Søkeresultater

Siste nytt 10. nov. 2023 Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Les mer 12. juli 2023 Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Les mer 11. juli 2023 «Svennebys utspel dummar ned samfunnsdebatten» Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Les mer 3. juni 2023 Dobling av våpeneksporten til Qatar: – Provoserande og uetisk Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. Les mer 1. juni 2023 Unyansert svartmaling fra Unge Høyre Bistand fungerer, behovene verden over er enorme og Norge står i en særstilling med mulighet for å bidra. Les mer 16. mai 2023 Ungdommens opprop for naturens rettsvern Opprop: Vi krever ei framtid med fortsatt rettsvern for naturen. 8 ungdomspartier og -organisasjoner står samlet for naturens rettsvern og sier nei til ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Les mer 4. mai 2023 Mange ting går faktisk bedre enn du tror Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Les mer 26. apr. 2023 Rapportlansering: Hvis ikke Norge, hvem? Naja har vært en del av et ekspertpanel på innovative kilder til klimafinansiering som ble lansert på litteraturhuset på mandag. Les mer 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Les mer 20. mars 2023 Klimaforskningens siste nødskrik Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Les mer Hjelpeguide: Seks ting du kan gjøre for å hjelpe Gaza Lurer du på hva du kan gjøre for å hjelpe folk i Gaza? Vi har laget en liten hjelpeguide. Les mer Bli med i Changemaker I Changemaker jobber vi politisk og kreativt for å løse årsakene til global urettferdighet og vi trenger fler på laget for å få enda mer gjennomslag. I 2023 har vi fått utrettet masse, men det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre i 2024. Vi trenger deg og din støtte. Kunne du tenke deg å engasjere deg eller støtte arbeidet vårt ved å bli medlem? Les mer

< Tilbake Rapportlansering: Hvis ikke Norge, hvem? Bilde, fra venstre: Leder i SLUG, Julie Christina Rødje, og leder i Changemaker, Naja Amanda Lynge Møretrø 26. apr. 2023 Naja har vært en del av et ekspertpanel på innovative kilder til klimafinansiering som ble lansert på litteraturhuset på mandag. Sammen har panelet skrevet rapporten: Hvis ikke Norge, hvem? Les hele rapporten her. FNs klimapanel sin siste rapport sier at klimafinansiering er kritisk for å nå klimamålene. Fra 2030 har lav- og mellominntektsland behov for 1000 milliarder dollar årlig i ekstern støtte. I tillegg kommer økende behov for å håndtere tap og skade forårsaket av klimakrisa. Men hvor skal vi få disse pengene fra? Det er det utvalget er satt ned for å finne ut. Utvalget er satt ned av Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Flyktninghjelpen og Caritas. Akkurat nå er det et unikt momentum i verden for klimafinansiering. Temaet er høyt på agendaen internasjonalt og i Paris i juni inviteres verdensledere til klimafinansieringstoppmøte. Det er mange metoder som er trukket frem: statlig finansiering, internasjonal skattlegging av utslipp, private investeringer. Noe av det viktigste er likevel å understreke at klimaprosjektet skal være rettferdig og støtte opp under menneskerettigheter, og særlig rettighetene til utsatte grupper som urfolk. Videre er det viktig at Norge tar lederskap, og at vi bruker momentet til å bevilge penger til tap og skade og fokuserer på klimarettferdighet. Norge, med vår rikdom og historiske utslipp (og nå ekstraordinære inntekt på grunn av krigen i Ukraina), har et særskilt ansvar og må ta lederskap. Norge må: sikre god kvalitet på klimafinansieringen sikre penger til tap og skade ivareta menneskerettighetene unngå økende gjeldskriser Det haster. Regjeringen må lytte til fagkunnskapen og handle, nå! Forrige Neste

Politiske uttalelser Last ned våre politiske uttalelser som PDF. 1. Norges ansvar overfor urfolks rettigheter: I internasjonale fora ser Norge på seg selv som en forkjemper for menneskerettigheter. Til tross for dette har Høyesterett fastslått at Norge bryter urfolks grunnleggende rettigheter. Fosen-saken er en tiltrengt øyeåpner om ikke bare Norges ansvar overfor samene, men også dobbeltmoralen Norge fører i møte med klimarettferdighet. Fosen-saken viser at det grønne skiftet ikke bare kan pakkes inn i store ord om “rettferdig omstilling”. Omstillingen til et fornybart-samfunn må gjennomføres på en rettferdig måte - og da er det helt elementært at urfolks rettigheter er en forutsetning og et grunnlag for omstillingen. Changemaker anser det som selvsagt at Norge har både et behov og en forpliktelse til å fase ut ikke-fornybar energi til fordel for fornybare energikilder. Dette kan blant annet sees i lovnadene vi har gjort i eksempelvis Klimaloven. Vindkraft har et stort potensial i Norge for utvinning av grønn energi, men utnyttelsen av denne ressursen kan ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Urfolks rettigheter har lenge stått bak i den politiske prioriteringskøen i Norge. Etter fornorskingen og den historiske diskrimineringspolitikken Norge har ført overfor samene har Norge et ansvar for å ivareta urfolks rettigheter både innenfor egne landegrenser i tillegg til vårt delte ansvar for dette på en global arena. Det at Norge gjennom saker som Fosen-saken – men også saker som hvordan Norsk Hydro bidrar kraftig til nedhugging av regnskogen i Amazonas – ikke evner å stå inne for sin egen menneskerettighetspolitikk er utrolig problematisk. Når Norge som nasjon skal møte andre i en global kontekst og mene noe om rettferdig behandling av urfolk må vi ha vårt på det rene. Changemaker mener at Norge må ● Ta ansvar og prioritere urfolks rettigheter i det grønne skiftet. ● Rette opp i menneskerettighetsbrudd knyttet til den norske stat og selskaper der staten holder en eierandel. Sist vedtatt 2023 2. Stopp sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjord: Norge må ta ansvar for å løse verdens klima- og miljøproblem. Det er derfor viktigere enn noensinne å innta en lederrolle i internasjonalt miljøarbeid, og sende klare signaler på naturvern og klimarettferdighet. Norge må følge føre-var-prinsippet, og da er ikke dumping av gruveavfall i norske fjorder akseptabelt. Gruveselskapet Nordic Mining planlegger å starte gruvedrift med dumping av enorme mengder med gruveavfall i Førdefjorden, og det samme gjør også gruveselskapet Nussir ASA i Repparfjord. Selskapene skal drive et åpent dagbrudd for å utvinne rutil, et mineral som brukes hovedsakelig som et pigment for å farge maling, lakk og tannkrem hvitt. Livet i fjordene vil rammes hardt av det planlagte deponiet. Førdefjorden og Repparfjord er begge en nasjonal laksefjord, samt et viktig gyteområde for den truede kysttorsken. Det har gitt livsgrunnlag for lokalbefolkningen i mange tusen år, og det er et viktig næringsområde for laksefiske, sjømat og turisme. De store mengdene med finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som skal dumpes i fjorden vil ramme både naturen og de tilknyttede næringene hardt. I tillegg til dette skal gruvedriften i Repparfjord foregå på reindistrikt, noe som både distriktet, Landsforbundet til Norske Reindriftssamer, og Sametinget har protestert kraftig mot etableringen av gruven. Det er vår-, sommer-, og høstbeite i distriktet, og over 8000 rein er gjennom området i løpet av et år. Norge kan ikke annektere samiske områder i Finnmark og dermed viske ut den samiske identiteten og retten til samisk kulturutøvelse. Nasjonalt naturvern er veldig relevant fra et internasjonalt rettferdighetsperspektiv. FNs klimapanel har slått fast at klimatilpasning er viktigere enn noen gang. Men det må gjøres riktig, og panelet advarer mot kortsiktige løsninger som kan gjøre verdens fordeling av ressurser enda skjevere. Klimapanelet oppfordrer derfor til å ‘spille på lag med naturen’. Biologisk mangfold og økosystemenes velvære og dets tjenester er vår beste løsning til langsiktig, bærekraftig klimatilpasning. I tillegg er Norge bare ett av to land i verden som fortsatt tillater nye prosjekter med sjødeponi. Dette svekker Norges troverdighet i internasjonalt miljøarbeid. Norge må ta på seg en lederrolle innen naturvern og klimarettferdighet, ettersom løsningen på disse problemene er knyttet tett sammen. Vern av Førdefjorden og Repparfjord er et bidrag til både nasjonal og internasjonal bærekraftig klimatilpasning, og dermed også internasjonal miljø- og klimarettferdighet. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må stoppe driftstillatelsen til Nordic Minings gruveprosjekt i Engebøfjellet ved Førdefjorden. 2. Sjødeponi må forbys i Norge. 3.Utvinningsindustrien må drifte på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og ivareta lokalsamfunnene i området Sist vedtatt 2023. 3. Stans de grusomme krigshandlingene på Gaza: Changemaker er rystet over dagens situasjon i Palestina, og ber Norge om å gjøre alt de kan for å stanse de grusomme krigshandlingene på Gazastripen og forbedre situasjonen for den palestinske befolkningen. Israels okkupasjon av Gaza, Vestbredden og de syriske Golanhøydene har pågått i flere tiår. Som en følge av de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, og okkupasjonen av andre palestinske områder, har det palestinske folket opplevd urett og krenking av fundamentale menneskerettigheter. Fattigdom, diskriminering, arbeidsledighet og matmangel var allerede sentrale utfordringer i Gaza før den nåværende krigen brøt ut 7.oktober 2023. Dagens situasjon er uutholdelig. Det massive bombeangrepet Israel utførte mot Gazastripen og innstramminger av blokaden i Palestina har ført til at over 30 000 har mistet livet (per april 2024), hvorav halvparten er barn. I tillegg er det nesten 2 millioner internt fordrevne palestinere, hvor også over halvparten av disse er barn. For alle sivile involvert i denne konflikten, er levekårene ekstremt dårlige. Det er akutt mangel på mat, rent vann, livsnødvendig helsehjelp, og sikkerhet. Lidelsene til det palestinske folk er ubeskrivelige. Dette rettferdiggjør ikke terrorangrepet begått av Hamas 7.oktober, men Hamas-angrepene kan heller ikke rettferdiggjøre den kollektive straffen det palestinske folk blir utsatt for av de israelske styresmaktene. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner hevder at Israels bombing og blokade mot Gazastripen er i strid med folkeretten. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, er Israels målrettede ødeleggelse av bygninger på Gazastripen en krigsforbrytelse. Videre har Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) konkludert med at Israel sannsynligvis bryter folkemordkonvensjonen. ICJ krever at Israel må slutte å drepe og skade palestinerne. Beslutningen er et folkerettslig bindende vedtak som Israel må følge, men enda ikke gjør. Det vi er vitne til er grusomme krigshandlinger og flere brudd på folkeretten. Sivile skal ikke være et mål i krig, men det har de blitt i denne konflikten. Derfor mener vi at Norge må ta i bruk alle økonomiske, diplomatiske og politiske virkemidler for å få en slutt på de grusomme krigshandlingene som pågår. Norge må stille seg bak Sør-Afrikas sak mot Israel i ICJ og støtte deres anklager mot brudd på folkemordkonvensjonen. I tillegg må det jobbes for en anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat og deres medlemskap i FN. Changemaker støtter også det palestinske initiativet Boycott, Divestment & Sanctions (BDS) av Israel. Det er en kampanje for frihet, rettferdighet og like rettigheter for det palestinske folket. Dette er en global bevegelse som jobber for å presse stater, selskaper og andre aktører til økonomisk og kulturelt BDS. Dette for å presse Israel til å endre politikk og slutte okkupasjonen, samt den systematiske undertrykkelsen av palestinerne. Vi oppfordrer Stortinget og regjeringen til å også tilslutte seg BDS-kampanjen mot Israel. Ingenting kan rettferdiggjøre Hamas’ angrep på israelske borgere den 7. oktober 2023. Israels systematiske undertrykkelse av det palestinske folk i Israel, i okkuperte områder, samt i de palestinske områdene på Gaza og Vestbredden utgjør derimot grove brudd på menneskerettighetene og etterlater det palestinske folket med liten eller ingen mulighet til å bygge opp sin egen stat i tråd med selvbestemmelsesprinsippet. Vi oppfordrer den norske regjeringen og Stortinget til å arbeide internasjonalt i alle relevante fora for å sikre palestinernes menneskerettigheter og beskytte dem fra Israels overgrep. Sist vedtatt 2024. 4. Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara: Vest-Sahara har status som FNs siste uløyste kolonispørsmål og blir ofte kalla Afrikas siste koloni. Landet vart okkupert av Marokko før den spanske kolonimakta trakk seg ut tidleg i 1976. Som følgje av den marokkanske invasjonen flykta halvparten av befolkninga i Vest-Sahara til flyktningleirar i Algerie. Der har dei no budd i over 40 år og er heilt avhengige av bistand frå EU og FN. Denne situasjonen er uhaldbar. Changemaker meiner at norske styresmakter bør auke det internasjonale fokuset på Marokko sine overgrep og arbeide for å få ein slutt på den ulovlege okkupasjonen. Etter våpenkvila i 1991 har FN-operasjonen Minurso hatt som mandat å gjennomføre ei folkeavstemming som følge av ein signert avtale mellom Marokko og Polisario. Ingen av forslaga FN har komme med har vorte aksepterte av Marokko. Samtidig støttar ikkje USA og Frankrike saharawiarane sitt krav om sjølvråderett, og det blir lagt lite internasjonalt press på Marokko. Å motarbeide ei folkeavstemming er i strid med folkeretten. Vest-Sahara er medlem av den Afrikanske Union og er anerkjent av cirka 70 land. Gjennom ei internasjonal anerkjenning får spørsmålet om Vest-Sahara auka status. Norsk næringsliv speler ei aukande rolle i konflikta ved at dei driv verksemd i det okkuperte området og utnyttar ressursar i Vest-Sahara. UD frarår slik verksemd, men gjer lite for å hindre det. Derfor er det opp til grasrota å rapportere kva norskeigde selskap gjer. Norske bedrifter er med på å legitimere okkupasjonen ved å stele ressursar frå Vest Sahara og finansiere okkupasjonsmakta Marokko. I tillegg er det norske Oljefondet investert i fleire selskap som har si verksemd i Vest-Sahara. Ressursutvinning i ikkje-sjølvstyrte område er i strid med FN-pakten og FNs Havrettskonvensjon. Changemaker meiner at: 1. Noreg må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjere det. 2. Noreg må legge press på Marokko for å gjennomføre ei folkeavstemming om sjølvråderett for Vest-Sahara slik FN har tilrådd sia 1991. 3. Norske selskap umiddelbart må trekke seg ut av Vest-Sahara. 4. Noreg må trekke sine oljefondsinvesteringer ut av selskap som har virksomhet i Vest- Sahara Sist vedtatt 2023 5. Borgerkrigen i Jemen: Vinteren 2015 gjorde Houthi-bevegelsen statskupp i Jemen, noe som utløste borgerkrigen som er omtalt som verdens største humanitære krise. Sidan 2015 begynte Saudi-Arabia, de Forente Arabiske Emirater, Sudan, Senegal, Qatar og Marokko å bombe Houthiene på bakgrunn av en invitasjon fra den legitime regjeringa om å slå ned kuppmakerne. Siden da har vi sett stadige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene fra koalisjonens side. Flere av angrepene er rettet mot sivilbefolkning, og siden 2015 er over 160 sykehus og klinikker bombet, noe som er tydelige brudd på humanitærretten. Siden konfliktens start har rundt 233 000 mennesker mistet livet, enten som et direkte resultat av krigen eller indirekte av blant annet sykdom knyttet til de harde levekårene som følge av krigen. Om lag 22,2 millioner av landets 29,3 mill. innbyggere har behov for humanitær hjelp, hvorav for 11,3 mill. er dette behovet akutt, ifølge FN. I begynnelsen av 2020 ble det rapportert at over 3,6 millioner er internt fordrevet. FN har i en rapport fortalt at de krigende partene bedriver krigsforbrytelser og krenker de mest grunnleggende menneskerettighetene. FN benyttet også muligheten til å be det internasjonale samfunnet om å stoppe salget av krigsmateriell som kan bli brukt i konflikten. Samtidig som konflikten utviklet seg økte norsk eksport av krigsmateriell ytterligere, og mellom 2015 og 2018 ble våpen, militært utstyr og flerbruksvarer solgt for over 800 millionar til den Saudi ledede koalisjonen. Utenriksdepartementet vedtok høsten 2018 å stoppe utstedelser av nye lisenser til Saudi- Arabia, et steg i riktig retning. Som følge av dette ble verken A- eller B-materiell solgt til Saudi-Arabia i 2019. Likevel er det ikke foretatt større endringer i regelverket som tillater at land som er med i verdens verste humanitære krise kan skaffe krigsmateriell fra Norge. I 2024 er det enda en humanitær krise i Jemen og sultkatastrofen som følger blir stadig intensifisert. Changemaker mener at: 1. Norge, som en stat som verdsetter menneskerettighetene høyt, må stoppe all eksport av krigsmateriell til landene som deltar i borgerkrigen i Jemen, inkludert allerede utstedte lisenser. 2. Norge må være en aktiv pådriver internasjonalt for at andre land skal stanse eksporten til disse landene. Sist vedtatt 2024 6. Ikke bruk bistandsmidler til garantiordningen for fornybare investeringer: Garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland har som formål å fremme investeringer i fornybar energi i lav- og mellominntektsland. Ordningen gir garantier for private investeringer i fornybare energiprogrammer, slik at investorer får en viss grad av sikkerhet for sine økonomiske bidrag. Dette kan bidra til å redusere risikoen forbundet med slike investeringer og dermed tiltrekke mer kapital til fornybar energisektor i utviklingsland, og ordningen kan derfor være et godt insentiv. Nå benytter regjeringen bistandsmidler for å dekke tapsavsetningen i garantiordningen. Denne praksisen mener vi truer prinsippene om addisjonell og gavebasert klimafinansiering, og risikerer å binde opp bistandspenger som skal gå til nettopp bistand. Vi er bekymret over usikkerheten knyttet til tilbakeføring av midler til bistandsbudsjettet og understreker behovet for transparente og ansvarlige økonomiske beslutninger. Å ta midler fra bistand for å dekke tap i garantiordninger vil kunne forskyve ressurser vekk fra reelle bistandsformål og undergrave hele poenget med bistand, som er fattigdomsbekjempelse. Regjeringen har også uttrykt ambisjoner om at garantiordningen skal oppskaleres, noe som kan føre til flere implikasjoner. Som et av verdens rikeste land, med stort historisk ansvar for klimaendringene, har Norge best mulig forutsetning for å bidra med klimafinansiering, kutte utslipp og bidra til grønn omstilling. Dersom regjeringen velger å rapportere garantier og mobilisert privat kapital på bekostning av reelle gavebidrag sender dette et problematisk signal internasjonalt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må avstå fra å bruke midler bistandsbudsjettet til garantiordningen 2. Lav- og mellominntektsland må ikke pålegges ytterligere økonomiske byrder, gjennom krav om statlige motpartsgarantier. 3. Regjeringen må ikke rapportere investeringene gjennom garantiordningen som klimafinansiering, for å sikre at reelle gavebidrag ikke erstattes av mobilisert privat kapital. Sist vedtatt 2024 7. Norge må fordømme kjønnsapartheid i Afghanistan: 15. august 2021 inntok terrororganisasjonen Taliban over makten i Afghanistan igjen, etter at NATO-styrker trakk seg tilbake fra landet, som resultat av en såkalt fredsforhandling mellom USA og Taliban i 2019. Etter at den kommunistiske regjeringen i Afghanistan falt i 1992 som følge av en borgerkrig og tilbaketrekking av sovjetiske styrker, utløste det seg en ny borgerkrig i landet, denne gangen mellom ulike grupperinger som tidligere hadde stått sammen mot sovjetunionen og den kommunistiske regjeringen. Fra kaos vokste det fram ekstremisme og fundamentalisme. Taliban, fikk støtte fra Pakistan, USA og Saudi Arabia, og tok gradvis over makten i landet. Det afghanske folket hadde blitt et offer for den kalde krigen, og en slagmark for USA og Sovjetunionens proxy-krig. Taliban styrte landet under ekstreme lover og regler inspirert av det de hevder er sharia. Jenteskoler ble stengt, alle jenter og kvinner ble pålagt å bruke burka, og de hadde ikke lov til å bevege seg fritt utenfor huset uten en mannlig verge. Dersom noen brøt Talibans radikale og umoralske lover, ble de straffet offentlig, i form av pisking, steining og henrettelser. I tillegg til den generelle undertrykkelsen av hele befolkningen, og den kvinnehatende praksisen, var enkelte etniske grupper utsatt for systematisk forfølgelse av Taliban, deriblant Hazara og Uzbek-etnisiteter. Taliban mistet makten etter USAs invasjon i 2001, som følge av 9/11 angrepene. Helt siden, til tross for å ikke ha hatt regjeringsmakt, har Taliban traumatisert afghanerne, gjennom sporadiske terrorangrep, forfølgelse og trusler. Helt siden maktovertakelsen i 2021, har de sakte men sikkert innført deres ekstreme lover og regler fra tidligere. Blant de første reformendringene var å stenge jenteskolene, og erstatte kvinneministeriet med “ministeri for lov og orden”, med andre ord; moralpoliti-ministeriet. Aktivister, journalister og ansatte av den afghanske regjeringen ble forfulgt og straffet. Til tross for manges optimisme om at Taliban har blitt mer liberale enn slutten av 1900-tallet, er situasjonen i dag ekstremt alvorlig. Jenter og kvinners rettigheter er ikke eksisterende, kvinner har ikke bevegelsesfrihet, valgfrihet, de blir utsatt for kjønnsbasert vold, og har ikke rett til skolegang etter 6. klasse, eller rett til å arbeide. Dersom en kvinne opptrer mot Talibans krav, vil både hun og hennes mannlige familiemedlemmer bli straffet, på denne måten utfordrer og normaliserer de en total kontroll og undertrykkelse av kvinner på alle aspekter i samfunnet, ikke bare gjennom formelle lover, men også personlige relasjoner. Situasjonen i Afghanistan har etter 2021 blitt verre enn det har vært tidligere, landet er rammet både av naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, og menneskeskapte katastrofer som matmangel, forfølgelse, menneskerettighetsbrudd. Det afghanske folket lever under konstant frykt, over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, de har ikke tilgang til tilstrekkelig helsehjelp, og barn blir tvunget til taliban-skoler hvor de lærer å verdsette deres holdninger og ideologi. Taliban er en terrororganisasjon, med ekstreme holdninger som verken er representativt for, eller ønskelig hos det Afghanske folket, Talibans fotfeste er ikke bare farlig for Afghanistan, men for hele verden. Changemaker står i solidaritet med Afghanske kvinner i deres kamp for frihet og likestilling. Changemaker mener at: 1. Norge må fordømme Talibans fundamentalistiske kjønnsapartheid. 2. Humanitært arbeid må fortsette å gå direkte fra bistandsorganisasjonene til befolkningen, og ikke gjennom Taliban. 3. Norge må presse Taliban til å gjenåpne skolegang for jenter, og følge internasjonale menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Sist vedtatt 2024 8. Regjeringen må snu - stopp gruvedrift på havbunnen: I januar 2024 ble det klart, gjennom flertall på Stortinget, at Norge blir det første landet i verden til å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette stiller Norge i sentrum av en global debatt om miljø, geopolitikk og bærekraftig ressursutvinning. Det er funnet store forekomster av metaller og mineraler på norsk kontinentalsokkel, og disse vurderes som nødvendige for å produsere grønn infrastruktur. Det argumenteres også for at mineralene er viktige for å redusere avhengighet av Kina, som i dag er ledende innen sjeldne mineraler. Som følger har regjeringen vår åpnet et område på areal på størrelse med Storbritannia i Barentshavet nær Svalbard, hvor mineralutvinningen skal foregå. Imidlertid er det flere faktorer som kan påvirke dette norske industrieventyret. Vi har kun utforsket 1% av det kartlagte området, og vi spiller rulett ved å tukle med flere millioner av uoppdagede arter som lever på havbunnen vår for kortsiktig profitt. I tillegg risikerer vi å ødelegge verdens største karbonlager, som er på havbunnen. Norge har møtt stor kritikk, både nasjonalt og internasjonalt, og det slås alarm om alvorlige, irreversible miljøødeleggelser. Et internasjonalt forskningsmiljø bestående av mer enn 800 havforskere mener at kommersiell utvinning på havbunnen er totalt uforsvarlig - kunnskapsgrunnlaget om livet på havbunnen er rett og slett altfor tynt. For å legge press på Norge har hele EU lagt ned et moratorium mot gruvedrift på havbunnen inntil vi har mer kunnskap om havbunnen. FNs miljøprogram, Verdens Økonomiske Forum, Miljødirektoratet og selv Equinor, er andre aktører som har advart mot konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Norge har også blitt bedt om å fratre som leder av det Internasjonale Havpanelet som følger av åpningen av industrien. Som resultat har Norges rykte som klima og hav-nasjon blitt betraktelig svekket. Industrien vil også ødelegge fiskeriaktiviteten rundt Svalbard, hvor Russland fisker mest som følger av deres rettigheter gjennom Svalbardtraktaten. Undersøkelser hevder at havbunnsmineralutvinningen vil skape sedimentærskyer som kan spre seg hundrevis av kilometer - disse skyene kan spres til den russiske fiskevernsonen, og skade fisken og deres økosystemer. Historisk har det vært anspent stemning mellom Norge og Russland angående Svalbard når det gjelder ressursforvaltning og fiske. Det er en reell risiko for at Russland vil utnytte miljøødeleggelsene i fiskerivernssonen for å utvide rettighetene sine i Svalbardtraktaten som kompensasjon. Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har redusert Norges kontakt med den russiske regjeringen til et minimum, der kun samarbeid for å bevare trygghet og sikkerhet blir opprettholdt. Det er derfor sikkerhetspolitisk viktig at Norge, som russisk nabo, trår varsomt i utenrikspolitikk som omhandler Russland. Gruvedrift på havbunnen leder til store problemer som bidrar til ytterlige miljøutfordringer. Industrien risikerer også at Norge havner i en sikkerhetspolitisk farlig situasjon. Changemaker mener at: 1. Norges Regjering har en plikt overfor verdenssamfunnet å fremme klima og miljø, fred og sikkerhet 2. Norge ikke burde sette et dårlig eksempel for verdenssamfunnet ved å være førstemann til å begynne med en så omstridt industri. 3. Regjeringen bør snu i deres beslutning om å åpne for gruvedrift på havbunnen for å ivareta klima, fred og sikkerhet. Sist vedtatt 2024 9. Skattekonvensjon i FN: Februar 2021 kom High Level Panel on International Financial Accountability, Transparency and Integrity for Achieving the 2030 Agenda (FACTI-panelet) med flere forslag om hvordan man kan ta opp kampen mot kapitalflukt. Et av disse forslagene var en FN konvensjon på skatt. Høsten 2023 ble det vedtatt i FN at man skal starte opp arbeidet med nettopp dette. Vedtaket er starten på en viktig prosess som kan ta et oppgjør med strukturene som tillater og legger til rette for kapitalflukt. I dag blir mye av det internasjonale samarbeidet på skatt koordinert i OECD, gjennom Base Erosion Profit Shifting (BEPS) og flere land inkorporerer disse retningslinjene gjennom OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS. Dette arbeidet er lite demokratisk da beslutningene blir tatt bak lukkede dører blant medlemmene av OECD, der sivilsamfunnet og landene i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke har noen mulighet til å påvirke diskusjonene og vedtakene. Etter BEPS pilar 1 og 2 ble vedtatt i OECD ser man også at dette er uthulede retningslinjer som ikke tar et oppgjør med strukturene som ligger til grunn, i tillegg til at flere av landene i OECD og i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS ikke ønsker å innføre retningslinjene fordi de er for dårlige. BEPS har også fått sterk kritikk fra land i det globale sør. I arbeidet opp mot en skattekonvensjon i FN har rike, vestlige land og OECD systematisk motarbeidet at en skattekonvensjon i FN skulle blitt diskutert, og stemt mot å se nærmere på om man skal utarbeide en skattekonvensjon. De argumenterer for at OECD er det rette forumet for å ta diskusjoner på skatt, og at en FN konvensjon vil ødelegge for arbeidet til OECD. Norge stemte avholdende under avstemningen i FN om å starte arbeidet med en skattekonvensjon. Om man skal ta et oppgjør mot skatteparadisene og kapitalflukt er det viktig med åpne og demokratiske prosesser, der interessene til lav- og mellominntektsland, ikke bare rike land og skatteparadiser, blir ivaretatt. Changemaker mener at: 1. Regjeringen må følge opp punktet fra Hurdalsplattformen om å arbeide for en konvensjon om økonomisk åpenhet. 2. Norge må gå foran og ta en ledende rolle i de kommende forhandlingene i FN for å sikre en demokratisk og inkluderende prosess. 3. Ansvarlighet, åpenhet og integritet må være en grunnstein i forhandlingene. 4. Forhandlingene må lede til en enhetlig tilnærming for skattelegging av multinasjonale selskaper. 5. Utviklingslands interesser, bærekraftsmålene og klimafinansiering må legges til grunn for skattekonvensjonen. Sist vedtatt 2024

Bli medlem i Changemaker! Som medlem i Changemaker står du sammen med mange andre ungdommer i kampen for en mer rettferdig verden. Du støtter arbeidet vårt, og gjør oss mer slagkraftige! Vi har kanskje ikke masse penger, men vi har sjukt masse bra folk! Les om vilkårene for å bli medlem. Hvordan bli med å forandre verden? Følg linken under eller Vipps 50 kr til 242601. Husk å legge ved telefonnummer, adresse og fødselsdato i meldingsfeltet! BLI MEDLEM Pssst. Å være medlem koster bare 50 kroner i året! Visste du at? 842 millioner mennesker sulter, men det produseres mer enn nok mat til alle? Norge er en av verdens største våpeneksportører, og vi selger våpen til autoritære regimer som bruker våpnene til å undertrykke sivilbefolkningen? Oljefondet vårt er investert i selskaper som hogger regnskog, forgifter grunnvann og nekter fattige mennesker tilgang til medisiner? Hva vil det si å være medlem? Som medlem i Changemaker står du sammen med mange andre ungdommer i kampen for en mer rettferdig verden og jo flere medlemmer vi har, jo mer slagskraft har vi. Våre medlemmer betaler en årlig medlemskontigent på 50 kroner, og deretter er det opp til deg hva du vil gjøre og hvor aktiv du vil være i Changemaker! Kjekt å vite! For å være medlem må du være mellom 13 og 30 år. Er du under 15 år, må du ha foresattes underskrift. Du må laste ned skjemaet under eller få et brev i posten med et ferdig frankert skjema som du må fylle ut med foresattes underskrift og sende tilbake til oss for at medlemskapet ditt skal være gyldig. Som medlem får du; Velkomstpakke 2 utgaver av Changemakermagasinet i året Et stort nettverk av andre ungdommer som ønsker å forandre verden Mulighet til å bli med på Changemakers sommer- og vinterleir Mulighet til å være med i en lokal- eller studentgruppe Under 15 år? Husk å laste ned samtykkeskjema

Internasjonal Handel Changemaker jobber med de urettferdige strukturene i det internasjonale handelssystemet som gjør at fattige land forblir fattige og rike land blir rikere. Internasjonal Handel handler om disse temaene: Bedrifters samfunnsansvar Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er det i dag om lag 25 millioner mennesker som blir utsatt for tvangsarbeid. Vi har jobbet for å få på plass en lov som forplikter næringslivsaktører til å ta større menneskerettighetsansvar og 1. juli 2022 fikk Norge en åpenhetslov! For at loven skal virke vil det bli nødvendig med omstillinger i mange bedrifter. Forbrukertilsynet får nå ansvaret for å følge opp og rettlede bedrifter som nå møter nye krav. Selv om det er mangler ved åpenhetsloven, er dette en av de beste som finnes i verden, og vil kunne sette standarden for menneskerettighetslover rundt omkring i verden. Mye av jobben nå er å følge opp at åpenhetsloven blir iverksatt riktig! Handelsavtaler mellom land De siste årene har det vært en økning i såkalte bilaterale handels- og investeringsavtaler. Offentligheten får ofte lite innsikt i forhandlingene av bilaterale avtaler og lite mulighet til å komme med innspill. I tillegg stilles det ofte strenge krav fra rike land som kan føre til at fortjeneste går foran arbeiderrettigheter, menneskerettigheter og miljø. Norge må jobbe for å fremme multilaterale handelsavtaler som ivaretar utviklingslands interesser, i stedet for bilaterale handelsavtaler. Det internasjonale handelssystemet og WTO Dagens handelssystem må bli mer demokratisk og rettferdig for de fattigste landene. Den viktigste arenaen for internasjonale handelsavtaler er verdens handelsorganisasjon (WTO). Allikevel er det flere problemer i WTO som Changemaker er opptatt av. Velstående land og multinasjonale selskaper har for stor makt i forhandlingene om nye avtaler. Norge må være en pådriver for at forhandlinger om nye handelsavtaler blir gjort i åpne rom hvor alle land er representert. Oljefondet Norge utøver stor makt gjennom oljefondet og p rofitt ikke skal veie tyngre enn de etiske forpliktelsene. Vi mener at etikkrådet til oljefondet må kunne gjøre uavhengige vurderinger av de etiske forpliktelsene for å unngå potensielle interessekonflikter. Det må bevilges økte ressurser til det etiske arbeidet. Vil du bli med i Utvalget for Internasjonal Handel? Send oss en DM på @changemakernor, eller epost til nomkom@changemaker.no eller post@changemaker.no - så tar vi kontakt med deg og finner noe passende!

For presse Pressekontakter: Leder Ragnhild Bergli ragnhild@changemaker.no 941 62 154 Kommunikasjonsrådgiver Erling Gjerde Førland erling@changemaker.no 954 40 069 Bilder Alle bilder skal krediteres Changemaker Norge Ragnhild Bergli Leder i Changemaker Ragnhild Bergli Leder i Changemaker Ragnhild Bergli Leder i Changemaker Ragnhild Bergli Leder i Changemaker Aurora Wibe Limkjær 1. nestleder i Changemaker Aurora Wibe Limkjær 1. nestleder i Changemaker Aurora Wibe Limkjær 1. nestleder i Changemaker Aurora Wibe Limkjær 1. nestleder i Changemaker Thea Emilie Maubach-Vindenes 2. nestleder i Changemaker Thea Emilie Maubach-Vindenes 2. nestleder i Changemaker Thea Emilie Maubach-Vindenes 2. nestleder i Changemaker Thea Emilie Maubach-Vindenes 2. nestleder i Changemaker

Politiske utvalg Changemaker har fem politiske utvalg. Trykk på utvalget for å lese mer om de tematikkene vi jobber med! Politisk Utvalg for Fred Politisk Utvalg for Klima & Miljø Politisk Utvalg for Global Helse Politisk Utvalg for Gjeld & Kapitalflukt Politisk Utvalg for Internasjonal Handel

< Tilbake Ungdommens opprop for naturens rettsvern Felles opprop, signert av: Natur og Ungdom, Rød ungdom, Sosialistisk ungdom , Unge venstre, Grønn Ungdom, Changemaker, Kristelig Folkepartis Ungdom, Spire 16. mai 2023 Opprop: Vi krever ei framtid med fortsatt rettsvern for naturen. 8 ungdomspartier og -organisasjoner står samlet for naturens rettsvern og sier nei til ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. 2020-tallet er natur-restaureringens tiår. Dette etter at tiåret for naturbevaring og Aichimålene viste seg å være tomme ord for verdens politikere. I vinter kom en ny naturavtale på plass, men likevel har våren vært preget av elendig naturpolitikk, og norsk natur forsvinner raskere enn noen gang. Vi unge er bekymret for hvilket Norge vi ender med å leve i, når naturens rettsvern stadig blir svekket, i takt med at naturen alltid havner i siste rekke når avgjørelser tas. Ei usikker framtid i møte Vi står overfor både en klimakrise og en naturkrise, og de forsterker begge hverandre. Naturtap fører til tapte karbonlager og global oppvarming gir helt andre forutsetninger for verdens dyre- og planteliv. Den største trusselen mot naturen er arealendringer. Både vei, hytteutbygging, datasentre og mangel på skjøtsel av kulturlandskap endrer vilkårene for verneverdig natur. Hvilken natur er igjen å forvalte når vår generasjon er de folkevalgte? Hva er naturen verdt? At naturen har verdier utover kroner og øre ser ut til å stadig bli glemt når regjeringen har utbyggingssaker på blokka. Selv utbyggingssaker uten samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert over verneverdig natur. Naturens verdier kan vanskelig måles i økonomisk vinning, men det er fortsatt helt sentrale verdier som er satt på spill. Naturen gir blant annet livsviktig hjelp i klimaregulering, pollinering, beskyttelse mot ekstremvær, sykdomsregulering og vannkretsløp. Samtidig har også alle arter og økosystemer en egenverdi i seg selv. Vern er vern Før nyttår kom nyheten om at miljødirektoratet avslo forslaget om ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Likevel ble det gjort kjent at Klima- og miljødepartementet ville gå fram med utbyggingen, til tross for at direktoratet mente det ikke kunne forsvares innenfor dagens verneinstruks. Regjeringens løsning er å endre verneforskriften for å fjerne vernet der de ønsker å tillate anleggsarbeid. Dette forsvarer de med at det vil avlaste dagens vei gjennom naturreservatet, men sannheten er at dette beslaglegger mer av den verneverdige naturen i Lågendeltaet. Saken har nettopp vært ute på høring, med klare instrukser om at det er forslaget om ny vei som ligger til grunn. Vedtaket kommer i løpet av mai, uten at nye utredninger har blitt gjort. De avbøtende tiltakene som nå er ute på høring er ikke i nærheten av å rettferdiggjøre det enorme inngrepet i reservatet. I spørretimen 26. april sa Barth Eide at "Hvis naturen var det eneste hensynet så burde vi ikke bygge noe vei noe sted", men når prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og forskningen peker på at mer vei fører til mer bilisme - hvilke andre hensyn er det da å ta i et naturreservat? Lågendeltasaken er et klart eksempel på at naturens rettsvern er truet. Om ikke statens strengeste vern gir reell beskyttelse, hva med all den andre naturen? Restaurering av natur er et viktig virkemiddel for å håndtere naturkrisa, men det er også et kostbart et. Derfor er det helt nødvendig å se verdien i den urørte verneverdige naturen, slik at restaurering ikke blir et alibi for å bygge ned sårbar natur. Økologisk kompensasjon kan ikke kompensere for uerstattelig natur. Naturvalget Høstens lokalvalg må være et naturvalg. Det er kommunene som forvalter den norske naturen, og deres ansvar for å ta hensyn til kommende generasjoner kan ikke glemmes. Vi har ikke oversikt over hvor mye natur som forsvinner i Norge, og kommunene bygges ned bit for bit. For å styrke kommunenes kapasitet og tydeliggjøre deres rammer må naturverdier innarbeides i politikk, lover og plan- og utviklingsprosjekter på tvers av forvaltningsområder, og i alle sektorer. Dagens unge, på tvers av politisk overbevisning, står derfor samlet for å ta vare på naturen for kommende generasjoner. Forrige Neste

< Tilbake Mange ting går faktisk bedre enn du tror Marte Hansen Haugan 4. mai 2023 Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Dette leserinnlegget var først på nett hos Dagsavisen . I løpet av det siste året har vi vært gjennom mye kjipt, og mye kjipt skjer fortsatt. Hver eneste dag. Vi står overfor en klimakrise, naturkrise, strømkrise, krig, konflikt, fattigdom og forferdelighet. Lista er lang. Men. Det siste året har det også skjedd mye bra, og det skjer også små og store fremskritt. Hver eneste dag. Heldigvis blir også denne listen stadig lengre. Når du har drukket dagens første kaffekopp og scrollet deg gjennom de siste overskriftene, er det lett å sitte igjen med en følelse av at alt går til helvete. Eksplosjoner har gått av og bomber har falt i løpet av natten. Krig. Sultkatastrofer. Sykdom. Nye dystre klimatall. Hva er det som skjer med verden egentlig? I en undersøkelse fra 2018, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Norad , kom det fram at nordmenn tror at utviklingen i verden er dårligere enn den faktisk er. Dette gjaldt spesielt områder som levealder, fattigdom og vaksiner. Og det er kanskje ikke så rart at man tenker at alt går feil vei, fordi det er mye som går feil vei. Mediene får ofte mye av skylda for at vi tror at alt går feil vei, men det handler om mer enn bare det. Det handler også om hvordan vi tenker og hva vi velger å se eller ikke se. Hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Vi mennesker har ofte en tendens til at vi lar våre dramatiske instinkter styre hva vi ser rundt oss, og det kan ofte gi oss et unyansert verdensbilde. Så hva vil jeg egentlig med dette? Doomscrolling, nyhetsvegring, apati, handlingslammelse og håpløshet blir fort følelser og opplevelser de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Derfor mener vi i Verdens Beste Nyheter at det er viktig å balansere virkelighetsoppfatningen vi alle sitter igjen med etter å ha lest nyheter. Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Nyheter om fallende barnedødelighet, ny teknologi som muliggjør et forutsigbart landbruk i utviklingsland, fall i hiv-infeksjoner, urfolk som vinner tilbake områdene sine og nye lover som skal beskytte skoger og verdens dyr. Vi i Verdens Beste Nyheter jobber for at du og jeg skal få en større oversikt over hva som beveger seg i verden. Hvis vi hele tiden tror at vi ikke lykkes, svekker det også troen på at vi kan få til nye fremskritt. Og hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Forrige Neste

Frequently Asked Questions More Details How much of my donation directly supports the cause? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer. Can I organize a fundraising event at my home? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer. What is the minimum age to volunteer? Enter your answer here. Be thoughtful, write clearly and concisely, and consider adding written as well as visual examples. Go over what you’ve written to make sure that if it was the first time you were visiting the site, you’d understand the answer.

< Tilbake Klimaforskningens siste nødskrik Bilde: Changemaker, Mitzi Larssen Av: Felles leserinnlegg, se nederst i saken 20. mars 2023 Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Kronikken var på trykk hos NRK . I dag kommer FNs klimapanel med sin sjette synteserapport. Rapporten har som formål å kartlegge klodens tilstand og er den mest omfattende noensinne. Dagens rapport oppsummerer all tilgjengelig klimaforskning og kommer med en rekke tiltak som må gjennomføres for å overholde Parisavtalen. En samlet ung klima- og miljøbevegelse er svært bekymret over at politikerne ignorerer vitenskapelig konsensus som konkluderer at vi må slutte å lete etter mer fossile brensler. Ungdommen betaler prisen Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje, og vi krever at Norges politikere tar vitenskapen på alvor. Forrige synteserapport kom i 2014, den neste kommer på 2030-tallet. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. FNs klimapanel, FNs naturpanel, det internasjonale energibyrået (IEA) og en rekke andre forskningsinstitutt fastslår entydig: Verden har funnet mer fossile brensler enn vi kan forbrenne for å nå våre klimamål. Hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Å lete etter mer fossilt er derfor økologisk og økonomisk galskap, for å sitere FNs generalsekretær. Nye fossile investeringer vil gi penger i statskassa på kort sikt og milliarder til aksjeeiere, men prisen vi unge må betale i framtiden vil være så enormt mye større. Vi vet at klimaendringene rammer de unge i det globale sør særlig urettferdig. Til tross for at det er rike land i det globale nord som har bidratt mest med klimagassutslipp, er det mennesker i det globale sør som opplever de største konsekvensene. Dette er grunnleggende urettferdig. Grønnvasking av norsk oljeproduksjon I Norge virker regjeringen mer opptatt av å finne unnskyldninger og grønnvaske olje og gass for å forlenge produksjon av fossil energi, enn å reagere på FNs varsellamper. Vi er verdens syvende største eksportør av olje og gass og Europas mest aggressive oljeleter. Derfor har Norge et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen vi så sårt trenger. Forskningen viser tydelig at det som mangler er politisk vilje. Vi må flytte debatten bort fra myter som at norsk olje er verdens reneste, at videre oljeleting er forenlig med 1,5-gradersmålet og unngå farlige blindveier som karbonfangst- og lagring og elektrifisering av sokkelen som legitimerer økt produksjon av olje og gass. Ingen i klimabevegelsen sier vi skal stanse all oljeproduksjon over natta, men hver ny investering i fossilt låser kapital og kompetanse til en næring verden skal slutte med. Vi har kommet til et punkt der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Omstillingen må starte nå, og leter vi etter mer fossil energi, vil omstillingen gå enda saktere og en vanvittig kuttbyrde overlates til framtidige generasjoner. Framtiden vi vil ha Vi har kommet til et punkt i klima- og naturkrisen der dyp systemendring må ta form innen svært få år. Dagens økonomiske system har vist tydelig at hensyn til miljø og mennesker ikke prioriteres. Vi forbruker jordklodens ressurser i et omfang som både forårsaker skade i dag og begrenser fremtidige generasjoners muligheter til å leve gode og trygge liv. I praksis betyr det at vi må endre de grunnleggende premissene og målene for vår politikk og økonomi. Norge har et enormt ansvar for å sette fart på den rettferdige grønne omstillingen. Skal vi få en trygg framtid krever det at vi går til roten av problemet - fossil energi. Vi vil se at Norge blir en internasjonal pådriver for å stanse oljeleting, frigjør arbeidskraft og penger til det grønne skiftet og gir oss unge håp. Vi trenger en framtid der mennesker og miljø settes foran profitt, der solidaritet på tvers av landegrenser og klimarettferdighet er grunnleggende verdier. En framtid der vi reparerer, gjenbruker og deler ting på automatikk, sparer når vi kan og setter relasjonene til hverandre og naturen over jaget mot materiell overflod. Nå må vi lytte til forskningens siste nødskrik. Dette er ikke idealisme. Det er å sikre trygge jobber og et trygt sted å bo, for oss og de som kommer etter. Det er framtiden vi kan skape sammen hvis vi hever stemmen og krever den politiske kursendringen forskerne etterlyser. Hvis kursen ikke endres, svikter politikerne i sin viktigste oppgave: å ivareta vår framtid. Det er utilgivelig. Velg vår framtid - stans all oljeleting nå! Kronikken er signert av: Elise Åsnes, leder i Spire Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i Changemaker Benedicte Steinbakk, KFUK-KFUM Global Laura Seeger, nestleder, Framtiden i våre hender Oslo studentlag Jonas Kittelsen, Extinction Rebellion Ung Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom Forrige Neste

Jeg vil varsle! På denne siden finner du informasjon om hvordan du kan varsle: 1. Varslingsutvalget / kontaktpersoner 2. Varsling og Changemak ers etiske retningslinjer 3. Hva er et vars el? 4. Hva kan du varsle om? 5. Hvem kan varsle? 6. Hvordan kan du v a rsle? 7. Hva bør du få med i vars elet? 8. Hva skjer etter at jeg ha r varslet? Changemaker følger LNU sine retningslinjer for Trygg! Du kan lese mer om Trygg her. Varslingsutvalget Varslingsutvalget Leder Ragnhild Bergli ragnhild@changemaker.no 941 62 154 Daglig leder Daniel Oscar Jensen daniel@changemaker.no 467 49 240 Etiske retningslinjer Changemaker skal være en trygg organisasjon hvor den enkeltes integritet og grenser respekteres. Trygghet er viktig for at alle våre medlemmer skal trives og engasjere seg. Vi har nulltoleranse for diskriminering, overskridende atferd og trakassering. Dersom du opplever noe som føles ubehagelig eller ikke greit, skal du varsle til oss. Ingenting er for lite eller for stort, vi er her for å sikre at du blir ivaretatt av Changemaker. Les Changemakers etiske retningslinjer. Hva er et varsel? Et varsel er å melde ifra om noe som ikke er greit, føles ubehagelig eller handlinger som er ulovlig. Et varsel bidrar til at mistanke om alvorlige forhold kan avdekkes og hindre at hendelsen gjentar seg. Alle varsler vil bli fulgt opp og tatt tak i. Seksuelle overgrep, seksuelt overskridende adferd og seksuell trakassering er ikke lov og bør alltid varsles om. Hva kan du varsle om? Du har alltid mulighet til å varsle - du kan si ifra om det er noe du tenker er veldig alvorlig eller noe du tenker egentlig ikke er så farlig, men likevel ikke helt greit. Ingenting er for lite eller for stort. Har du hørt rykter eller er i tvil? Si ifra slik at vi kan oppklare situasjonen. Det er mye bedre å være på den sikre siden! Hvem kan varsle? Alle med tilknytning til Changemaker kan varsle, hvorav varselet kan innebære noe en har opplevd selv, noe man har blitt fortalt, noe som har skjedd andre eller noe man har sett. Medlemmer i tillitsverv og ansatte har varslingsplikt når de kommer over tvilsomme forhold og må varsle saken videre til varslingsutvalget. Hvordan kan du varsle? Varsling kan skje både skriftlig og muntlig. Du kan skrive en e-post, sende en melding, ringe og fortelle eller be om et personlig møte for å fortelle hva som har skjedd. Meld ifra på den måten du er mest komfortabel med. Et varsel kan innsendes via en ansvarsperson i organisasjonen, et medlem eller direkte til varslingsutvalget. Varsler har retten til å være helt anonym eller utpeke en ansvarsperson som stedfortreder. Alle varslinger, uavhengig av omfang og anonymitet, skal behandles alvorlig. Du kan også varsle 100% anonymt, ved å fylle ut vårt anonyme varslingsskjemaet. Klikk her for å komme til det anonyme varslingsskjemaet. Vi gjør oppmerksom på at det er noe vanskeligere å følge opp anonyme varsler, da vi har begrenset mulighet til å avklare innholdet i varselet og gi deg tilbakemelding på oppfølging. Hva bør du få med i varselet? Et varsel bør inneholde hvem du er, hvilken situasjon du ønsker å melde fra om og hvem som har gjennomført handlingen som meldes inn. Det skal etterstrebes at beskrivelsene av omstendighetene under hendelsen skal være så nøyaktige og utfyllende som mulig. Fortell om det er andre som vet om det som har skjedd, eller kan ha sett det du har opplevd. Du kan også fortelle om du vet om andre som har opplevd det samme. Hva skjer etter jeg har varslet? Informasjonen du gir når du varsler er helt konfidensiell. Varselet blir tatt på alvor og det du melder fra om skal undersøkes ordentlig. kun de som jobber med varselet og de du har fortalt det til selv, vil vite om saken. Når du har fortalt om det som har skjedd er det varslingsutvalget som håndterer varselet videre. De skal fortelle deg når varselet er mottatt, hvem som har ansvar for saken din, og holde deg oppdatert om hva som skjer videre. Hva om du ikke hører noe mer? Ta kontakt med den personen du har meldt fra til og si fra at du gjerne vil ha informasjon om det som skjer. Hva er et varsel? Hva kan du varsle om? Hvem kan varsle? Hvordan kan du varsle? Hva bør du få med i varselet? Hva skjer etter jeg har varslet?