Deltar på COP30 for å holde Norge ansvarlig for sitt løfte
- Changemaker Norge
- for 11 minutter siden
- 2 min lesing

Fra venstre: Anastasiia Myrvoll og Aurora Wibe Limkjær. Foto: Anneli Lindahl.
Neste uke starter FNs Klimatoppmøte i Brasil. Utviklingsorganisasjonen Changemaker deltar for å sikre at Norge tar kampen for økt klimafinansiering.
10. november starter FNs Klimatoppmøte (COP30) i Brasil. Årets møte vil særlig handle om hvordan verden kan nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1.5 grader, samt fokusere på temaer som omstilling vekk fra fossile brensler og klimafinansiering. Utviklingsorganisasjonen Changemaker deltar på møtet for å sikre at Norge særlig setter sistnevnte høyt på agendaen.
- Skal vi nå 1.5-gradersmålet, er klimafinansiering strengt nødvendig. Det hjelper utviklingsland å kutte utslipp og møte klimaendringene. Klima- og miljøministeren har lovet at Norge skal løfte dette på klimatoppmøtet, så forventningene våre er høye, sier Aurora Wibe Limkjær. Hun er nestleder i Changemaker og observatør til klimatoppmøtet.
På fjorårets klimatoppmøte i Azerbadjan ble partene enige om et globalt klimafinansieringsmål på 1300 milliarder dollar årlig. Midlene kommer fra både offentlige og private kilder, og fra alle verdens land. Changemaker er likevel tydelige på at land fra det globale nord har et ekstra ansvar for å bidra med statlig klimafinansiering.
- I prosessen med å industrialisere seg har rike land bidratt enormt til den globale oppvarmingen. Skal vi ha sjans til å bremse klimaendringene, må de samme landene ta sitt historiske ansvar og bidra med klimafinansiering, sier Anastasiia Myrvoll. Hun er sentralstyremedlem i Changemaker, og deres andre observatør til FNs klimatoppmøte.
I tillegg til å jobbe for økt klimafinansiering over hele linja, forventer Changemaker at Norge bruker årets klimatoppmøte til å øke sitt eget mål. De var svært skuffa over at statsbudsjettet for 2026 kun foreslo 8,29 milliarder i klimafinansiering. Til sammenligning er Norges rettferdige bidrag regnet å være 67 milliarder årlig.
- Det er feigt og skuffende. Vi håper klima- og miljøministeren lanserer et mer ambisiøst klimafinansieringsmål for 2026 i Brasil. Hvordan skal Norge ha legitimitet i sitt press overfor andre land, når de selv ikke tar ansvar? spør Wibe Limkjær.
Changemaker legger vekt på at klimafinansiering må være gavebasert, for å ikke bidra til økt gjeldsbyrde i utviklingsland. De mener også at Norges klimafinansiering i større grad burde gå til klimatilpasning og tap og skade, som er områder som i dag er kraftig underfinansiert og i mindre grad vil kunne dekkes av private investeringer.
- Norge må gjøre mer, og det må gjøres på riktig måte. Vår velstand kommer så å si utelukkende fra en fossil energikilde som bidrar enormt til global oppvarming. At Norge gjør mer enn andre skulle derfor bare mangle, avslutter de to observatørene.






