Søkeresultater

Om oss Grunndokumenter Organisasjon Grafisk profil Changemaker internasjonalt More Om oss Changemaker er en ideell organisasjon som jobber politisk og kreativt for å løse de strukturelle årsakene til global urettferdighet. Det er stadig økende forskjeller mellom verdens rikeste og fattig ste, men over hele verden finnes det mennesker som kan og vil endre dette. I Changemaker kjemper vi for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Norsk politikk har globale konsekvenser og derfor har Norge et ansvar. Changemaker påvirker norsk politikk for å fremme en mer rettferdig og bærekraftig bistands- og utviklingspolitikk. Våre medlemmer, i samarbeid med andre organisasjoner og store internasjonale bevegelser, legger press på ansvarlige beslutningstakere for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Global urettferdighet forsvinner ikke av seg selv, derfor jobber Changemaker med temaer som våpeneksport, klimarettferdighet og kapitalflukt. I over 30 år har vi vært et fellesskap for de som har og vil ha kunnskap om hvordan vi sammen kan løse noen av de største utfordringene verden står overfor. Gjennom kampanjer, aksjoner, debatter og politiske møter bygger vi sterke nettverk og nyttige erfaringer. Changemaker er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen organisasjon med medlemmer mellom 13 og 30 år . Moderorganisasjonen vår er Kirkens Nødhjelp, Norges største bistandsorganisasjon. Les mer om Kirkens Nødhjelp . Klart vi kan forandre verden!

< Tilbake Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Marte Hansen Haugan 12. juli 2023 Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Dette meningsinlegget var originalt publisert i Dagsavisen. Vi står foran en lang og spennende lokalvalgkamp. Over 9.000 plasser i norske kommunestyrer skal velges på nytt til høsten. Min oppfordring til deg, kjære lokalpolitiker, er å løfte frem og kjempe for lokal klimahandling. Det er helt avgjørende om vi skal klare å løse vår tids største utfordring, nemlig klima- og miljøkrisen. Å stoppe klimakrisen uten lokal klimahandling er helt umulig. FNs nye naturavtale, som det ble enighet om for et halvt år siden, slår fast at verden skal verne 30 prosent av all natur innen 2030. Her er din rolle som lokalpolitiker helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Vi ligger også langt bak skjema for å nå målene om utslippskutt som er satt gjennom Paris-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. For å lykkes med dette er vi selvsagt avhengige av en omstilling fra olje og gass til fornybar energi, noe som i stor grad styres fra statlig hold. Men det er også mye du kan gjøre som lokalpolitiker! Har din kommune en egen plan for kutt i klimagassutslipp? Fører din kommune et eget klimaregnskap, i tillegg til et rent økonomisk? Går din kommune foran for å holde fjordene rene? Er det egne ansatte i kommunen som jobber målrettet med klimakutt og naturvern? Når kommuner tenker miljøvennlig og kutter i lokale klimagassutslipp bidrar dere ikke kun til et rent og trivelig lokalmiljø, men dere viser solidaritet og tar ansvar for de menneskene i verden som blir rammet hardest av klimagassutslipp. Klimarettferdighet i praksis er at du, som lokalpolitiker, tenker globalt og handler lokalt. Din rolle som lokalpolitiker er helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Det haster å stoppe klimakrisen. Dette er vår tids største utfordring som vil kunne få fatale konsekvenser for kommende generasjoner. Ditt forslag om å verne den lokale skogen eller omstille den kommunale bilparken til fornybart, vil ha positive ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Kjære lokalpolitiker, din stemme i klimakampen betyr masse! Forrige Neste

Jeg vil varsle! På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan varsle: 1. Varslingsutvalget / kontaktpersoner 2. Varsling og Changemak ers etiske retningslinjer 3. Hva er et vars el? 4. Hva kan du varsle om? 5. Hvem kan varsle? 6. Hvordan kan du v a rsle? 7. Hva bør du få med i vars elet? 8. Hva skjer etter at jeg ha r varslet? Changemaker følger LNU sine retningslinjer for Trygg! Du kan lese mer om Trygg her. Varslingsutvalget Varslingsutvalget Leder Ragnhild Bergli ragnhild@changemaker.no 941 62 154 Daglig leder Daniel Oscar Jensen daniel@changemaker.no 467 49 240 Etiske retningslinjer Changemaker skal være en trygg organisasjon hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. Trygghet er viktig for at alle våre medlemmer skal trives og engasjere seg. Vi har nulltoleranse for diskriminering, overskridende atferd og trakassering. Dersom du opplever noe som føles ubehagelig eller ikke greit, skal du varsle til oss. Ingenting er for lite eller for stort, vi er her for å sikre at du blir ivaretatt av Changemaker. Les Changemakers etiske retningslinjer. Hva er et varsel? Et varsel er å melde ifra om noe som ikke er greit, føles ubehagelig eller handlinger som er ulovlig. Et varsel bidrar til at mistanke om alvorlige forhold kan avdekkes og hindre at hendelsen gjentar seg. Alle varsler vil bli fulgt opp og tatt tak i. Seksuelle overgrep, seksuelt overskridende adferd og seksuell trakassering er ikke lov og bør alltid varsles om. Hva kan du varsle om? Du har alltid mulighet til å varsle - du kan si ifra om det er noe du tenker er veldig alvorlig eller noe du tenker egentlig ikke er så farlig, men likevel ikke helt greit. Ingenting er for lite eller for stort. Har du hørt rykter eller er i tvil? Si ifra slik at vi kan oppklare situasjonen. Det er mye bedre å være på den sikre siden! Hvem kan varsle? Alle med tilknytning til Changemaker kan varsle, hvorav varselet kan innebære noe en har opplevd selv, noe man har blitt fortalt, noe som har skjedd andre eller noe man har sett. Medlemmer i tillitsverv og ansatte har varslingsplikt når de kommer over tvilsomme forhold og må varsle saken videre til varslingsutvalget. Hvordan kan du varsle? Varsling kan skje både skriftlig og muntlig. Du kan skrive en e-post, sende en melding, ringe og fortelle eller be om et personlig møte for å fortelle hva som har skjedd. Meld ifra på den måten du er mest komfortabel med. Et varsel kan innsendes via en ansvarsperson i organisasjonen, et medlem eller direkte til varslingsutvalget. Varsler har retten til å være helt anonym eller utpeke en ansvarsperson som stedfortreder. Alle varslinger, uavhengig av omfang og anonymitet, skal behandles alvorlig. Du kan også varsle 100% anonymt, ved å fylle ut vårt anonyme varslingsskjemaet. Klikk her for å komme til det anonyme varslingsskjemaet. Vi gjør oppmerksom på at det er noe vanskeligere å følge opp anonyme varsler, da vi har begrenset mulighet til å avklare innholdet i varselet og gi deg tilbakemelding på oppfølging. Hva bør du få med i varselet? Et varsel bør inneholde hvem du er, hvilken situasjon du ønsker å melde fra om og hvem som har gjennomført handlingen som meldes inn. Det skal etterstrebes at beskrivelsene av omstendighetene under hendelsen skal være så nøyaktige og utfyllende som mulig. Fortell om det er andre som vet om det som har skjedd, eller kan ha sett det du har opplevd. Du kan også fortelle om du vet om andre som har opplevd det samme. Hva skjer etter jeg har varslet? Informasjonen du gir når du varsler er helt konfidensiell. Varselet blir tatt på alvor og det du melder fra om skal undersøkes ordentlig. kun de som jobber med varselet og de du har fortalt det til selv, vil vite om saken. Når du har fortalt om det som har skjedd er det varslingsutvalget som håndterer varselet videre. De skal fortelle deg når varselet er mottatt, hvem som har ansvar for saken din, og holde deg oppdatert om hva som skjer videre. Hva om du ikke hører noe mer? Ta kontakt med den personen du har meldt fra til og si fra at du gjerne vil ha informasjon om det som skjer. Hva er et varsel? Hva kan du varsle om? Hvem kan varsle? Hvordan kan du varsle? Hva bør du få med i varselet? Hva skjer etter jeg har varslet?

Internasjonal Handel Changemaker jobber med de urettferdige strukturene i det internasjonale handelssystemet som gjør at fattige land forblir fattige og rike land blir rikere. Internasjonal Handel handler om disse temaene: Bedrifters samfunnsansvar Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er det i dag om lag 25 millioner mennesker som blir utsatt for tvangsarbeid. Vi har jobbet for å få på plass en lov som forplikter næringslivsaktører til å ta større menneskerettighetsansvar og 1. juli 2022 fikk Norge en åpenhetslov! For at loven skal virke vil det bli nødvendig med omstillinger i mange bedrifter. Forbrukertilsynet får nå ansvaret for å følge opp og rettlede bedrifter som nå møter nye krav. Selv om det er mangler ved åpenhetsloven, er dette en av de beste som finnes i verden, og vil kunne sette standarden for menneskerettighetslover rundt omkring i verden. Mye av jobben nå er å følge opp at åpenhetsloven blir iverksatt riktig! Handelsavtaler mellom land De siste årene har det vært en økning i såkalte bilaterale handels- og investeringsavtaler. Offentligheten får ofte lite innsikt i forhandlingene av bilaterale avtaler og lite mulighet til å komme med innspill. I tillegg stilles det ofte strenge krav fra rike land som kan føre til at fortjeneste går foran arbeiderrettigheter, menneskerettigheter og miljø. Norge må jobbe for å fremme multilaterale handelsavtaler som ivaretar utviklingslands interesser, i stedet for bilaterale handelsavtaler. Det internasjonale handelssystemet og WTO Dagens handelssystem må bli mer demokratisk og rettferdig for de fattigste landene. Den viktigste arenaen for internasjonale handelsavtaler er verdens handelsorganisasjon (WTO). Allikevel er det flere problemer i WTO som Changemaker er opptatt av. Velstående land og multinasjonale selskaper har for stor makt i forhandlingene om nye avtaler. Norge må være en pådriver for at forhandlinger om nye handelsavtaler blir gjort i åpne rom hvor alle land er representert. Oljefondet Norge utøver stor makt gjennom oljefondet og p rofitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. Vi mener at etikkrådet til oljefondet må kunne gjøre uavhengige vurderinger av de etiske forpliktelsene for å unngå potensielle interessekonflikter. Det må bevilges økte ressurser til det etiske arbeidet. Vil du bli med i Utvalget for Internasjonal Handel? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

Politiske Prinsipper Vedtatt av Årssamlingen 2024 Innledning Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende strukturene som opprettholder urettferdighet og fattigdom i verden. Changemakers politiske prinsipper bygger på formålsparagrafen, og er det Changemaker mener må legges til grunn for å oppnå en rettferdig verden. Fokuset ligger på problemene som skapes og opprettholdes av land i det globale nord og vestlige institusjoner, men som rammer fattige mennesker og land. Verden mangler ikke ressursene, men ressursene er urettferdig fordelt. Vår forståelse av urettferdighet formes av hvordan den fremstilles i media, av politikere og utviklingsaktører. Det er skadelig for utviklingsdebatten dersom mennesker og land som er rammet av urettferdighet fremstilles som hjelpeløse objekter. Fattigdom blir opprettholdt av, og har i stor grad blitt skapt gjennom mennesker og menneskelige strukturer. Derfor er det også mennesker som kan gjøre noe med problemet. Changemaker vil gi ungdom handlingsalternativ og inspirere til handling, slik at vi sammen kan fjerne de grunnleggende årsakene til global urettferdighet. De påfølgende kapitlene legger frem prinsippene Changemaker mener bør legges til grunn innenfor hver av de 6 overordnede temaene vi jobber med. Her følger overordnede prinsipper vi mener bør legges til grunn generelt i utviklingspolitikken: Changemaker mener at: Alle institusjoner og individer har et ansvar for å opptre på en måte som fremmer menneskerettighetene og en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. For å bekjempe urettferdighet, krig, fattigdom, ulikhet, og miljøødeleggelser må vi forandre de grunnleggende samfunnsstrukturene som forårsaker, og opprettholder disse problemene. Dette må gjøres gjennom politiske vedtak i demokratiske institusjoner. For å sikre en rettferdig verdensorden må de mektigste landenes makt begrenses gjennom internasjonalt bindende avtaler som sikrer fred og respekt for menneskerettighetene. Multilaterale fora er foretrukket så lenge det er hensiktsmessig, men regionale samarbeid i mindre, pluri- eller bilaterale fora, kan være gode alternativer der dette kan være et mer gunstig verktøy for global rettferdighet. I forhandlinger for internasjonale avtaler må sivilsamfunn, barn og unge, urfolk, kvinner og andre marginaliserte grupper ha mulighet til å delta og uttale seg. Internasjonale avtaler kan ikke gå på bekostning av lav- og mellominntektslands demokratiske systemer og selvråderett, med unntak av for å forhindre grove brudd mot menneskerettighetene eller humanitærretten. Vi må sette global rettferdighet og planeten over profitt. Fond som staten Norge forvalter, eller støtter med penger, må ha en etisk profil som tar sterkt hensyn til menneskerettighetene, og andre sosiale og miljømessige hensyn. Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn, kjønnsuttrykk, legning, etnisitet, funksjon, alder og religion. Vi skal jobbe aktivt for at øvrige marginaliserte grupper og urfolk skal være fri for alle former for diskriminering. Bistand er et verktøy for å utjevne de globale forskjellene. Det globale nord har et historisk ansvar i å bidra til dette. Bistand bør være lokalt forankret for å sikre et godt, likestilt samarbeid. Fred Krig og konflikt er et av de største hindrene for rettferdighet og utvikling. Fred er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Dette gir store privilegier til de landene i verden som kan sikre sin egen fred gjennom militær makt. Som medlem av NATO er Norge en av disse landene. Norge, og andre land med militærmakt, må ta ansvar ved å sikre at vi tar beslutninger som fremmer fred og sikkerhet globalt. Changemaker mener at: Fred innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene, ikke bare fravær av krig. Det bør investeres mye mindre i militæret og våpenindustrien globalt. Disse pengene bør i stedet bli brukt til å finansiere tiltak for beskyttelse av sivile og bærekraftig samfunnsutvikling. Arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter skal i all hovedsak skal skje gjennom sivile og politiske virkemidler. Det internasjonale politiske arbeidet for dialog og konfliktløsning samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter endt krig må styrkes. Ingen skal eksportere krigsmateriell til autoritære regimer eller stater som begår krigsforbrytelser eller grove menneskerettighetsbrudd. Alle mulige politiske virkemidler bør tas i bruk for å sikre at norske våpen, inkludert komponenter, teknologi og ammunisjon, ikke havner i slike land. Utviklingen av- og handel med krigsmateriell må underlegges mye strengere regler gjennom folkeretten, og det norske regelverket må utvikles slik at handelen foregår med størst mulig åpenhet Alle mulige diplomatiske og økonomiske virkemidler må tas i bruk for å motarbeide utviklingen og bruken av våpen som strider mot grunnleggende humanitære prinsipper, herunder atomvåpen og autonome våpen. Det må innføres diplomatiske og økonomiske sanksjoner mot land som ulovlig okkuperer andre områder. Norge må være en aktiv pådriver for frigjøringen av disse områdene. FN, folkeretten og det multilaterale systemet bør være de viktigste institusjonene for å hindre krig og konflikt. Norge må legge det utenrikspolitiske fokuset her, for å styrke, demokratisere og forbedre de globale institusjonene. Norge skal ha en human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk. Norge må stoppe deporteringen av flyktninger til krig- og konfliktområder. Kvinner, barn og unge og marginaliserte grupper rammes hardest av krig, konflikt og politisk uro. Vi skal jobbe aktivt for å sørge for økt beskyttelse av gruppene i konfliktsituasjoner, samt styrke deres deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale freds- og sikkerhetsprosesser. Gjeld Å låne penger er et viktig virkemiddel for å finansiere utvikling i lav-og mellominntektsland, likevel bruker mange av disse landene store deler av statsbudsjettet på å betale ned tidligere lån. Det gjør at gjeld er en av de ledende årsakene til at ulikheten mellom rike og fattige land opprettholdes. På grunn av store gjeldsbyrder sliter flere land med å betale for nødvendige velferdstjenester og å bygge opp landet sitt. Dette kan få katastrofale følger når et land møter en krise, slik som koronapandemien eller klimaendringene. Gjeldens opphav er ofte et resultat av illegitime eller uansvarlige lån, enten det gjelder misbruk av lånemidler av et regime eller en kreditor som har lånt ut penger til et land som ikke evner å betale tilbake. Derfor må vi få på plass gode systemer for å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Changemaker mener at: Både långivere og låntakere må opptre på en ansvarlig og transparent måte ved utstedelse av nye lån. Disse lånene må ikke bidra til ikke-bærekraftige gjeldsbyrder. Illegitim gjeld som ikke har kommet sivilbefolkningen til gode må slettes. Vi må ha permanente, åpne og rettferdige systemer for å løse gjeldskriser når de oppstår. Ved utstedelse av nye lån og gjeldslette må kondisjonaliteter ikke brukes. Finansiering av klimatiltak i de mest sårbare utviklingslandene må ikke bli gitt som lån. Investeringer i lav- og mellominntektsland kan ikke gjennomføres slik at det fører til økte gjeldsbyrder for stater som allerede er i en utfordrende økonomisk situasjon. Global helse Alle mennesker har rett til å oppnå en så god helse som mulig. Ulikhet i tilgang til å oppfylle denne retten er en grunnleggende årsak til urettferdighet og fattigdom i verden. Globale helseutfordringer er sammensatt og krever en helhetlig tilnærming og endring av dagens systemer. Dette innebærer å jobbe mot en grunnleggende rett og tilgang til medisiner, helsetjenester, rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Samtidig må vi se helheten av mennesket og likestille psykisk og fysisk helse, samt mangfoldigheten av kropp og funksjon. Dagens situasjon oppfyller ikke alle menneskers rett til god helsehjelp. Tilgangen til helsehjelp er prioritert for de rike. Neglisjerte tropesykdommer er ikke et like lønnsomt satsingsområde for legemiddelindustrien, og blir på denne måten bortprioritert til fordel for økt profitt. På samme måte hindrer patentrettigheter tilgang på medisin og vaksiner for flere utviklingsland, og setter profitt i første rekke. Denne holdningen til helsehjelp er med på å hindre utvikling og opprettholde en skjev maktbalanse i verden. Changemaker mener at: Alle mennesker skal få oppfylt sin rett til høyest oppnåelig helse uavhengig av sosialt eller biologisk kjønn, alder, seksuell orientering, etnisitet, kultur, religion, funksjonsnedsettelse eller økonomi. Psykisk helse må integreres i alt helsearbeid og bistand. Rike land må styrke sin innsats til å styrke helsetjenester i lav- og mellominntektsland. Helseteknologi, vaksiner og medisiner samt forskning på vaksiner og medisiner skal være tilgjengelig for alle og ikke bare for selvinteresserte aktørers profitt. Rent vann skal være en allmenn tilgjengelig ressurs og ikke en handelsvare. Alle skal ha tilgang til trygge sanitærforhold. Alle skal få oppfylt sine reproduktive og seksuelle rettigheter, som tilgang til abort, hjelp til familieplanlegging og seksualundervisning. Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold til enhver tid, samt bruken av dette som et virkemiddel under krig, konflikt og humanitære kriser. Det skal legges internasjonalt press på stater som ikke gjør nok for å beskytte marginaliserte mennesker fra (kjønnsbasert) vold. Vi må spesielt synliggjøre de mest sårbare menneskegruppene i kampen mot kjønnsbasert vold. Handel Vi i Changemaker ønsker en handelspolitikk som er tuftet på menneskerettighetene. Handel kan være et viktig virkemiddel for å gi mennesker i det globale sør muligheten til å komme seg ut av fattigdom. Samtidig anerkjenner vi at dagens internasjonale handelspolitikk skaper og opprettholder ulikhet, og ikke inkluderer Det globale sør i tilstrekkelig grad. Gjennom lite transparente forhandlinger blir fattige land tvunget med på avtaler som ikke gagner dem. Verdens ressurser blir således ikke fordelt likt, og profitt er stort sett det viktigste hensynet. Dette skaper stor urettferdighet. Changemaker ønsker at handel skal brukes som et aktivt verktøy for å jevne ut ulikheter og sikre at fattige land tar like stor del i gevinst som i bærekraftig produksjon. Changemaker mener at: Nye handelsavtaler skal i alle tilfeller skal fremforhandles i fora hvor alle parter er likestilte, ikke bare på papiret, men også i praksis og hvor lav- og mellominntektsland har en sterkere rolle enn i dag. Disse foraene må være åpne for offentligheten og gi gode muligheter for at interessenter kan gi innspill, særlig sivilsamfunn og utsatte grupper i lav- og mellominntektsland. Helst bør de fremforhandles i multilaterale fora. Et rettferdig handelssystem må ta hensyn til, og fremme, FN-pakten, FNs menneskerettighetskonvensjoner, arbeiderrettigheter og andre folkerettslige, etiske rammeverk. Handelsavtaler skal i minst mulig grad undergrave lav- og mellominntektslands politiske handlingsrom og demokratiske systemer. Lav- og mellominntektsland må kunne bruke økonomiske virkemidler for å bygge opp en levedyktig industri. Lav- og mellominntektsland må få bedre markedstilgang i høyinntektsland, særlig når det gjelder landbruksvarer. Produksjonsdrivende subsidier må erstattes med virkemidler som fremmer bærekraftig ressursbruk. Alle subsidier som fører til dumping (d.v.s. å eksportere varer til kunstig lave priser) i lav- og mellominntektsland må forbys. Investeringer bør ikke inngås under betydelig maktubalanse mellom partene, slik at det ikke fører til uforholdsmessig fordeler og risiko for utnyttelse. Det internasjonale patentsystemet skal ikke være et unødvendig stort hinder for kunnskapsoverføring til og utvikling i lav- og mellominntektsland. Det må også sikre at urfolk som sitter på tradisjonell kunnskap får deler av overskuddet når deres kunnskap blir brukt kommersielt. Bedrifter må forplikte seg til etisk og bærekraftig forretningsskikk, samt ha klare rutiner for opprettholdelse av menneskeverd - og rettigheter, i alle ledd i verdikjeden. Sertifiserings- og merkeordninger er et viktig handlingsalternativ som kan bidra til at fattige arbeideres vilkår forbedres. Kapitalflukt Dagens skattesystem er bygd på prinsipper som ikke er tilpasset et moderne samfunn. Aggressiv skatteplanlegging fører med seg store tap i skatteinntekter globalt, noe som videre bidrar til økt ulikhet og hindrer utvikling. Dette er penger som skulle gått til utdanning, helse, infrastruktur og klimatiltak. Gjennom ulovlig kapitalflukt unndrar enkeltpersoner eller bedrifter å betale skatt, typisk ved å skjule verdier i skatteparadiser. Slike skatteparadiser tilbyr utenlandske aktører lav eller ingen skatt, og ofte anonymitet. I tillegg er prosessen med selskapsregistrering fleksibel. Kapitalflukt er et stadig økende problem, og går hardest ut over de fattigste landene i verden. Det vil kreve både nasjonal og internasjonal handling for å kunne hindre kapitalflukt. Changemaker mener at: Den ulovlige kapitalflukten må bekjempes både ved nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Finansiell åpenhet om virksomhet i utlandet, samt deling av informasjon mellom de involverte statene, er nødvendig for å hindre ulovlig kapitalflukt. For å løse problemene knyttet til ulovlig kapitalflukt trenger vi en ny, enhetlig tilnærming til skattlegging av multinasjonale selskaper. Skatt skal betales der hvor verdiskapningen skjer. Advokater og andre skatterådgivere som tilrettelegger for ulovlig kapitalflukt må kunne holdes ansvarlig for dette. Ansvaret for revisjonsregler må underlegges nøytrale organer som også ivaretar interessene til lav- og mellominntektsland. All bruk av skatteparadiser er med på å opprettholde systemet hvor ulovlig kapitalflukt er mulig, og må derfor forhindres. Klima og miljø Changemaker ser både klimakrisa og naturkrisa som globale rettferdighetsproblemer, der ansvar og konsekvenser er svært skjevt fordelt. Rike land som Norge står for mesteparten av klimagassutslippene. Likevel er det mennesker i lav- og mellominntektsland som rammes hardest av klimaendringene. Det er store maktforskjeller mellom rike og fattige land og grupper i den globale klimakampen. Dette kommer tydelig frem på FNs klimaforhandlinger, der rike land ikke tar nok ansvar for den krisa de sterkt har bidratt til å skape. Vi ser tydelige spor fra kolonitida, når urfolk igjen opplever å bli frastjålet land og områder, bli utnyttet og tilsidesatt, denne gang i det grønne skiftet. Samtidig opplever verden en naturkrise, som har sterk kobling til klimakrisa. Naturen bidrar med opprettholdelse av matsikkerhet, klimatilpasning, bekjempelse av klimaendringer og lokale økosystemtjenester. Rike land sitt overforbruk har medført store ødeleggelser og tap av naturarealer. Med kursen vi har nå, er menneskenes livsgrunnlag truet. Kampen for global rettferdighet inkluderer derfor vern og restaurering av natur og biologisk mangfold. En vanlig fremstilling er at klimaendringene kan løses med teknologi og grønn energi alene. Dette vil bare reprodusere eksisterende maktforskjeller og ulikheter. Changemakers tilnærming er å fokusere på klimarettferdighet, slik at verden skal bli mer rettferdig og at maktbalansen utjevnes gjennom det globale grønne skiftet. Changemaker mener at: Klimarettferdighet og den beste tilgjengelige vitenskapen må ligge til grunn for all klimapolitikk. Klimatiltak må alltid sees i sammenheng med og ta hensyn til natur, bærekraft, menneskerettigheter og urfolks rettigheter og deltakelse. Utslippskutt må skje i et slikt tempo og på en skala som gjør at vi oppnår internasjonalt anerkjente klimamål. Det må ikke åpnes for ny olje- og gassvirksomhet, og den eksisterende virksomheten må avvikles snarest med en rettferdig nedtrappingsplan. Alle land må bidra i henhold til sitt historiske ansvar og økonomiske kapasitet i den globale klimakampen. Rike land må bidra betraktelig med klimafinansiering til utslippskutt, tilpasning og tap og skade i lav- og mellominntektsland. Klimafinansiering må komme i tillegg til tradisjonell bistand, og ikke gis som lån. Underrepresenterte grupper må sikres meningsfull deltakelse på klima-, miljø-, og naturkonferanser. Norske investeringer må være grønne og bærekraftige. Klimafordrevne har rett på anerkjennelse og internasjonal beskyttelse på lik linje som flyktninger. Klimaendringene må sees i sammenheng med likestillingsperspektivet. Småskalajordbruk og ulike yrkesgrupper der kvinner er overrepresentert, som blir særlig berørt av klimaendringer, bør tas hensyn til ved utforming av klimatiltak. Naturen har egenverdi, og må vernes om der den er truet og restaureres der den er forringet eller ødelagt. Rike land må senke sitt ressursforbruk, og bidra med finansiering til bærekraftig utvikling, naturvern og -restaurering i lav- og mellominntektsland. Norge må kutte i territorielle utslipp. Norge må unngå å bruke det europeiske kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra å kutte territorielle utslipp. Teknologi som kan redusere klimagassutslipp kan være en del av løsningen ved siden av utslippskutt. Det er likevel viktig at slik teknologi ikke blir tatt i bruk på bekostning av å prioritere utslippskutt. Vindkraft, både på land og til havs, er viktig i overgangen fra fossile brensler til fornybar energi. Utbyggingen må skje med respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter, og følges nøye opp med skånsomme konsekvensutredninger slik at anleggene ikke har uakseptable ødeleggelser av naturen.

< Tilbake Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Bilde: Nyvalgt ledergruppe fra venstre; 2. nestleder Nilofar Nori, leder Marte Hansen Haugan, 1. nestleder Thea Emilie Maubach-Vindenes 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Hansen Haugan kommer fra Kristansund, og har den siste perioden vært 1. nestleder i Changemaker. Tidligere har hun også vært lokallagsleder for Changemaker i Kristiansund og vært sentralstyrmedlem. Jeg er veldig takknemlig for tilliten. I en tid med krig, konflikt, klima- og naturkatastrofer og mange andre store kriser, er det utrolig viktig at det finnes et sted for unge å engasjere seg og påvirke saker som har store konsekvenser både for fremtiden og den verden vi lever i i dag, sier Marte. Changemaker er best på å se sammenhengen mellom de store strukturene i verden, og samtidig formidle og engasjere unge til å drive med reell politisk påvirkning. Derfor er jeg ufattelig stolt over å bli valgt som leder av en organisasjon som løfter viktige saker på den politiske dagsorden. Changemaker velger hvert år en stor, nasjonal kampanje som omhandler et nytt tema. Årssamlingen vedtok at årets kampanje skal handle om kvinner, fred og sikkerhet. Seksuell vold blir brukt systematisk som virkemiddel i krig og konflikt, særlig kvinner blir utsatt for disse forferdelige overgrepene. I en verden preget av økende konflikt og urolighet er det på tide å rette søkelyset på dette problemet. Vi vil være en tydelig stemme for kvinner som utsettes for seksuell vold i krig og konflikt, når de ikke har mulighet til å heve stemmen selv, sier Marte og fortsetter: Det må gjøres konkrete tiltak for å hindre kjønnsbasert vold under krig, konflikt og under humanitære kriser. Derfor er jeg veldig stolt av at Changemaker har valgt å rette søkelyset på denne alvorlige problematikken gjennom det kommende året. Thea Emilie Maubach-Vindenes ble valgt som 1. nestleder og Nilofar Nori som 2. nestleder. Forrige Neste

< Tilbake Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! 10. nov. 2023 Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Bilde: Scottgunn Ferdig mail ligger HER. Kjære stortingsrepresentant, Jeg kontakter deg fordi det haster at Norge anerkjenner Palestina som stat. I 30 år har Norge jobbet for en fredsavtale mellom Israel og Palestina, men dessverre har situasjonen kun blitt verre. Det er nå over 11 000 døde på Gaza og av disse er over 4000 barn. FN sin generalsekretær kaller Gaza for en gravplass for barn: 160 barn dør hver dag, et barn dør hvert 10 minutt. Tallene øker mens du leser dette. De har ikke lenger tilgang på mat, vann, bensin eller medisiner. Vi trenger reelle fredsforhandlinger, og dette starter med å anerkjenne Palestina som stat. For å finne en løsning på konflikten er vi helt avhengige av at Israel og Palestina stiller som likest mulig forhandlingsparter: Kun dette er løsningen til en varig fredsløsning. Vi er avhengig av bredest mulig anerkjennelse av Palestina som stat for å jevne ut maktforholdet mellom forhandlingspartnerne og få en slutt på denne konflikten. 138 land anerkjenner allerede Palestina, og Sverige ble med i rekken i 2014. Her må Norge også følge etter. Norsk politikk har en viktig signaleffekt, vi kan ikke undervurdere vår rolle i denne konflikten. Mens stortingsrepresentantene stemmer over denne saken, er vi vitne til en forferdelig humanitær krise og utallige brudd på folkeretten. Vi er helt avhengige av å jobbe for en ordentlig fredsavtale, og dette arbeidet starter med å anerkjenne Palestina som stat. Takk. Vennlig hilsen, Ditt navn. Forslag til mottakere: (du kan legge til flere i bcc) Arbeiderpartiet rigmor.aasrud@stortinget.no , Asmund.Aukrust@stortinget.no , lene.vagslid@stortinget.no , kari.henriksen@stortinget.no , frode.jacobsen@stortinget.no , per.vidar.kjolmoen@stortinget.no , Eigil.Knutsen@stortinget.no , tuva.moflag@stortinget.no , marianne.sivertsen.ness@stortinget.no , nils.kristen.sandtroen@stortinget.no , Torstein.Solberg@stortinget.no , trine.lise.sundnes@stortinget.no , Elise.Waagen@stortinget.no , maria.aasen-svensrud@stortinget.no , lise.christoffersen@stortinget.no , rune.stostad@stortinget.no , jorodd.asphjell@stortinget.no , ase.kristin.ask.bakke@stortinget.no , jone.blikra@stortinget.no , nils-ole.foshaug@stortinget.no , Masud.Gharahkhani@stortinget.no , kamzy.gunaratnam@stortinget.no , eva-kristin.hansen@stortinget.no , odd.harald.hovland@stortinget.no , anniken.huitfeldt@stortinget.no , Mani.Hussaini@stortinget.no , may.britt.lagesen@stortinget.no , stein-erik.lauvas@stortinget.no , kirsti.leirtro@stortinget.no , tove.elise.madland@stortinget.no , oystein.mathisen@stortinget.no , linda.monsen.merkesdal@stortinget.no , sverre.myrli@stortinget.no , tellef.inge.morland@stortinget.no , mona.nilsen.ap@stortinget.no , marte.mjos.persen@stortinget.no , even.amandus.roed@stortinget.no , lise.selnes@stortinget.no , Runar.Sjastad@stortinget.no , bjornar.selnes.skjeran@stortinget.no , siri.gasemyr.staalesen@stortinget.no , terje.sorvik@stortinget.no , hadia.tajik@stortinget.no , anette.trettebergstuen@stortinget.no , truls.vasvik@stortinget.no , torbjorn.vereide@stortinget.no , solveig.vitanza@stortinget.no KRF Olaug.Bollestad@stortinget.no , dag-inge.ulstein@stortinget.no , kjell.ropstad@stortinget.no Senterpartiet Marit.Arnstad@stortinget.no , gro-anita.mykjaland@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , sigbjorn.gjelsvik@stortinget.no , ole.andre.myhrvold@stortinget.no , Willfred.Nordlund@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , Else-Marie.Rodby@stortinget.no , Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no , kathrine.kleveland@stortinget.no , ivar.b.prestbakmo@stortinget.no , anja.ninasdotter.abusland@stortinget.no , nils.t.bjorke@stortinget.no , tor.inge.eidesen@stortinget.no , bengt.fasteraune@stortinget.no , kjerstin.woyen.funderud@stortinget.no , margrethe.haarr@stortinget.no , geir.adelsten.iversen@stortinget.no , jenny.klinge@stortinget.no , lisa.marie.ness.klungland@stortinget.no , Geir-Inge.Lien@stortinget.no , per.lundteigen@stortinget.no , ola.borten.moe@stortinget.no , siv.mossleth@stortinget.no , hans.inge.myrvold@stortinget.no , aslaug.sem-jacobsen@stortinget.no , marit.knutsdatter.strand@stortinget.no , per.olav.tyldum@stortinget.no Pasientfokus irene.ojala@stortinget.no Høyre erna.solberg@stortinget.no , trond.helleland@stortinget.no , jan-tore.sanner@stortinget.no , margret.hagerup@stortinget.no , Heidi.Lunde@stortinget.no , mari.holm.lonseth@stortinget.no , Henrik.Asheim@stortinget.no , nikolai.astrup@stortinget.no , tina.bru@stortinget.no , Sandra.Bruflot@stortinget.no , erlend.svardal.boe@stortinget.no , harek.elvenes@stortinget.no , liv.kari.eskeland@stortinget.no , mahmoud.farahmand@stortinget.no , Ingunn.Foss@stortinget.no , Peter.Christian.Frolich@stortinget.no , olve.grotle@stortinget.no , svein.harberg@stortinget.no , linda.helleland@stortinget.no , kari-anne.jonnes@stortinget.no , mudassar.kapur@stortinget.no , turid.kristensen@stortinget.no , erlend.larsen@stortinget.no , anne.kristine.linnestad@stortinget.no , Anna.Molberg@stortinget.no , Helge.Orten@stortinget.no , tage.pettersen@stortinget.no , ingjerd.schou@stortinget.no , Sveinung.Stensland@stortinget.no , aleksander.stokkebo@stortinget.no , ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no , bard.ludvig.thorheim@stortinget.no , Ove.Trellevik@stortinget.no , Tone-Wilhelmsen.Troen@stortinget.no , Mathilde.Tybring-Gjedde@stortinget.no , lene.westgaard-halle@stortinget.no FRP sylvi.listhaug@stortinget.no , Hans-Andreas.Limi@stortinget.no , bard.hoksrud@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , silje.hjemdal@stortinget.no , morten.stordalen@stortinget.no , morten.wold@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , himanshu.gulati@stortinget.no , erlend.wiborg@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , frank.edvard.sve@stortinget.no , Roy.Steffensen@stortinget.no , per-willy.amundsen@stortinget.no , Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no , carl.i.hagen@stortinget.no , Tor-Andre.Johnsen@stortinget.no , marius.arion.nilsen@stortinget.no , helge-andre.njastad@stortinget.no , Dagfinn-Henrik.Olsen@stortinget.no , gisle.meininger.saudland@stortinget.no , christian.tybring-gjedde@stortinget.no Forrige Neste

< Tilbake Bli med i Changemaker I Changemaker jobber vi politisk og kreativt for å løse årsakene til global urettferdighet og vi trenger fler på laget for å få enda mer gjennomslag. I 2023 har vi fått utrettet masse, men det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre i 2024. Vi trenger deg og din støtte. Kunne du tenke deg å engasjere deg eller støtte arbeidet vårt ved å bli medlem? Les mer om oss i Changemaker nederst på siden. Bli medlem! Hvis du vil ha den veldig korte versjonen; Her blir du medlem . Det koster 50 kroner i året og hjelper oss med å gjøre verden mer rettferdig. Hvis du vil vite litt mer, her er noen gode grunner til å bli medlem - og kort oppsummert hva det innebærer: Våre medlemmer, i samarbeid med andre organisasjoner og store internasjonale bevegelser, legger press på ansvarlige beslutningstakere for en mer bærekraftig og rettferdig verden. Du trenger ikke gjøre noe som medlem. Du kan engasjere deg så mye eller lite du vil, men du kan lese mer om å engasjere deg under. Det er veldig lærerrikt og gøy. Medlemskap koster bare 50 kroner i året, men du støtter både vårt arbeid ved å vise at vi er flere som kjemper samme sak. Dette gjør at politikerne hører enda mer på oss. Vi håper du vil bli med: Bli medlem via denne lenken. Støtten du gir hjelper oss å bli sterkere og fremme politikken vår. Tusen, tusen takk for at du velger å bli medlem! 2. Engasjer deg! Interessert i å engasjere deg? Så bra! Vi har masse bra folk - men vi vil gjerne ha fler! Du trenger ikke kunne noe, du trenger kun være interessert i å lære mer om internasjonal politikk og solidaritetsarbeid. Å være engasjert er en god måte å lære mer om politiske temaer eller aktivisme på, bli med på reiser, seminarer eller møter med politikere, og bli kjent med flere engasjerte folk. Vi samarbeider ofte med flere organisasjoner for å få gjennomslag. Det er veldig lærerrikt og spennende, og gir deg mange gode verktøy for videre i livet. Du kan engasjere deg i: Lokalgruppe: Bli med i en lokalgruppe der du bor! Lokalgrupper arrangerer ofte ting lokalt, slik som aksjoner eller panelsamtaler. Politisk utvalg: Politiske utvalg spesialiserer seg på ulike politiske områder, slik som klima eller fred/konflikt, og arrangerer aksjoner, kampanjer eller debatter på det politiske området. Det er også mange andre muligheter - slik som å sitte i sentralstyret, eller være med på aksjoner, demonstrasjoner eller arrangementer! Skriv litt om hva du kan tenke deg å få ut av det, så kan vi finne noe som passer til deg. Ta kontakt med oss! Send oss en DM ( @changemakernor ), fyll ut skjema under, eller send en epost på post@changemaker.no , så finner vi noe som kan passe for deg. Det holder å skrive "hei, jeg vil engasjere meg" - så tar vi det derifra! Hvem er Changemaker? Changemaker ble starta opp i 1992 og er en partipolitisk uavhengig og livssynsåpen organisasjon. Changemaker er en organisasjon for oss mellom 13 og 30 år som jobber for en sterk og mer solidarisk utviklingspolitikk. Halvparten av verdens befolkning er under 30 år, og vi vet at det er nettopp sterke, unge stemmer som kan forandre verden. Moderorganisasjonen vår er Kirkens Nødhjelp, Norges største bistandsorganisasjon. Hvorfor finnes Changemaker? Det er stadig økende forskjeller mellom verdens rikeste og fattigste, men over hele verden finnes det mennesker som kan og vil endre dette. I Changemaker kjemper vi for en mer bærekraftig og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi mener at norsk politikk har globale konsekvenser - derfor har Norge et ansvar. Gjennom å påvirke norsk politikk kan vi få en mer rettferdig og bærekraftig klima, utenriks- og bistandspolitikk. Gjennom kampanjer, aksjoner, debatter og politiske møter bygger vi sterke nettverk og nyttige erfaringer. For å løse de globale utfordringene og strukturelle problemene i verden, er det helt nødvendig å se dem i sammenheng. Derfor jobber vi bredt, kreativt og engasjerende med politisk påvirkning! Klart vi kan forandre verden. Bli med i Changemaker. Forrige Neste

< Tilbake Klimaforskningens siste nødskrik Bilde: Changemaker, Mitzi Larssen Av: Felles leserinnlegg, se nederst i saken 20. mars 2023 Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Kronikken var på trykk hos NRK . I dag kommer FNs klimapanel med sin sjette synteserapport. Rapporten har som formål å kartlegge klodens tilstand og er den mest omfattende noensinne. Dagens rapport oppsummerer all tilgjengelig klimaforskning og kommer med en rekke tiltak som må gjennomføres for å overholde Parisavtalen. En samlet ung klima- og miljøbevegelse er svært bekymret over at politikerne ignorerer vitenskapelig konsensus som konkluderer at vi må slutte å lete etter mer fossile brensler. Ungdommen betaler prisen Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje, og vi krever at Norges politikere tar vitenskapen på alvor. Forrige synteserapport kom i 2014, den neste kommer på 2030-tallet. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. FNs klimapanel, FNs naturpanel, det internasjonale energibyrået (IEA) og en rekke andre forskningsinstitutt fastslår entydig: Verden har funnet mer fossile brensler enn vi kan forbrenne for å nå våre klimamål. Hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Å lete etter mer fossilt er derfor økologisk og økonomisk galskap, for å sitere FNs generalsekretær. Nye fossile investeringer vil gi penger i statskassa på kort sikt og milliarder til aksjeeiere, men prisen vi unge må betale i framtiden vil være så enormt mye større. Vi vet at klimaendringene rammer de unge i det globale sør særlig urettferdig. Til tross for at det er rike land i det globale nord som har bidratt mest med klimagassutslipp, er det mennesker i det globale sør som opplever de største konsekvensene. Dette er grunnleggende urettferdig. Grønnvasking av norsk oljeproduksjon I Norge virker regjeringen mer opptatt av å finne unnskyldninger og grønnvaske olje og gass for å forlenge produksjon av fossil energi, enn å reagere på FNs varsellamper. Vi er verdens syvende største eksportør av olje og gass og Europas mest aggressive oljeleter. Derfor har Norge et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen vi så sårt trenger. Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje. Vi må flytte debatten bort fra myter som at norsk olje er verdens reneste, at videre oljeleting er forenlig med 1,5-gradersmålet og unngå farlige blindveier som karbonfangst- og lagring og elektrifisering av sokkelen som legitimerer økt produksjon av olje og gass. Ingen i klimabevegelsen sier vi skal stanse all oljeproduksjon over natta, men hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Vi har kommet til et punkt der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Omstillingen må starte nå, og leter vi etter mer fossil energi, vil omstillingen gå enda saktere og en vanvittig kuttbyrde overlates til framtidige generasjoner. Framtiden vi vil ha Vi har kommet til et punkt i klima- og naturkrisen der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Dagens økonomiske system har vist tydelig at hensyn til miljø og mennesker ikke prioriteres. Vi forbruker jordklodens ressurser i et omfang som både forårsaker skade i dag og begrenser fremtidige generasjoners muligheter til å leve gode og trygge liv. I praksis betyr det at vi må endre de grunnleggende premissene og målene for vår politikk og økonomi. Norge har et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen. Skal vi få en trygg framtid krever det at vi går til roten av problemet - fossil energi. Vi vil se at Norge blir en internasjonal pådriver for å stanse oljeleting, frigjør arbeidskraft og penger til det grønne skiftet og gir oss unge håp. Vi trenger en framtid der mennesker og miljø settes foran profitt, der solidaritet på tvers av landegrenser og klimarettferdighet er grunnleggende verdier. En framtid der vi reparerer, gjenbruker og deler ting på automatikk, sparer når vi kan og setter relasjonene til hverandre og naturen over jaget mot materiell overflod. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. Dette er ikke idealisme. Det er å sikre trygge jobber og et trygt sted å bo, for oss og de som kommer etter. Det er framtiden vi kan skape sammen hvis vi hever stemmen og krever den politiske kursendringen forskerne etterlyser. Hvis kursen ikke endres, svikter politikerne i sin viktigste oppgave: å ivareta vår framtid. Det er utilgivelig. Velg vår framtid - stans all oljeleting nå! Kronikken er signert av: Elise Åsnes, leder i Spire Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker Benedicte Steinbakk, KFUK-KFUM Global Laura Seeger, nestleder, Framtiden i våre hender Oslo studentlag Jonas Kittelsen, Extinction Rebellion Ung Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom Forrige Neste

Politiske utvalg Changemakers politiske utvalg jobber med politikk- o g kampanjeutvikling gjennom hele året. Ledergruppe og kontoret Sentralstyret Lokalgrupper Politiske utvalg Andre kontaktpersoner More Utvalg: Gjeld & Kapitalflukt / PUGK Leder: Marikka Udnæs Elsbak marikka@changemaker.no gjeld@changemaker.no Utvalg: Fred / PUFF Leder: Balder Wilhelm Bredal balder@changemaker.no fred@changemaker.no Utvalg: Internasjonal Handel / PUIH Leder: Mina Fjeldheim mina@changemaker.no handel@changemaker.no Utvalg: Global Helse / PUGH Kontaktperson: Marie Vistnes Hektner marie@changemaker.no globalhelse@changemaker.no Utvalg: Klima & Miljø / PUKM Leder: Marie Fladberg mariefladb@gmail.com klima@changemaker.no

Bli medlem i Changemaker! Som medlem i Changemaker står du sammen med mange andre ungdommer i kampen for en mer rettferdig verden. Du støtter arbeidet vårt, og gjør oss mer slagkraftige! Vi har kanskje ikke masse penger, men vi har sjukt masse bra folk! Les om vilkårene for å bli medlem. Hvordan bli med å forandre verden? Følg linken under eller Vipps 50 kr til 242601. Husk å legge ved telefonnummer, adresse og fødselsdato i meldingsfeltet! BLI MEDLEM Pssst. Å være medlem koster bare 50 kroner i året! Visste du at? 842 millioner mennesker sulter, men det produseres mer enn nok mat til alle? Norge er en av verdens største våpeneksportører, og vi selger våpen til autoritære regimer som bruker våpnene til å undertrykke sivilbefolkningen? Oljefondet vårt er investert i selskaper som hogger regnskog, forgifter grunnvann og nekter fattige mennesker tilgang til medisiner? Hva vil det si å være medlem? Som medlem i Changemaker står du sammen med mange andre ungdommer i kampen for en mer rettferdig verden og jo flere medlemmer vi har, jo mer slagskraft har vi. Våre medlemmer betaler en årlig medlemskontigent på 50 kroner, og deretter er det opp til deg hva du vil gjøre og hvor aktiv du vil være i Changemaker! Kjekt å vite! For å være medlem må du være mellom 13 og 30 år. Er du under 15 år, må du ha foresattes underskrift. Du må laste ned skjemaet under eller få et brev i posten med et ferdig frankert skjema som du må fylle ut med foresattes underskrift og sende tilbake til oss for at medlemskapet ditt skal være gyldig. Som medlem får du; Velkomstpakke 2 utgaver av Changemakermagasinet i året Et stort nettverk av andre ungdommer som ønsker å forandre verden Mulighet til å bli med på Changemakers sommer- og vinterleir Mulighet til å være med i en lokal- eller studentgruppe Under 15 år? Husk å laste ned samtykkeskjema

Lokalgrupper Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Send mail til kontaktpersonen for gruppa du ønsker å engasjere deg i! Har du andre typer forespørsler til lokalgruppene ber vi deg vennligst sende mail til post@changemaker.no . Ledergruppe og kontoret Sentralstyret Lokalgrupper Politiske utvalg Andre kontaktpersoner More Alta Gjøvik Kirkenes Bergen Student Leder/kontaktperson: Vilde Bjorøy bergen.student@changemaker.no Gjøvik Leder/kontaktperson: Momodou Serey Jallow gjovik@changemaker.no Oslo Student Leder/kontaktperson: Synne Frøiland oslo.student@changemaker.no Trondheim Student Leder/kontaktperson: Sophie Eikli trondheim@changemaker.no Øvre Eiker Leder/kontaktperson: Jon-Roger Patipan Berntsen ovre-eiker@changemaker.no Oslo Student Trondheim Student Østfold Ås Student