skape et inkluderende handlingsfellesskap på tvers av tro og livssyn. § 2 ORGANISASJON Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Forholdet mellom Kirkens Nødhjelp og Changemaker reguleres gjennom en samarbeidsavtale og en prinsippavtale, jamfør §19. § 2.1 MEDLEMSKAP §2.1.1 For å være medlem av Changemaker må man ha betalt medlemskontingenten for inneværende år. Man kan være medlem av Changemaker fra året man fyller 13 ut året man fyller 30. §2.1.2 Alle medlemmene i Changemaker er bundet av Changemakers etiske retningslinjer i situasjoner der de representerer Changemaker. §2.1.3 Alle medlemmer blir tilsluttet en lokalgruppe dersom det eksisterer en i nærheten av stedet medlemmet bor. §2.1.4 Medlemmer under 15 år må ha samtykke fra foresatt eller verge for medlemskap. § 2.2 TILLITSVERV §2.2.1 Alle personer som blir valgt av Årssamlingen, Landsstyret, Sentralstyret eller på lokalgruppenes årsmøte har et tillitsverv i Changemaker. §2.2.2 Kandidater til tillitsverv må være medlem av Changemaker før de tiltrer i verv. §2.2.3 Med sentralt tillitsverv regnes medlemmer av Sentralstyret, Utvalgsledere, Nominasjonskomiteen og Kontrollkomiteen. §2.2.4 De med sentrale tillitsverv kan ikke ha stillinger eller ledende tillitsverv i partipolitiske organisasjoner eller være representanter i kommunestyre, bystyre eller fylkesting den perioden de sitter med et sentralt tillitsverv i Changemaker. §2.2.5 Personer med sentralt tillitsverv må ta permisjon fra den andre rollen, dersom de ønsker å beholde tillitsvervet i Changemaker i den perioden de innehar det andre vervet. De med sentralt tillitsverv som innehar en slik posisjon må ta permisjon for perioden vervet i Changemaker gjelder for å kunne fortsette i vervet i Changemaker. §2.2.6 De med sentralt tillitsverv kan ikke være ansatt i Kirkens Nødhjelp med politisk arbeidsområde. § 2.3 MISTILLIT §2.3.1 Organisasjonens organer og medlemmer kan fremme mistillit mot personer med tillitsverv. §2.3.2 Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges Arbeidsutvalget. §2.3.3 Sakspapirer i saker angående mistillit er unntatt offentligheten. §2.3.4 Alle forslag om mistillit mot de i tillitsverv valgt på Årssamling og av Landsstyret behandles av Sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. §2.3.5 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for Sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for Sentralstyret. §2.3.6 Sakens dokumenter sendes ut til Sentralstyrets medlemmer. Sentralstyremøter skal som hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men det kan kreves åpnet dersom den saken gjelder krever dette. §2.3.7 Krav om åpning av møtet kan overprøves av Sentralstyret med 3/4 flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor Sentralstyret før beslutning fattes. §2.3.8 Alle forslag om mistillit mot de i tillitsverv valgt av andre valgforsamlinger enn Årssamlingen og Landsstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. §2.3.9 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes. § 2.4 EKSKLUDERING §2.4.1 Dersom et medlem bevisst motarbeider Changemakers formål, eller bryter Changemakers etiske retningslinjer kan Sentralstyret ekskludere dette medlemmet. §2.4.2 Ved personsensitive saker er det Arbeidsutvalget som tar beslutningen. Medlemmet skal motta skriftlig advarsel i forkant av et slikt vedtak. §2.4.3 Den anklagede har mulighet til å forsvare seg, enten ved å representere seg selv eller utnevne en forsvarer. §2.4.4 Medlemmet har rett til å klage på vedtaket med tre ukers frist fra vedtaket er mottatt. §2.4.5 Landsstyret (LST) er klageinstans. § 2.5 LOKALGRUPPER §2.5.1 En lokalgruppe skal bestå av minst tre Changemakere (jamfør § 2.1.1), og og er underlagt Changemakers sentrale dokumenter. §2.5.2 Lokalgruppene skal: ● Jobbe fritt innenfor Changemakers vedtatte politikk for å bidra til skape en mer rettferdig verden. ● Følge Changemakers vedtekter. ● Avholde årsmøte med styrevalg der de velger leder, landsstyredelegat og økonomiansvarlig, og eventuelt øvrige styremedlemmer. ● Levere skriftlig årsrapport og regnskap for foregående år til sekretariatet etter egne frister satt av sekretariatet, senest seks uker etter årssamlingen. §2.5.3 En lokalgruppe som ikke ivaretar sitt mandat mister delegatplassen i Landsstyret og kan miste mulighet for å søke økonomisk støtte fra sentralleddet. §2.5.4 Ved oppstart skal nye lokalgrupper avholde stiftelsesmøte med valg av styre og sende inn protokoll fra stiftelsesmøte til arbeidsutvalget §2.5.5 Ved nedleggelse skal lokalgruppene varsle arbeidsutvalget om en eventuell nedleggelse og sende inn årsrapport for siste år med aktivitet. Eventuelt overskudd skal tilbakebetales Changemakers sentralledd. Eventuelle rekvisitalager eller øvrige eiendeler tilfaller Changemaker sitt sentralledd. § 2.6 ÅRSSAMLINGEN §2.6.1 Årssamlingen er Changemakers høyeste demokratiske organ. §2.6.2 Årssamlingen kan overprøve vedtak fattet av andre organer med absolutt flertall. §2.6.3 Årssamlingen er et årlig møte der alle Changemakers medlemmer (jamfør § 2.1.1) som har vært medlem i seks uker og som før årssamlingen har betalt medlemskontingenten for inneværende år har tale- og forslagsrett. §2.6.4 Kontoret har møteplikt og talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Kontrollkomiteen har møteplikt, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. §2.6.5 Changemakere som er ansatt med politisk arbeidsområde i Kirkens Nødhjelp har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Alle andre medlemmer har stemmerett. §2.6.6 Karantenetid: ● For å ha stemmerett må nye medlemmer (dvs. medlemmer som ikke tidligere har vært medlemmer, medlemmer som tidligere aktivt har meldt seg ut og melder seg inn det året de vil delta på Årssamlingen og medlemmer som ikke har betalt kontingent på to år og derfor har blitt slettet fra registeret, jamfør § 2.1.1) ha hatt medlemskap i 6 uker før årssamlingen finner sted. ● Medlemmer med et løpende medlemskap, det vil si medlemmer som har betalt kontingent ett av de to foregående år, er ikke bundet av seksukerskravet; for dem er det tilstrekkelig å ha betalt kontingent for inneværende år før årssamlingen begynner. ● Medlemmer som er innstilt til sentrale verv i organisasjonen er unntatt dette kravet. Dersom et nytt medlem som ikke er innstilt til sentrale verv eller unntas karantetiden av andre årsaker ønsker å delta på Årssamlingen, har de tale- og forslagsrett. §2.6.7 Sentralstyret kaller inn til Årssamlingen. §2.6.8 Alle Changemakere skal få tilsendt innkalling til Årssamlingen innen seks uker før møtet. §2.6.9 Innstilling til arbeidsutvalget sendes ut til alle medlemmer minst fire uker før årssamlingen. §2.6.10 Sakspapirer sendes til alle påmeldte minst tre uker før møtet, og innstilling til tillitsverv skal sendes senest en uke før. §2.6.11 Alle medlemmer kan melde opp saker til Årssamlingen. Fristen for å melde opp saker til Årssamlingen er fem uker før møtestart. §2.6.12 Årssamlingen er vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt. §2.6.13 Årssamlingen behandler: ● - regnskap for foregående kalenderår ● - rammebudsjett for inneværende kalenderår ● - vedtekter ● - strategi ● - Politisk prinsipper ● - Politiske uttalelser ● - handlingsplan ● - årsmeldingen ● - kontrollkomiteens årsrapport ● - Innkomne saker ● - valg i tråd med §2.8 ● - valg av organisasjonens hovedtema §2.6.14 Endringsforslag til vedtektene må senest foreligge skriftlig to uker før behandling av vedtekter på Årssamlingen. §2.6.15 Sentralstyret skal senest tre måneder før Årssamlingen nedsette forberedende komiteer på dokumentene som skal behandles på den påfølgende Årssamlingen. §2.6.16 Komiteene skal: ● Oppfordre til debatt i organisasjonen ● Samle innspill ● Og har mandat til å fremme forslag på Årssamlingen §2.6.17 Arbeidsutvalget skal vedta et mandat for hver komité før komitéene settes ned av sentralstyret. §2.6.18 Årssamlingen velger minst tre personer til redaksjonskomiteer på uttalelser, handlingsplan, plattform og vedtekter. §2.6.19 Redaksjonskomiteenes oppgaver er: ● å foreslå en voteringsorden ● å foreslå endringer eller sammenslåinger av forslag som alt foreligger. ● å innstille på vedtak av organisatorisk art §2.6.20 Redaksjonskomitéen kan også gjøre redaksjonelle endringer mellom årssamlingens vedtak og dokumentene trer i kraft. Disse må godkjennes av arbeidsutvalget. § 2.7 EKSTRAORDINÆR ÅRSSAMLING §2.7.1 Dersom Landsstyret skriftlig krever det med absolutt flertall skal sentralstyret kalle inn til ekstraordinær Årssamling. §2.7.2 Dersom sentralstyret ikke etterkommer dette, skal kontrollkomiteen kalle inn. §2.7.3 Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. §2.7.4 Frist for oppmelding av saker er to uker før møtet. Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. §2.7.5 Kun en ekstraordinær Årssamling kan supplere ledervervet. § 2.8 VALG §2.8.1 Årssamlingen velger styreleder og nestledere, øvrige medlemmer til sentralstyre, politiske utvalg, kontrollkomité og nominasjonskomité. Disse velges for ett år og tiltrer 1. juli. §2.8.2 Personvalg krever absolutt flertall. §2.8.3 Ønsker noen, utover de som står på listen over kandidater til Arbeidsutvalget, å stille benkeforslag på innstilte verv, må dette fremmes minst en uke før Årssamlingen for leder og nestleder, og senest dagen før valg for alle andre tillitsverv. §2.8.4 Ved flere kandidater til en plass, foregår avstemning skriftlig. Hemmelig valg skal finne sted der minst en person ønsker det. §2.8.5 Kandidater til Arbeidsutvalget som ikke blir innstilt, må aktivt benke dersom de ønsker å stille til valg. §2.8.6 Benkeforslag på personer behandles på lik linje med Nominasjonskomiteens innstilling. Alle kandidatene skal få muligheten til å presentere seg selv for Årssamlingen. § 3 LANDSSTYRET §3.1 Landsstyret er Changemakers høyeste demokratiske organ mellom to Årssamlinger. §3.2 Hver lokalgruppe skal stille med en delegat, som innehar tale-, forslags- og stemmerett, og kan i tillegg stille med én observatører med tale- og forslagsrett. §3.3 Changemakers leder er delegat på vegne av sentralstyret. Sentralstyret kan binde leders stemme med alminnelig flertall. §3.4 Sentralstyremedlemmer og daglig leder har møteplikt i landsstyret. Kontoret og kontrollkomitéen har møterett. Andre kan innvilges møterett med alminnelig flertall. §3.5 Medlemmer med tillitsverv i sentralstyret eller som utvalgsleder kan ikke representere en lokalgruppe i landsstyret. Innkalling §3.6 Landsstyret samles minst to ganger per år. Sentralstyret arrangerer og kaller inn til møtene. §3.7 Innkalling sendes ut minst fem uker før Landsstyremøtet og sakspapirer sendes ut minst tre uker før møtet. §3.8 Landsstyret kan velge å behandle saker som blir fremmet etter denne fristen. Landsstyret er vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt og minst en tredjedel av destemmeberettigede er til stede. §3.9 Landsstyremøter kan foregå i alternative former dersom særlige hensyn skulle tilsi dette, og det ikke går vesentlig ut over saksgangen i møtet. §3.10 Saker til behandling - Godkjenne rammebudsjett for påfølgende år - Aktuelle politiske uttalelser. - Supplering av nestleder, Sentralstyret, utvalgsleder, Kontrollkomiteen og Nominasjonskomiteen §3.11 Alle Changemakers medlemmer har rett til å fremme saker til Landsstyret §3.12 Skriftlig avstemning skal finne sted der minst en delegat ønsker det. Ved stemmelikhet i Ved stemmelikhet i Landsstyret har sentralstyrets delegat dobbeltstemme. Ekstraordinært Landsstyremøte §3.13 Dersom 2/3 av Sentralstyrets medlemmer, 1⁄3 av lokalgrupper eller en enstemmig Kontrollkomite skriftlig krever det, skal Arbeidsutvalget innkalle til ekstraordinært Landsstyremøte. Dersom Arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal Kontrollkomiteen kalle inn. §3.14 Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Frist for oppmelding av saker er to uker før møtet- Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære Landsstyremøtet kan kun behandle sakene som står på dagsorden § 4 SENTRALSTYRET §4.1 Sentralstyret består av en leder, to nestledere, og 6-9 medlemmer valgt av Årssamlingen. Myndighet §4.2 Sentralstyret jobber, sammen med sekretariatet, med den daglige oppfølgingen av organisasjonen og har ansvar for Changemakers frivillige arbeid. Sentralstyret er ansvarlig for oppfølging Årssamlingens og Landsstyrets vedtak. §4.3 Sentralstyret er Changemakers tredje høyeste demokratiske organ etter Årssamlingen og Landsstyret. §4.4 Sentralstyret i Changemaker er juridisk ansvarlig for den økonomiske driften av organisasjonen. §4.5 Sentralstyret ansetter Daglig leder. §4.6 Sentralstyrets vedtak kan ankes inn for Landsstyret av landsstyremedlemmer og alle i sentrale tillitsverv. Møte- og stemmerett §4.7 Alle sentralstyrets medlemmer har møteplikt samt tale-, forslags- og stemmerett på sentralstyrets møter. Ledere av politiske utvalg har møte-, tale- og forslagsrett. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. §4.8 Daglig leder har møteplikt og talerett, men ikke stemmerett. Sekretariatet og/eller andre ressurspersoner innkalles etter behov. De har da møterett og kan innvilges talerett. Sentralstyret har anledning til å lukke møtene og da er det kun styrets medlemmer som har rett til å delta. §4.9 Sentralstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er tilstede og innkallingsprosedyren er fulgt. §4.10 Sentralstyret bestemmer selv prosedyrer for møteinnkalling i styreinstruksen. §4.11 Saker til behandling ● spesifiserte budsjetter ● sted og tidspunkt for ÅS og andre større interne arrangement ● mandater for tillitsverv ● styreinstruks ● andre retningslinjer ● tilslutning til organisasjoner eller allianser ● tilslutning til opprop der Changemaker ikke har eksisterende politikk ● supplering av utvalgsmedlemmer ● Changemakers personalhåndbok ● Protokoll fra AU-møtene ● Eksklusjonsvedtak i tråd med §2.4 ● konstituering av ledere for politisk utvalg Dette er ikke en uttømmende liste. Arbeidsgiveransvar §4.12 Sentralstyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret overfor Changemakers ansatte. Den daglige oppfølgingen av Changemakers ansatte er delegert til daglig leder. §4.13 Leder i Changemaker har ansvaret for oppfølging av daglig leder. §4.14 Arbeidsgiveransvaret er for øvrig regulert av personalhåndboken til Changemaker § 5 ARBEIDSUTVALGET(AU) §5.1 Arbeidsutvalget består av ledergruppen og daglig leder. Ledergruppen består av leder og to nestledere. Daglig leder refererer og fører protokoll for arbeidsutvalget. §5.2 Daglig leder har møteplikt, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. §5.3 Alle medlemmer av AU kan kalle inn til møte. Møteinnkalling skal sendes til alle AUs medlemmer minst 3 dager i forveien. AU er kun vedtaksdyktig når ovennevnte innkallingsprosedyre er fulgt og når minst 2 medlemmer fra ledergruppen er tilstede. §5.4 Changemakers leder har dobbeltstemme ved gjentatt stemmelikhet. §5.5 Arbeidsutvalget forbereder sakene for Sentralstyret og kan ta avgjørelser i mindre viktige saker, samt i saker der det av tidshensyn ikke er mulig å ta saken opp i Sentralstyret. §5.6 Saker til behandling ● godkjenning av høringsinnspill ● tilslutning til kampanjer og lignende innenfor vedtatt politikk, i dialog med relevante utvalgsledere - nominasjon av kandidater og oppnevninger på vegne av Changemaker ● representasjonsoppdrag av større omfang ● ansvarsfordelingen blant Sentralstyrets medlemmer ● sammensetning og mandat for arbeidsgrupper som er vedtatt opprettet av Sentralstyret - økonomiske beslutninger innenfor gjeldende budsjettrammer og i tråd med vedtatte økonomiske retningslinjer og intensjoner. ● andre saker sentralstyret vedtar å delegere til Arbeidsutvalget §5.7 Hvert AU-møte skal protokollføres og protokollene skal være tilgjengelig for resten av organisasjonen. § 6 POLITISKE UTVALG §6.1 Changemaker har 5 politiske utvalg, som er spesialisert innenfor hvert sitt overordnede tema. Disse temaene er: ● Fred ● Gjeld og kapitalflukt ● Global Helse ● Internasjonal handel ● Klima og miljø §6.2 Politiske utvalg består av minst tre medlemmer, inkludert leder. Leder og minst to medlem velges på Årssamlingen. §6.3 Utvalgene kan supplere seg selv resten av året, med godkjenning av sentralstyret. Formål §6.4 Politisk utvalg skal være en arbeidsgruppe som er oppdatert med kunnskap på sitt tema. Utvalgene skal spre kunnskap i organisasjonen og være en drivkraft i det politiske arbeidet. De skal jobbe i henhold til mandatet for politiske utvalg som vedtas av sentralstyret. §6.5 De politiske utvalgene utarbeider kampanjer, krav og handlingsalternativ. For hovedtemakampanjen er det landsstyret som vedtar de politiske kravene, mens sentralstyret vedtar handlingsalternativ. §6.6 Mindre kampanjer skal godkjennes av sentralstyret. §6.7 De politiske utvalgene er bundet av de politiske punktene i handlingsplanen, samt Strategien og Kommunikasjonsstrategien. §6.8 De politiske utvalgene skal orientere sentralstyret om sitt arbeid. Prioriteringer i det politiske arbeidet og utarbeidelse av kampanjer skal skje med forankring i Changemakers demokratiske organ. § 7 NOMINASJONSKOMITEEN §7.1 Nominasjonskomiteen består av 4-6 medlemmer, inkludert leder. .Nominasjonskomiteen velges av Årssamlingen. Medlemmene bør ha erfaring fra ulike ledd i organisasjonen. §7.2 Det kan med fordel inkluderes en person med annen organisasjonsbakgrunn i nominasjonskomiteen. Det skal også etterstrebes at dette er personer som er på vei ut av organisasjonen. §7.3 Medlemmer i Nominasjonskomiteen kan ikke innstilles til sentrale tillitsverv i påfølgende år, foruten om nominasjonskomiteen. §7.4 Mandat Til hver Årssamling innstiller nominasjonskomiteen på følgende verv: ● ledergruppe, ● sentralstyret ● politiske utvalg, ● kontrollkomité ● nominasjonskomité. §7.5 Nominasjonskomiteen innstiller, i samarbeid med AU, kandidater til supplerte verv i løpet av året. Videre mandat er fastsatt i mandatet for nominasjonskomitéen som behandles av sentralstyret. §7.6 Nominasjonskomiteen har ansvar for prosessen som leder frem til innstillingen av kandidater, og skal gjøre dette innenfor rammen av komiteens retningslinjer og Changemakers vedtekter § 8 KONTROLLKOMITEEN §8.1 Kontrollkomiteen består av en leder og to medlemmer, minst en person skal ha erfaring fra en annen organisasjon. Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke inneha andre tillitsverv i Changemaker. §8.2 Kontrollkomiteen skal tilse at organisasjonen følger vedtektene, og skal innkalles ved tvil om tolkning av vedtektene. §8.3 Komiteen har tolkningsmyndighet i saker hvor det er tvil eller uenighet om hva Årssamlingen eller Landsstyret har ment. §8.4 Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av Sentralstyret, Landsstyremøte eller Årssamlingen med alminnelig flertall. §8.5 Kontrollkomiteen kan avgjøre i habilitetsspørsmål §8.6 Kontrollkomiteen skal: ● få innkalling og referat fra Sentralstyret og Arbeidsutvalget ● ha tett dialog med Nominasjonskomiteen. ● avlegge rapport til Landsstyret ved behov §8.7 Kontrollkomiteen skal i forbindelse med Årssamlingen: ● Følge opp forberedende og redaksjonelle komiteer om prosess opp mot Årssamlingen - Kurse organisasjonen i Årssamlingens prosedyrer ● Underskrive vedtaksprotkollen ● Motta rapporter fra de redaksjonelle komiteene hvor det bekreftes at vedtak fra Årssamlingen er innarbeidet i de sentrale dokumentene § 9 SEKRETARIAT §9.1 Kontoret i Changemaker jobber med å følge opp den daglige driften av organisasjonen i tråd med Årssamlingen, Landsstyret og Sentralstyrets og Arbeidsutvalgets vedtak. Daglig leder ivaretar kontorets løpende kontakt med ledergruppa og styret. §9.2 Styret delegerer ansvar til daglig leder og kontoret gjennom stillingsinstrukser og personalhåndboken. § 10 INTERNASJONAL ARBEIDSGRUPPE (IA) §10.1 Internasjonal arbeidsgruppe skal bevisstgjøre resten av organisasjonen om Changemakers internasjonale nettverk, delta i internasjonale paraplyorganisasjoner eller allianser Changemaker er medlem i, sette andre i organisasjonen i kontakt med relevante samarbeidspartnere og holde kontakt med organisasjoner i Changemakers internasjonale nettverk §10.2 Internasjonal arbeidsgruppe består av minst 2 personer valgt av AU. §10.3 Sentralstyret skal rådføre seg med internasjonal arbeidsgruppe i saker som handler om internasjonalt samarbeid. §10.4 Internasjonal arbeidsgruppe er bundet av Changemaker Norges offisielle dokumenter og arbeidet skal ta utgangspunkt i handlingsplanen. Underveis skal arbeidsgruppa inkludere Sentralstyret, Landsstyret og de politiske utvalgene og holde disse oppdatert om prioriteringer i arbeidet. § 11 HABILITET §11.1 Ved innstilling, valg og supplering er man inhabil i prosessen rundt kandidaturer til personer man har nære relasjoner til. §11.2 Alle skal vurdere sin egen habilitet i saker der det synes relevant. § 12 DOKUMENTER §12.1 Dokumenter vedtatt av Årssamlingen trer normalt i kraft fra 1. juli i året de er vedtatt, hvis ikke annet er spesifisert i dokumentteksten. §12.2 Changemaker skal etterstrebe at alle dokumentene drar i samme retning. § 13 VEDTEKTER §13.1 Vedtektene er Changemakers øverste styringsdokument. §13.2 Vedtektenes behandles på Årssamlingen annethvert år. Dersom vedtektsbehandling meldes inn som en sak til Årssamlingen kan møtet velge å behandle vedtektene med et 3⁄4-flertall. §13.3 Det kreves 2/3 flertall på Årssamlingen for endring av vedtektene. § 14 STRATEGIEN §14.1 Strategien behandles av Årssamlingen hvert fjerde år. §14.2 Strategien vedtas med absolutt flertall. §14.3 En ekstraordinær behandling av Strategien kan finnes sted oftere dersom behandlingen er meldt inn til Årssamlingen av et alminnelig flertall i Landsstyret. §14.4 Strategien peker ut retning for organisasjonen og skal være utgangspunkt for revidering av de andre styringsdokumentene §14.5 Året før en ordinær behandling av strategien skal sentralstyret sette ned en forberedende komité for strategien. De skal også vedta strategikomitéens mandat. §14.6 Ved en ekstraordinær behandling er sentralstyret ansvarlige for å sette ned en forberedende komité for Strategien. §14.7 Det er kun Årssamlingen som har mandat til å endre strategien. § 15 POLITISKE PRINSIPPER §15.1 Politiske prinsipper behandles av Årssamlingen annet hvert år. §15.2 Politiske prinsipper vedtas med absolutt flertall. § 16 POLITISKE UTTALELSER §16.1 Politiske uttalelser kan vedtas av Årssamlingen, sentralstyret og landsstyret. §16.2 En politisk uttalelse som legger fram konkret politikk som ikke kan tolkes gjennom Changemakers politiske prinsipprogram kan kun vedtas av Årssamlingen. §16.3 En politisk uttalelse er gjeldende i 3 år frem til motstridende politikk vedtas. §16.4 Sentralstyret kan vedta å gjennomføre språkvask og oppdatering av tall og lignende som ikke endrer meningsinnhold i uttalelser. § 17 HANDLINGSPLANEN §17.1 Handlingsplanen behandles av Årssamlingen hvert år. §17.2 Handlingsplanen vedtas med alminnelig flertall. §17.3 Handlingsplanen er en årlig plan som gir konkrete mål for hva organisasjonen skal gjennomføre eller oppnå det neste året. §17.4 I forkant av hver årssamling skal Sentralstyret innstille på en ny handlingsplan som sendes ut med møteinnkallingen til Årssamlingen. Denne legges til grunn i behandlingen på årssamlingen. § 18 ØVRIGE DOKUMENT §18.1 Øvrige retningslinjer, instrukser, mandater som ikke er nedfelt i vedtektene o.l. vedtas ved behov i Sentralstyret eller landsstyret. §18.2 Changemakers retningslinjer for Frifond Organisasjon skal vedtas av Landsstyret § 19 SAMARBEIDSAVTALE MED KIRKENS NØDHJELP §19.1 Samarbeidsavtalen regulerer forholdet mellom Changemaker og Kirkens Nødhjelp. Avtalen vedtas av sentralstyret. §19.2 Forhandlinger om ny avtale skal begynne senest 6 måneder før avtalens utløp. §19.3 Prinsippavtalen vedtas med absolutt flertall. § 20 PARTIPOLITISK UAVHENGIGHET §20.1 Changemaker er partipolitisk uavhengig. Dette innebærer at organisasjonen blant annet ikke kan motta finansiell støtte og vesentlige goder fra partipolitiske organisasjoner. §20.2 Samarbeid mellom sentrale organ og partipolitiske organisasjoner må begrunnes godt overfor organisasjonen, og samarbeid bør evalueres i LST når dette er hensiktsmessig. Dette gjelder også goder man får eller forvalter sammen med andre partipolitiske organisasjoner. §20.3 For å sikre at Changemaker oppfattes som partipolitisk uavhengig, oppfordres det til å samarbeide med flere partier over et stort politisk spekter. Det skal kommuniseres internt og utad på en slik måte at uavhengigheten til Changemaker ikke kan tas i tvil § 21 CHANGEMAKER SOM EN TRYGG ORGANISASJON §21.1 Changemaker sitt mål er at unge skal kunne engasjere seg i et frivillig, inkluderende og demokratisk fellesskap. For å best mulig fremme organisasjonens formål og verdier er det et mål at Changemaker skal være en trygg organisasjon. Det vil si et trygt fellesskap, fri for overskridende atferd, krenkelser og overgrep for alle medlemmer. §21.2 For å sikre en trygg organisasjon er det nødvendig med både forebyggende arbeid og et effektivt beredskapsarbeid. Det er styrets ansvar å oppdatere TRYGG-retningslinjer, og daglig leder har ansvaret for at disse til enhver tid er på plass. §21.3 En viktig del av å være en trygg organisasjon er blant annet en forsvarlig og sunn alkoholkultur. Det er ikke tillatt med rusmidler på Changemakers demokratiske arrangement (dvs. Årssamlingen og landsstyret) eller samlinger hvor alle medlemmer mellom 13 - 30 inviteres (f.eks. sommerSNU). § 22 OPPLØSNING §22.1 Changemaker skal ikke oppløses før verden er blitt rettferdig. Dersom oppløsning likevel skulle bli aktuelt før dette, kan Changemaker bare oppløses etter vedtak fra to påfølgende Årssamlinger med minst 9 måneders mellomrom. §22.2 Vedtak om oppløsning krever 3⁄4 flertall på begge Årssamlingene. §22.3 Ved oppløsning skal resterende midler tilfalle Kirkens Nødhjelp.

Verdens Beste Nyheter Lag verdens beste kampanje Verdens Beste Kampanjedag More Verdens Beste Nyheter formidler nyheter om utvikling og fremskritt på verdens utfordringer, samtidig som vi sprer informasjon om FNs bærekraftsmål. Verdens Beste Nyheter er et samarbeidsprosjekt mellom Changemaker og Press - Redd Barna Ungdom. Hva er Verdens Beste Nyheter? Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje som formidler nyheter, historier og analyser om positiv utvikling og fremskritt på verdens utfordringer. Gjennom kampanjen ønsker vi å rette søkelyset om positive tiltak som skjer og nyansere verdensbildet til Norges befolkning. Vi tror at denne kunnskapen kan bidra til mer håp og at dette igjen skaper motivasjon for handling. Vi produserer konstruktive nyheter og historier om fremskritt og utvikling som vi publiserer på verdensbestenyheter.no og i sosiale medier. Vi arrangerer debatter, panelsamtaler og stunts, og i tillegg reiser vi rundt til klasser, seminarer og andre som ønsker foredrag, workshops eller at vi holder undervisningsopplegget vårt. Vi står også på stands og har en rekke samarbeid med organisasjoner og næringslivet. Hvert år arrangerer vi også en landsdekkende utdeling av Verdens Beste Nyheter-avisen som vi kaller “Verdens Beste Morgen”. Denne dagen går hundrevis av frivillige ut på morgenen og deler ut avisen vår til folk på vei til jobb, skole og sine gjøremål. Med Verdens Beste Morgen ønsker vi å bruke en dag i året på å ferie fremskritt og utvikling i verden! Verdens Beste Nyheter ble startet opp i Norge i 2015 inspirert av den danske organisasjonen med samme navn “Verdens Bedste Nyheder”. ! Hvorfor Verdens Beste Nyheter? Vi mener at Norges befolkning fortjener et mer nyansert bilde av verden vi lever i – et balansert syn på både det positive og det negative. Vi ønsker samtidig å gjøre FNs bærekraftsmål kjent for hele landets befolkning. Desto flere som kjenner til målene, jo flere kan være med på å sørge for at våre politiske ledere leverer resultater. Jo flere som vet hvilke fremskritt og løsninger verden byr på, jo flere kan bidra til at de blir satt ut i livet. Vi bruker konstruktiv journalistikk som arbeidsmetode når vi produserer nyhetene og historiene vi publiserer og for temaene vi ønsker å belyse. Det betyr at vi fokuserer på fremskritt, potensial og løsninger samtidig som vi belyser utfordringer og problemer. Vil du vite mer? verdensbestenyheter.no www.facebook.com/verdensbestenyheter @verdensbestenyheter # #VerdensBesteNyheter

Tilbake til politiske utvalg Gjeld & Kapitalflukt Over tusen milliarder dollar forsvinner årlig ut av fattige land i form av ulovlig kapitalflukt. I tillegg bruker de samme landene mer penger på gjeldsnedbetaling enn de mottar i bistand. Det er et strukturelt problem. Derfor jobber Changemakers politiske utvalg for gjeld og kapitalflukt med å endre dagens situasjon. Gjeld & Kapitalflukt handler om disse temaene: Gjeld Ved inngangen av 2020 var 34 land på randen av gjeldskrise. Gjeld er en av de grunnleggende årsakene til fattigdom i verden. Hvert år bruker fattige land større summer på å betjene gjelden sin enn de mottar i bistand. VI mener at illegitim gjeld må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser, at UNCTAD sine retningslinjer for lån må være minstestandard for alle land, og at det må opprettes en internasjonal, åpen og uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme. Et nytt globalt skattesystem Hvert år gjemmer multinasjonale selskaper milliarder av kroner i skatteparadiser, for å unngå å betale skatt. For å få slutt på dette må vi lage et helt nytt skattesystem. Norge bør innføre en enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskap for å hindre skatteparadiser. Det er viktig at lav- og mellominntektsland tas spesielt hensyn til i utarbeidelsen av et enhetlig system, slik at de får en rettferdig del av skatten de har krav på. Vil du bli med i Utvalget for Gjeld og Kapitalflukt? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Tilbake til politiske utvalg Global Helse God helse er en menneskerett og noe alle mennesker er avhengige av for å kunne leve et godt liv. Allikevel mangler en stor del av verdens befolkning tilgang til rent vann, helsetjenester og livsnødvendige medisiner. Dette rammer de fattige hardest, og er grunnleggende urettferdig fordi det er ofte er økonomiske interesser og strukturelle skjevheter som hindrer mennesker fra å få oppfylt denne rettigheten. Dårlig helse er også en viktig årsak til at mennesker forblir fattige. Global Helse handler om disse temaene: Vaksinerettferdighet Coronapandemien har for alvor satt søkelys på rettferdig vaksinefordeling - rike land har nok vaksiner til å vaksinere opp til fem ganger deres egen populasjon, mens mange land fortsatt strever med å vaksinere deres mest sårbare grupper. Tilgang på vaksiner er grunnleggende for retten til liv og helse, og den urettferdige fordelingen allerede har kostet flere menneskeliv. Tilgang til medisiner Fortsatt mangler en tredjedel av verden tilgang til nødvendige medisiner eller medisinene er for dyre. Som oftest er det snakk om land med lav kjøpekraft, men medisinmangelen rammer også Norge. Det er fordi legemiddelindustrien setter profitt foran menneskeliv. Kjønnsbasert vold I verden i dag blir 1 av 3 kvinner utsatt vold utelukkende fordi de er kvinner. Konsekvensene er at mange kvinner mister muligheter til å gå på skole eller ha en selvstendig økonomi, og mangler friheten til å leve et fritt liv. Kvinneperspektivet må styrkes i utviklingspolitikken og Norge må utarbeide en handlingsplan for sitt utenrikspolitiske arbeid for å oppnå likestilling. Tilgang på rent vann Mangel på rent vann har store helsemessige konsekvenser og fremdeles mangler 663 millioner mennesker tilgang til rent vann. Jorda har nok ferskvann til alle mennesker på kloden, men den store mangelen på vann skyldes skjevfordeling av vannressurser. Smittsomme sykdommer En globalisert verden har også nye helseproblemer, ofte relatert til smitte. Når mennesker reiser på tvers av landegrenser og kontinenter sprer virus seg raskere. Dessuten står klimaendringer og migrasjon for nye smitterelaterte utfordringer. Norge må jobbe aktivt for å stoppe spredningen av smittsomme sykdommer og styrke forskningen på medisiner og vaksiner mot neglisjerte tropiske sykdommer. Psykisk helse Akkurat som man må ta vare på sin fysiske helse, må man også ta vare på den psykiske helsen. Dårlig psykisk helse kan utvikles til psykisk sykdom, og dette rammer omtrent en av ti på verdensbasis. Flertallet av dem bor i kriserammede områder, hvor det mangler et godt helsetilbud. Norge må bidra aktivt med å følge opp målene WHO fremmer. I Norge er helsetilbudet blitt bedre og stigmaet omkring psykisk helse har blitt redusert de siste årene. Denne utviklingen ønsker Changemaker også på verdensbasis. Vil du bli med i Utvalget for Global Helse? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Politiske Prinsipper Vedtatt av Årssamlingen 2024 Innledning Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende strukturene som opprettholder urettferdighet og fattigdom i verden. Changemakers politiske prinsipper bygger på formålsparagrafen, og er det Changemaker mener må legges til grunn for å oppnå en rettferdig verden. Fokuset ligger på problemene som skapes og opprettholdes av land i det globale nord og vestlige institusjoner, men som rammer fattige mennesker og land. Verden mangler ikke ressursene, men ressursene er urettferdig fordelt. Vår forståelse av urettferdighet formes av hvordan den fremstilles i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker og land som er rammet av urettferdighet fremstilles som hjelpeløse objekter. Fattigdom blir opprettholdt av, og har i stor grad blitt skapt gjennom mennesker og menneskelige strukturer. Derfor er det også mennesker som kan gjøre noe med problemet. Changemaker vil gi ungdom handlingsalternativ og inspirere til handling, slik at vi sammen kan fjerne de grunnleggende årsakene til global urettferdighet. De påfølgende kapitlene legger frem prinsippene Changemaker mener bør legges til grunn innenfor hver av de 6 overordnede temaene vi jobber med. Her følger overordnede prinsipper vi mener bør legges til grunn generelt i utviklingspolitikken: Changemaker mener at: Alle institusjoner og individer har et ansvar for å opptre på en måte som fremmer menneskerettighetene og en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. For å bekjempe urettferdighet, krig, fattigdom, ulikhet, og miljøødeleggelser må vi forandre de grunnleggende samfunnsstrukturene som forårsaker, og opprettholder disse problemene. Dette må gjøres gjennom politiske vedtak i demokratiske institusjoner. For å sikre en rettferdig verdensorden må de mektigste landenes makt begrenses gjennom internasjonalt bindende avtaler som sikrer fred og respekt for menneskerettighetene. Multilaterale fora er foretrukket så lenge det er hensiktsmessig, men regionale samarbeid i mindre, pluri- eller bilaterale fora, kan være gode alternativer der dette kan være et mer gunstig verktøy for global rettferdighet. I forhandlinger for internasjonale avtaler må sivilsamfunn, barn og unge, urfolk, kvinner og andre marginaliserte grupper ha mulighet til å delta og uttale seg. Internasjonale avtaler kan ikke gå på bekostning av lav- og mellominntektslands demokratiske systemer og selvråderett, med unntak av for å forhindre grove brudd mot menneskerettighetene eller humanitærretten. Vi må sette global rettferdighet og planeten over profitt. Fond som staten Norge forvalter, eller støtter med penger, må ha en etisk profil som tar sterkt hensyn til menneskerettighetene, og andre sosiale og miljømessige hensyn. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn, kjønnsuttrykk, legning, etnisitet, funksjon, alder og religion. Vi skal jobbe aktivt for at øvrige marginaliserte grupper og urfolk skal være fri for alle former for diskriminering. Bistand er et verktøy for å utjevne de globale forskjellene. Det globale nord har et historisk ansvar i å bidra til dette. Bistand bør være lokalt forankret for å sikre et godt, likestilt samarbeid. Fred Krig og konflikt er et av de største hindrene for rettferdighet og utvikling. Fred er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Dette gir store privilegier til de landene i verden som kan sikre sin egen fred gjennom militær makt. Som medlem av NATO er Norge en av disse landene. Norge, og andre land med militærmakt, må ta ansvar ved å sikre at vi tar beslutninger som fremmer fred og sikkerhet globalt. Changemaker mener at: Fred innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene, ikke bare fravær av krig. Det bør investeres mye mindre i militæret og våpenindustrien globalt. Disse pengene bør i stedet bli brukt til å finansiere tiltak for beskyttelse av sivile og bærekraftig samfunnsutvikling. Arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter skal i all hovedsak skal skje gjennom sivile og politiske virkemidler. Det internasjonale politiske arbeidet for dialog og konfliktløsning samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter endt krig må styrkes. Ingen skal eksportere krigsmateriell til autoritære regimer eller stater som begår krigsforbrytelser eller grove menneskerettighetsbrudd. Alle mulige politiske virkemidler bør tas i bruk for å sikre at norske våpen, inkludert komponenter, teknologi og ammunisjon, ikke havner i slike land. Utviklingen av- og handel med krigsmateriell må underlegges mye strengere regler gjennom folkeretten, og det norske regelverket må utvikles slik at handelen foregår med størst mulig åpenhet Alle mulige diplomatiske og økonomiske virkemidler må tas i bruk for å motarbeide utviklingen og bruken av våpen som strider mot grunnleggende humanitære prinsipper, herunder atomvåpen og autonome våpen. Det må innføres diplomatiske og økonomiske sanksjoner mot land som ulovlig okkuperer andre områder. Norge må være en aktiv pådriver for frigjøringen av disse områdene. FN, folkeretten og det multilaterale systemet bør være de viktigste institusjonene for å hindre krig og konflikt. Norge må legge det utenrikspolitiske fokuset her, for å styrke, demokratisere og forbedre de globale institusjonene. Norge skal ha en human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk. Norge må stoppe deporteringen av flyktninger til krig- og konfliktområder. Kvinner, barn og unge og marginaliserte grupper rammes hardest av krig, konflikt og politisk uro. Vi skal jobbe aktivt for å sørge for økt beskyttelse av gruppene i konfliktsituasjoner, samt styrke deres deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale freds- og sikkerhetsprosesser. Gjeld Å låne penger er et viktig virkemiddel for å finansiere utvikling i lav-og mellominntektsland, likevel bruker mange av disse landene store deler av statsbudsjettet på å betale ned tidligere lån. Det gjør at gjeld er en av de ledende årsakene til at ulikheten mellom rike og fattige land opprettholdes. På grunn av store gjeldsbyrder sliter flere land med å betale for nødvendige velferdstjenester og å bygge opp landet sitt. Dette kan få katastrofale følger når et land møter en krise, slik som koronapandemien eller klimaendringene. Gjeldens opphav er ofte et resultat av illegitime eller uansvarlige lån, enten det gjelder misbruk av lånemidler av et regime eller en kreditor som har lånt ut penger til et land som ikke evner å betale tilbake. Derfor må vi få på plass gode systemer for å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Changemaker mener at: Både långivere og låntakere må opptre på en ansvarlig og transparent måte ved utstedelse av nye lån. Disse lånene må ikke bidra til ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Illegitim gjeld som ikke har kommet sivilbefolkningen til gode må slettes. Vi må ha permanente, åpne og rettferdige systemer for å løse gjeldskriser når de oppstår. Ved utstedelse av nye lån og gjeldslette må kondisjonaliteter ikke brukes. Finansiering av klimatiltak i de mest sårbare utviklingslandene må ikke bli gitt som lån. Investeringer i lav- og mellominntektsland kan ikke gjennomføres slik at det fører til økte gjeldsbyrder for stater som allerede er i en utfordrende økonomisk situasjon. Global helse Alle mennesker har rett til å oppnå en så god helse som mulig. Ulikhet i tilgang til å oppfylle denne retten er en grunnleggende årsak til urettferdighet og fattigdom i verden. Globale helseutfordringer er sammensatt og krever en helhetlig tilnærming og endring av dagens systemer. Dette innebærer å jobbe mot en grunnleggende rett og tilgang til medisiner, helsetjenester, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Samtidig må vi se helheten av mennesket og likestille psykisk og fysisk helse, samt mangfoldigheten av kropp og funksjon. Dagens situasjon oppfyller ikke alle menneskers rett til god helsehjelp. Tilgangen til helsehjelp er prioritert for de rike. Neglisjerte tropesykdommer er ikke et like lønnsomt satsingsområde for legemiddelindustrien, og blir på denne måten bortprioritert til fordel for økt profitt. På samme måte hindrer patentrettigheter tilgang på medisin og vaksiner for flere utviklingsland, og setter profitt i første rekke. Denne holdningen til helsehjelp er med på å hindre utvikling og opprettholde en skjev maktbalanse i verden. Changemaker mener at: Alle mennesker skal få oppfylt sin rett til høyest oppnåelig helse uavhengig av sosialt eller biologisk kjønn, alder, seksuell orientering, etnisitet, kultur, religion, funksjonsnedsettelse eller økonomi. Psykisk helse må integreres i alt helsearbeid og bistand. Rike land må styrke sin innsats til å styrke helsetjenester i lav- og mellominntektsland. Helseteknologi, vaksiner og medisiner samt forskning på vaksiner og medisiner skal være tilgjengelig for alle og ikke bare for selvinteresserte aktørers profitt. Rent vann skal være en allmenn tilgjengelig ressurs og ikke en handelsvare. Alle skal ha tilgang til trygge sanitærforhold. Alle skal få oppfylt sine reproduktive og seksuelle rettigheter, som tilgang til abort, hjelp til familieplanlegging og seksualundervisning. Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold til enhver tid, samt bruken av dette som et virkemiddel under krig, konflikt og humanitære kriser. Det skal legges internasjonalt press på stater som ikke gjør nok for å beskytte marginaliserte mennesker fra (kjønnsbasert) vold. Vi må spesielt synliggjøre de mest sårbare menneskegruppene i kampen mot kjønnsbasert vold. Handel Vi i Changemaker ønsker en handelspolitikk som er tuftet på menneskerettighetene. Handel kan være et viktig virkemiddel for å gi mennesker i det globale sør muligheten til å komme seg ut av fattigdom. Samtidig anerkjenner vi at dagens internasjonale handelspolitikk skaper og opprettholder ulikhet, og ikke inkluderer Det globale sør i tilstrekkelig grad. Gjennom lite transparente forhandlinger blir fattige land tvunget med på avtaler som ikke gagner dem. Verdens ressurser blir således ikke fordelt likt, og profitt er stort sett det viktigste hensynet. Dette skaper stor urettferdighet. Changemaker ønsker at handel skal brukes som et aktivt verktøy for å jevne ut ulikheter og sikre at fattige land tar like stor del i gevinst som i bærekraftig produksjon. Changemaker mener at: Nye handelsavtaler skal i alle tilfeller skal fremforhandles i fora hvor alle parter er likestilte, ikke bare på papiret, men også i praksis og hvor lav- og mellominntektsland har en sterkere rolle enn i dag. Disse foraene må være åpne for offentligheten og gi gode muligheter for at interessenter kan gi innspill, særlig sivilsamfunn og utsatte grupper i lav- og mellominntektsland. Helst bør de fremforhandles i multilaterale fora. Et rettferdig handelssystem må ta hensyn til, og fremme, FN-pakten, FNs menneskerettighetskonvensjoner, arbeiderrettigheter og andre folkerettslige, etiske rammeverk. Handelsavtaler skal i minst mulig grad undergrave lav- og mellominntektslands politiske handlingsrom og demokratiske systemer. Lav- og mellominntektsland må kunne bruke økonomiske virkemidler for å bygge opp en levedyktig industri. Lav- og mellominntektsland må få bedre markedstilgang i høyinntektsland, særlig når det gjelder landbruksvarer. Produksjonsdrivende subsidier må erstattes med virkemidler som fremmer bærekraftig ressursbruk. Alle subsidier som fører til dumping (d.v.s. å eksportere varer til kunstig lave priser) i lav- og mellominntektsland må forbys. Investeringer bør ikke inngås under betydelig maktubalanse mellom partene, slik at det ikke fører til uforholdsmessig fordeler og risiko for utnyttelse. Det internasjonale patentsystemet skal ikke være et unødvendig stort hinder for kunnskapsoverføring til og utvikling i lav- og mellominntektsland. Det må også sikre at urfolk som sitter på tradisjonell kunnskap får deler av overskuddet når deres kunnskap blir brukt kommersielt. Bedrifter må forplikte seg til etisk og bærekraftig forretningsskikk, samt ha klare rutiner for opprettholdelse av menneskeverd - og rettigheter, i alle ledd i verdikjeden. Sertifiserings- og merkeordninger er et viktig handlingsalternativ som kan bidra til at fattige arbeideres vilkår forbedres. Kapitalflukt Dagens skattesystem er bygd på prinsipper som ikke er tilpasset et moderne samfunn. Aggressiv skatteplanlegging fører med seg store tap i skatteinntekter globalt, noe som videre bidrar til økt ulikhet og hindrer utvikling. Dette er penger som skulle gått til utdanning, helse, infrastruktur og klimatiltak. Gjennom ulovlig kapitalflukt unndrar enkeltpersoner eller bedrifter å betale skatt, typisk ved å skjule verdier i skatteparadiser. Slike skatteparadiser tilbyr utenlandske aktører lav eller ingen skatt, og ofte anonymitet. I tillegg er prosessen med selskapsregistrering fleksibel. Kapitalflukt er et stadig økende problem, og går hardest ut over de fattigste landene i verden. Det vil kreve både nasjonal og internasjonal handling for å kunne hindre kapitalflukt. Changemaker mener at: Den ulovlige kapitalflukten må bekjempes både ved nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Finansiell åpenhet om virksomhet i utlandet, samt deling av informasjon mellom de involverte statene, er nødvendig for å hindre ulovlig kapitalflukt. For å løse problemene knyttet til ulovlig kapitalflukt trenger vi en ny, enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskaper. Skatt skal betales der hvor verdiskapningen skjer. Advokater og andre skatterådgivere som tilrettelegger for ulovlig kapitalflukt må kunne holdes ansvarlig for dette. Ansvaret for revisjonsregler må underlegges nøytrale organer som også ivaretar interessene til lav- og mellominntektsland. All bruk av skatteparadiser er med på å opprettholde systemet hvor ulovlig kapitalflukt er mulig, og må derfor forhindres. Klima og miljø Changemaker ser både klimakrisa og naturkrisa som globale rettferdighetsproblemer, der ansvar og konsekvenser er svært skjevt fordelt. Rike land som Norge står for mesteparten av klimagassutslippene. Likevel er det mennesker i lav- og mellominntektsland som rammes hardest av klimaendringene. Det er store maktforskjeller mellom rike og fattige land og grupper i den globale klimakampen. Dette kommer tydelig frem på FNs klimaforhandlinger, der rike land ikke tar nok ansvar for den krisa de sterkt har bidratt til å skape. Vi ser tydelige spor fra kolonitida, når urfolk igjen opplever å bli frastjålet land og områder, bli utnyttet og tilsidesatt, denne gang i det grønne skiftet. Samtidig opplever verden en naturkrise, som har sterk kobling til klimakrisa. Naturen bidrar med opprettholdelse av matsikkerhet, klimatilpasning, bekjempelse av klimaendringer og lokale økosystemtjenester. Rike land sitt overforbruk har medført store ødeleggelser og tap av naturarealer. Med kursen vi har nå, er menneskenes livsgrunnlag truet. Kampen for global rettferdighet inkluderer derfor vern og restaurering av natur og biologisk mangfold. En vanlig fremstilling er at klimaendringene kan løses med teknologi og grønn energi alene. Dette vil bare reprodusere eksisterende maktforskjeller og ulikheter. Changemakers tilnærming er å fokusere på klimarettferdighet, slik at verden skal bli mer rettferdig og at maktbalansen utjevnes gjennom det globale grønne skiftet. Changemaker mener at: Klimarettferdighet og den beste tilgjengelige vitenskapen må ligge til grunn for all klimapolitikk. Klimatiltak må alltid sees i sammenheng med og ta hensyn til natur, bærekraft, menneskerettigheter og urfolks rettigheter og deltakelse. Utslippskutt må skje i et slikt tempo og på en skala som gjør at vi oppnår internasjonalt anerkjente klimamål. Det må ikke åpnes for ny olje- og gassvirksomhet, og den eksisterende virksomheten må avvikles snarest med en rettferdig nedtrappingsplan. Alle land må bidra i henhold til sitt historiske ansvar og økonomiske kapasitet i den globale klimakampen. Rike land må bidra betraktelig med klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade i lav- og mellominntektsland. Klimafinansiering må komme i tillegg til tradisjonell bistand, og ikke gis som lån. Underrepresenterte grupper må sikres meningsfull deltakelse på klima-, miljø-, og naturkonferanser. Norske investeringer må være grønne og bærekraftige. Klimafordrevne har rett på anerkjennelse og internasjonal beskyttelse på lik linje som flyktninger. Klimaendringene må sees i sammenheng med likestillingsperspektivet. Småskalajordbruk og ulike yrkesgrupper der kvinner er overrepresentert, som blir særlig berørt av klimaendringer, bør tas hensyn til ved utforming av klimatiltak. Naturen har egenverdi, og må vernes om der den er truet og restaureres der den er forringet eller ødelagt. Rike land må senke sitt ressursforbruk, og bidra med finansiering til bærekraftig utvikling, naturvern og -restaurering i lav- og mellominntektsland. Norge må kutte i territorielle utslipp. Norge må unngå å bruke det europeiske kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra å kutte territorielle utslipp. Teknologi som kan redusere klimagassutslipp kan være en del av løsningen ved siden av utslippskutt. Det er likevel viktig at slik teknologi ikke blir tatt i bruk på bekostning av å prioritere utslippskutt. Vindkraft, både på land og til havs, er viktig i overgangen fra fossile brensler til fornybar energi. Utbyggingen må skje med respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter, og følges nøye opp med skånsomme konsekvensutredninger slik at anleggene ikke har uakseptable ødeleggelser av naturen.