Siste nytt 10. nov. 2023 Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Les mer 12. juli 2023 Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Les mer 11. juli 2023 «Svennebys utspel dummar ned samfunnsdebatten» Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Les mer 3. juni 2023 Dobling av våpeneksporten til Qatar: – Provoserande og uetisk Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. Les mer 1. juni 2023 Unyansert svartmaling fra Unge Høyre Bistand fungerer, behovene verden over er enorme og Norge står i en særstilling med mulighet for å bidra. Les mer 16. mai 2023 Ungdommens opprop for naturens rettsvern Opprop: Vi krever ei framtid med fortsatt rettsvern for naturen. 8 ungdomspartier og -organisasjoner står samlet for naturens rettsvern og sier nei til ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Les mer 4. mai 2023 Mange ting går faktisk bedre enn du tror Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Les mer 26. apr. 2023 Rapportlansering: Hvis ikke Norge, hvem? Naja har vært en del av et ekspertpanel på innovative kilder til klimafinansiering som ble lansert på litteraturhuset på mandag. Les mer 24. apr. 2023 Marte Hansen Haugan valgt som ny leder i Changemaker Marte Hansen Haugan ble enstemmig valgt som ny leder for en periode på et år. Les mer 20. mars 2023 Klimaforskningens siste nødskrik Forskerne er tydelige i sine konklusjoner. Nå er det politisk vilje som mangler. Les mer Hjelpeguide: Seks ting du kan gjøre for å hjelpe Gaza Lurer du på hva du kan gjøre for å hjelpe folk i Gaza? Vi har laget en liten hjelpeguide. Les mer Bli med i Changemaker I Changemaker jobber vi politisk og kreativt for å løse årsakene til global urettferdighet og vi trenger fler på laget for å få enda mer gjennomslag. I 2023 har vi fått utrettet masse, men det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre i 2024. Vi trenger deg og din støtte. Kunne du tenke deg å engasjere deg eller støtte arbeidet vårt ved å bli medlem? Les mer

< Tilbake Ungdommens opprop for naturens rettsvern Felles opprop, signert av: Natur og Ungdom, Rød ungdom, Sosialistisk ungdom , Unge venstre, Grønn Ungdom, Changemaker, Kristelig Folkepartis Ungdom, Spire 16. mai 2023 Opprop: Vi krever ei framtid med fortsatt rettsvern for naturen. 8 ungdomspartier og -organisasjoner står samlet for naturens rettsvern og sier nei til ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. 2020-tallet er natur-restaureringens tiår. Dette etter at tiåret for naturbevaring og Aichimålene viste seg å være tomme ord for verdens politikere. I vinter kom en ny naturavtale på plass, men likevel har våren vært preget av elendig naturpolitikk, og norsk natur forsvinner raskere enn noen gang. Vi unge er bekymret for hvilket Norge vi ender med å leve i, når naturens rettsvern stadig blir svekket, i takt med at naturen alltid havner i siste rekke når avgjørelser tas. Ei usikker framtid i møte Vi står overfor både en klimakrise og en naturkrise, og de forsterker begge hverandre. Naturtap fører til tapte karbonlager og global oppvarming gir helt andre forutsetninger for verdens dyre- og planteliv. Den største trusselen mot naturen er arealendringer. Både vei, hytteutbygging, datasentre og mangel på skjøtsel av kulturlandskap endrer vilkårene for verneverdig natur. Hvilken natur er igjen å forvalte når vår generasjon er de folkevalgte? Hva er naturen verdt? At naturen har verdier utover kroner og øre ser ut til å stadig bli glemt når regjeringen har utbyggingssaker på blokka. Selv utbyggingssaker uten samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert over verneverdig natur. Naturens verdier kan vanskelig måles i økonomisk vinning, men det er fortsatt helt sentrale verdier som er satt på spill. Naturen gir blant annet livsviktig hjelp i klimaregulering, pollinering, beskyttelse mot ekstremvær, sykdomsregulering og vannkretsløp. Samtidig har også alle arter og økosystemer en egenverdi i seg selv. Vern er vern Før nyttår kom nyheten om at miljødirektoratet avslo forslaget om ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Likevel ble det gjort kjent at Klima- og miljødepartementet ville gå fram med utbyggingen, til tross for at direktoratet mente det ikke kunne forsvares innenfor dagens verneinstruks. Regjeringens løsning er å endre verneforskriften for å fjerne vernet der de ønsker å tillate anleggsarbeid. Dette forsvarer de med at det vil avlaste dagens vei gjennom naturreservatet, men sannheten er at dette beslaglegger mer av den verneverdige naturen i Lågendeltaet. Saken har nettopp vært ute på høring, med klare instrukser om at det er forslaget om ny vei som ligger til grunn. Vedtaket kommer i løpet av mai, uten at nye utredninger har blitt gjort. De avbøtende tiltakene som nå er ute på høring er ikke i nærheten av å rettferdiggjøre det enorme inngrepet i reservatet. I spørretimen 26. april sa Barth Eide at "Hvis naturen var det eneste hensynet så burde vi ikke bygge noe vei noe sted", men når prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og forskningen peker på at mer vei fører til mer bilisme - hvilke andre hensyn er det da å ta i et naturreservat? Lågendeltasaken er et klart eksempel på at naturens rettsvern er truet. Om ikke statens strengeste vern gir reell beskyttelse, hva med all den andre naturen? Restaurering av natur er et viktig virkemiddel for å håndtere naturkrisa, men det er også et kostbart et. Derfor er det helt nødvendig å se verdien i den urørte verneverdige naturen, slik at restaurering ikke blir et alibi for å bygge ned sårbar natur. Økologisk kompensasjon kan ikke kompensere for uerstattelig natur. Naturvalget Høstens lokalvalg må være et naturvalg. Det er kommunene som forvalter den norske naturen, og deres ansvar for å ta hensyn til kommende generasjoner kan ikke glemmes. Vi har ikke oversikt over hvor mye natur som forsvinner i Norge, og kommunene bygges ned bit for bit. For å styrke kommunenes kapasitet og tydeliggjøre deres rammer må naturverdier innarbeides i politikk, lover og plan- og utviklingsprosjekter på tvers av forvaltningsområder, og i alle sektorer. Dagens unge, på tvers av politisk overbevisning, står derfor samlet for å ta vare på naturen for kommende generasjoner. Forrige Neste

< Tilbake Dobling av våpeneksporten til Qatar: – Provoserande og uetisk Birgitte Vågnes Bakken 3. juni 2023 Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. (Dette er en nyhetssak fra Framtida , i forbindelse med eksportkontrollmeldingen i 2023. Vi var også ute hos E24 og Dagsavisen for å kritisere den norske eksporten til Qatar.) Marte Hansen Haugan i Changemaker meiner Noregs våpeneksport til Qatar slår beina under arbeidet for menneskerettar. – Eg synest det er både provoserande og uetisk at Noreg eksporterer stadig meir våpen til det groteske regimet Qatar. Auken på 1,4 milliardar er hårreisande og vanvettig provoserande. Marte Hansen Haugan, påtroppande leiar i Changemaker, reagerer på kor mykje våpen Noreg sender til Qatar. Fredag vart Eksportkontrollmeldinga lagt fram av regjeringa. Rapporten viser kor mykje og kven Noreg eksporterte våpen og anna krigsmateriell til i 2022. I fjor eksporterte norske verksemder våpen, militært utstyr, tenester og teknologi for nær ni milliardar kroner , opplyser Utanriksdepartementet . Det er ein auke på om lag ein milliard samanlikna med året før.Verdien på materiellet som blei eksportert til Qatar var på om lag 2,3 milliardar kroner , som er ein auke på 1,4 milliardar. Qatar blir skulda for menneskerettsbrot mot migrantarbeidarar, kvinner og skeive. Det er til dømes ulovleg å vere homofil i landet, og ein kan bli straffa med fengsel. Utanriksdepartementet åtvara sjølv i reiseinformasjonen i samband med fotball-VM i Qatar om at LHBTI-personar risikerer å bli arresterte og sikta for «usømmeleg åtferd». – Som skeiv kvinne gjer det vondt å sjå Noreg slå beina under eige arbeid for både kvinners og LHBTI+-personars rettar, både i Qatar og over resten av verda, seier Marte Hansen Haugan i Changemaker i ei pressemelding . Krev strengare kontroll Haugan meiner Noreg gjennom våpeneksporten til Qatar og andre autoritære regime øydelegg for eige arbeid for menneskerettar. Ho krev betre dokumentasjon og strengare kontroll på kvar våpen og krigsmateriell hamnar. – Regelverket for norsk våpeneksport må strammast inn slik at Noreg ikkje lenger bidreg til menneskerettsbrot. Regjeringa må slutte å vere naiv, og ta eigarskap og kontroll over eigen våpeneksport umiddelbart. For å sikre kontroll må vi også gjennomføre etterkontroll. Noreg må gjere stikkprøver på eksport til land vi får sluttbrukarerklæring frå. Utanriksdepartementet: Naturlege variasjonar Framtida.no har bede Utanriksdepartementet om ein kommentar til kritikken frå Changemaker, men dei har ikkje svara. I Eksportkontrollmeldinga står det at auken i våpeneksport til Qatar kjem av enkelte store kontraktar for norsk forsvarsindustri. «Det representerer ikke en signifikant økning i antall norske bedrifter som eksporterer til Qatar, ei heller en endring i Utenriksdepartementets politiske vurderinger. Tallet reflekterer i stor grad naturlige variasjoner i leveranser fra år til år og valutasvingninger». – Eksportverdiane vil alltid variere naturleg frå år til år. Det er blant anna større, fleirårige kontraktar og valutasvingingar skuld i, forklarar utanriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i ei pressemelding . Ho kommenterer våpeneksporten generelt, og nemner ikkje Qatar spesifikt. Forrige Neste

< Tilbake Mange ting går faktisk bedre enn du tror Marte Hansen Haugan 4. mai 2023 Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Dette leserinnlegget var først på nett hos Dagsavisen . I løpet av det siste året har vi vært gjennom mye kjipt, og mye kjipt skjer fortsatt. Hver eneste dag. Vi står overfor en klimakrise, naturkrise, strømkrise, krig, konflikt, fattigdom og forferdelighet. Lista er lang. Men. Det siste året har det også skjedd mye bra, og det skjer også små og store fremskritt. Hver eneste dag. Heldigvis blir også denne listen stadig lengre. Når du har drukket dagens første kaffekopp og scrollet deg gjennom de siste overskriftene, er det lett å sitte igjen med en følelse av at alt går til helvete. Eksplosjoner har gått av og bomber har falt i løpet av natten. Krig. Sultkatastrofer. Sykdom. Nye dystre klimatall. Hva er det som skjer med verden egentlig? I en undersøkelse fra 2018, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Norad , kom det fram at nordmenn tror at utviklingen i verden er dårligere enn den faktisk er. Dette gjaldt spesielt områder som levealder, fattigdom og vaksiner. Og det er kanskje ikke så rart at man tenker at alt går feil vei, fordi det er mye som går feil vei. Mediene får ofte mye av skylda for at vi tror at alt går feil vei, men det handler om mer enn bare det. Det handler også om hvordan vi tenker og hva vi velger å se eller ikke se. Hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Vi mennesker har ofte en tendens til at vi lar våre dramatiske instinkter styre hva vi ser rundt oss, og det kan ofte gi oss et unyansert verdensbilde. Så hva vil jeg egentlig med dette? Doomscrolling, nyhetsvegring, apati, handlingslammelse og håpløshet blir fort følelser og opplevelser de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Derfor mener vi i Verdens Beste Nyheter at det er viktig å balansere virkelighetsoppfatningen vi alle sitter igjen med etter å ha lest nyheter. Hva hvis du etter den første kaffekoppen med scrolling, kunne lagt inn en økt hvor du leste nyheter om fremgang og fremskritt? Nyheter om fallende barnedødelighet, ny teknologi som muliggjør et forutsigbart landbruk i utviklingsland, fall i hiv-infeksjoner, urfolk som vinner tilbake områdene sine og nye lover som skal beskytte skoger og verdens dyr. Vi i Verdens Beste Nyheter jobber for at du og jeg skal få en større oversikt over hva som beveger seg i verden. Hvis vi hele tiden tror at vi ikke lykkes, svekker det også troen på at vi kan få til nye fremskritt. Og hvis troen på at verden kan bli et bedre sted forsvinner, forsvinner til slutt også innsatsen vi er villige å legge inn i dette. Forrige Neste

< Tilbake Kjære lokalpolitiker, vis klimahandling! Marte Hansen Haugan 12. juli 2023 Du må tenke globalt og handle lokalt. Det er solidaritet og rettferdighet i praksis. Dette meningsinlegget var originalt publisert i Dagsavisen. Vi står foran en lang og spennende lokalvalgkamp. Over 9.000 plasser i norske kommunestyrer skal velges på nytt til høsten. Min oppfordring til deg, kjære lokalpolitiker, er å løfte frem og kjempe for lokal klimahandling. Det er helt avgjørende om vi skal klare å løse vår tids største utfordring, nemlig klima- og miljøkrisen. Å stoppe klimakrisen uten lokal klimahandling er helt umulig. FNs nye naturavtale, som det ble enighet om for et halvt år siden, slår fast at verden skal verne 30 prosent av all natur innen 2030. Her er din rolle som lokalpolitiker helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Vi ligger også langt bak skjema for å nå målene om utslippskutt som er satt gjennom Paris-avtalen og andre internasjonale forpliktelser. For å lykkes med dette er vi selvsagt avhengige av en omstilling fra olje og gass til fornybar energi, noe som i stor grad styres fra statlig hold. Men det er også mye du kan gjøre som lokalpolitiker! Har din kommune en egen plan for kutt i klimagassutslipp? Fører din kommune et eget klimaregnskap, i tillegg til et rent økonomisk? Går din kommune foran for å holde fjordene rene? Er det egne ansatte i kommunen som jobber målrettet med klimakutt og naturvern? Når kommuner tenker miljøvennlig og kutter i lokale klimagassutslipp bidrar dere ikke kun til et rent og trivelig lokalmiljø, men dere viser solidaritet og tar ansvar for de menneskene i verden som blir rammet hardest av klimagassutslipp. Klimarettferdighet i praksis er at du, som lokalpolitiker, tenker globalt og handler lokalt. Din rolle som lokalpolitiker er helt avgjørende. Naturvern og kamp mot nedbygging av uberørt natur kjempes i fylkes- og kommunestyrer over hele landet. Det haster å stoppe klimakrisen. Dette er vår tids største utfordring som vil kunne få fatale konsekvenser for kommende generasjoner. Ditt forslag om å verne den lokale skogen eller omstille den kommunale bilparken til fornybart, vil ha positive ringvirkninger langt utover kommunegrensene. Kjære lokalpolitiker, din stemme i klimakampen betyr masse! Forrige Neste

< Tilbake Rapportlansering: Hvis ikke Norge, hvem? Bilde, fra venstre: Leder i SLUG, Julie Christina Rødje, og leder i Changemaker, Naja Amanda Lynge Møretrø 26. apr. 2023 Naja har vært en del av et ekspertpanel på innovative kilder til klimafinansiering som ble lansert på litteraturhuset på mandag. Sammen har panelet skrevet rapporten: Hvis ikke Norge, hvem? Les hele rapporten her. FNs klimapanel sin siste rapport sier at klimafinansiering er kritisk for å nå klimamålene. Fra 2030 har lav- og mellominntektsland behov for 1000 milliarder dollar årlig i ekstern støtte. I tillegg kommer økende behov for å håndtere tap og skade forårsaket av klimakrisa. Men hvor skal vi få disse pengene fra? Det er det utvalget er satt ned for å finne ut. Utvalget er satt ned av Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Flyktninghjelpen og Caritas. Akkurat nå er det et unikt momentum i verden for klimafinansiering. Temaet er høyt på agendaen internasjonalt og i Paris i juni inviteres verdensledere til klimafinansieringstoppmøte. Det er mange metoder som er trukket frem: statlig finansiering, internasjonal skattlegging av utslipp, private investeringer. Noe av det viktigste er likevel å understreke at klimaprosjektet skal være rettferdig og støtte opp under menneskerettigheter, og særlig rettighetene til utsatte grupper som urfolk. Videre er det viktig at Norge tar lederskap, og at vi bruker momentet til å bevilge penger til tap og skade og fokuserer på klimarettferdighet. Norge, med vår rikdom og historiske utslipp (og nå ekstraordinære inntekt på grunn av krigen i Ukraina), har et særskilt ansvar og må ta lederskap. Norge må: sikre god kvalitet på klimafinansieringen sikre penger til tap og skade ivareta menneskerettighetene unngå økende gjeldskriser Det haster. Regjeringen må lytte til fagkunnskapen og handle, nå! Forrige Neste

< Tilbake Stem ja til anerkjennelse av Palestina som stat! 10. nov. 2023 Brev til stortingsrepresentant: Stem ja til Representantforslag 237 S: Representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon. Bilde: Scottgunn Ferdig mail ligger HER. Kjære stortingsrepresentant, Jeg kontakter deg fordi det haster at Norge anerkjenner Palestina som stat. I 30 år har Norge jobbet for en fredsavtale mellom Israel og Palestina, men dessverre har situasjonen kun blitt verre. Det er nå over 11 000 døde på Gaza og av disse er over 4000 barn. FN sin generalsekretær kaller Gaza for en gravplass for barn: 160 barn dør hver dag, et barn dør hvert 10 minutt. Tallene øker mens du leser dette. De har ikke lenger tilgang på mat, vann, bensin eller medisiner. Vi trenger reelle fredsforhandlinger, og dette starter med å anerkjenne Palestina som stat. For å finne en løsning på konflikten er vi helt avhengige av at Israel og Palestina stiller som likest mulig forhandlingsparter: Kun dette er løsningen til en varig fredsløsning. Vi er avhengig av bredest mulig anerkjennelse av Palestina som stat for å jevne ut maktforholdet mellom forhandlingspartnerne og få en slutt på denne konflikten. 138 land anerkjenner allerede Palestina, og Sverige ble med i rekken i 2014. Her må Norge også følge etter. Norsk politikk har en viktig signaleffekt, vi kan ikke undervurdere vår rolle i denne konflikten. Mens stortingsrepresentantene stemmer over denne saken, er vi vitne til en forferdelig humanitær krise og utallige brudd på folkeretten. Vi er helt avhengige av å jobbe for en ordentlig fredsavtale, og dette arbeidet starter med å anerkjenne Palestina som stat. Takk. Vennlig hilsen, Ditt navn. Forslag til mottakere: (du kan legge til flere i bcc) Arbeiderpartiet rigmor.aasrud@stortinget.no , Asmund.Aukrust@stortinget.no , lene.vagslid@stortinget.no , kari.henriksen@stortinget.no , frode.jacobsen@stortinget.no , per.vidar.kjolmoen@stortinget.no , Eigil.Knutsen@stortinget.no , tuva.moflag@stortinget.no , marianne.sivertsen.ness@stortinget.no , nils.kristen.sandtroen@stortinget.no , Torstein.Solberg@stortinget.no , trine.lise.sundnes@stortinget.no , Elise.Waagen@stortinget.no , maria.aasen-svensrud@stortinget.no , lise.christoffersen@stortinget.no , rune.stostad@stortinget.no , jorodd.asphjell@stortinget.no , ase.kristin.ask.bakke@stortinget.no , jone.blikra@stortinget.no , nils-ole.foshaug@stortinget.no , Masud.Gharahkhani@stortinget.no , kamzy.gunaratnam@stortinget.no , eva-kristin.hansen@stortinget.no , odd.harald.hovland@stortinget.no , anniken.huitfeldt@stortinget.no , Mani.Hussaini@stortinget.no , may.britt.lagesen@stortinget.no , stein-erik.lauvas@stortinget.no , kirsti.leirtro@stortinget.no , tove.elise.madland@stortinget.no , oystein.mathisen@stortinget.no , linda.monsen.merkesdal@stortinget.no , sverre.myrli@stortinget.no , tellef.inge.morland@stortinget.no , mona.nilsen.ap@stortinget.no , marte.mjos.persen@stortinget.no , even.amandus.roed@stortinget.no , lise.selnes@stortinget.no , Runar.Sjastad@stortinget.no , bjornar.selnes.skjeran@stortinget.no , siri.gasemyr.staalesen@stortinget.no , terje.sorvik@stortinget.no , hadia.tajik@stortinget.no , anette.trettebergstuen@stortinget.no , truls.vasvik@stortinget.no , torbjorn.vereide@stortinget.no , solveig.vitanza@stortinget.no KRF Olaug.Bollestad@stortinget.no , dag-inge.ulstein@stortinget.no , kjell.ropstad@stortinget.no Senterpartiet Marit.Arnstad@stortinget.no , gro-anita.mykjaland@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , sigbjorn.gjelsvik@stortinget.no , ole.andre.myhrvold@stortinget.no , Willfred.Nordlund@stortinget.no , heidi.greni@stortinget.no , Else-Marie.Rodby@stortinget.no , Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no , kathrine.kleveland@stortinget.no , ivar.b.prestbakmo@stortinget.no , anja.ninasdotter.abusland@stortinget.no , nils.t.bjorke@stortinget.no , tor.inge.eidesen@stortinget.no , bengt.fasteraune@stortinget.no , kjerstin.woyen.funderud@stortinget.no , margrethe.haarr@stortinget.no , geir.adelsten.iversen@stortinget.no , jenny.klinge@stortinget.no , lisa.marie.ness.klungland@stortinget.no , Geir-Inge.Lien@stortinget.no , per.lundteigen@stortinget.no , ola.borten.moe@stortinget.no , siv.mossleth@stortinget.no , hans.inge.myrvold@stortinget.no , aslaug.sem-jacobsen@stortinget.no , marit.knutsdatter.strand@stortinget.no , per.olav.tyldum@stortinget.no Pasientfokus irene.ojala@stortinget.no Høyre erna.solberg@stortinget.no , trond.helleland@stortinget.no , jan-tore.sanner@stortinget.no , margret.hagerup@stortinget.no , Heidi.Lunde@stortinget.no , mari.holm.lonseth@stortinget.no , Henrik.Asheim@stortinget.no , nikolai.astrup@stortinget.no , tina.bru@stortinget.no , Sandra.Bruflot@stortinget.no , erlend.svardal.boe@stortinget.no , harek.elvenes@stortinget.no , liv.kari.eskeland@stortinget.no , mahmoud.farahmand@stortinget.no , Ingunn.Foss@stortinget.no , Peter.Christian.Frolich@stortinget.no , olve.grotle@stortinget.no , svein.harberg@stortinget.no , linda.helleland@stortinget.no , kari-anne.jonnes@stortinget.no , mudassar.kapur@stortinget.no , turid.kristensen@stortinget.no , erlend.larsen@stortinget.no , anne.kristine.linnestad@stortinget.no , Anna.Molberg@stortinget.no , Helge.Orten@stortinget.no , tage.pettersen@stortinget.no , ingjerd.schou@stortinget.no , Sveinung.Stensland@stortinget.no , aleksander.stokkebo@stortinget.no , ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no , bard.ludvig.thorheim@stortinget.no , Ove.Trellevik@stortinget.no , Tone-Wilhelmsen.Troen@stortinget.no , Mathilde.Tybring-Gjedde@stortinget.no , lene.westgaard-halle@stortinget.no FRP sylvi.listhaug@stortinget.no , Hans-Andreas.Limi@stortinget.no , bard.hoksrud@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , silje.hjemdal@stortinget.no , morten.stordalen@stortinget.no , morten.wold@stortinget.no , terje.halleland@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , himanshu.gulati@stortinget.no , erlend.wiborg@stortinget.no , bengt.rune.strifeldt@stortinget.no , frank.edvard.sve@stortinget.no , Roy.Steffensen@stortinget.no , per-willy.amundsen@stortinget.no , Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no , carl.i.hagen@stortinget.no , Tor-Andre.Johnsen@stortinget.no , marius.arion.nilsen@stortinget.no , helge-andre.njastad@stortinget.no , Dagfinn-Henrik.Olsen@stortinget.no , gisle.meininger.saudland@stortinget.no , christian.tybring-gjedde@stortinget.no Forrige Neste

< Tilbake Hjelpeguide: Seks ting du kan gjøre for å hjelpe Gaza Lurer du på hva du kan gjøre for å hjelpe folk i Gaza? Vi har laget en liten hjelpeguide. Hjelpeguide til Gaza Delta på en markering: Delta på en demonstrasjon eller markering for å vise støtte og påvirke politikerne. Kontakt oss hvis du trenger hjelp med å finne en markering i nærheten av deg. Spre informasjon og kunnskap om situasjonen: Det er mange måter å spre informasjon på. Du kan snakke med andre, dele på sosiale medier eller skrive til media - men husk kildekritikk. Det kan være vanskelig å vite hva som er sant og ikke i slike situasjoner. Følg organisasjoner og store medier som du stoler på, og sjekk hvilke kilder de bruker. Signer opprop om våpenhvile: Skriv under på oppropet: #Ceasefirenow . Over 700 000 mennesker har skrevet under, og vi oppfordrer deg til å gjøre det også! SKRIV UNDER HER. Doner penger til en nødhjelpsorganisasjon : Doner penger til en av organisasjonene som leverer nødhjelp til Gaza. Her er noen: Kirkens Nødhjelp: Vipps 2426 Leger uten Grenser: Vipps 2177 Flyktninghjelpen: Vipps 2142 Redd Barna: Vipps 2123 Engasjer deg: Bli med i en organisasjon som jobber med saken. Dette er en sjanse til å lære mer, bli mer trygg på hva du kan gjøre, eller arrangere dine egne markeringer og aksjoner. Du kan bli med i Changemaker her eller send oss en DM/e-post til post@changemaker.no om du vil bli aktiv eller med i et verv! :) Jo fler vi er, jo sterkere er vi. Ta vare på deg selv: Alt du gjør - markeringer, donasjoner eller deling av informasjon - utgjør en forskjell. Du kan ikke vite alt eller gjøre alt. Det er mange måter å bidra på, men du må ta vare på deg selv. Aktivisme er et langtidsprosjekt, og det du gjør er viktig ❤️⁠ - det tjener kun motstanderne når man blir utbrent. Vil du lære mer om situasjonen, bli en del av et fellesskap som bryr seg om fred og solidaritet, og bli tryggere på handlingsalternativene dine? Da kan du bli med i Changemaker: Du kan bli medlem, eller sende oss en DM på sosiale medier/epost til post@changemaker.no om du ønsker å engasjere deg. Vi er sterkere når vi er fler. Forrige Neste

< Tilbake «Svennebys utspel dummar ned samfunnsdebatten» Marte Hansen Haugan 11. juli 2023 Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Originalt publisert i ABCNyheter . Leiaren for Unge Høgre, Ola Svenneby, går hardt ut i Aftenposten og krev full innvandringsstopp . Han seier at: « Vi får eit samfunn som er i ferd med å falle frå kvarandre », og ser full stans i både kvoteflyktningar og familiegjenforeining som den einaste løysinga. Det er skremmande at leiaren i ei ungdomsorganisasjon kjem med eit så drastisk, fordummande og forenkla utspel. Slik retorikk som Svenneby nyttar, er både skadeleg for samfunnsdebatten og dummar ned reelle problemstillingar. Det er ikkje mangfaldet som er problemet. Brot på menneskerettar Å ha moglegheita til å søkje asyl er ein grunnleggjande menneskerett. Ved å røske ved denne moglegheita og stenge grensene, slik Svenneby vil, fører vi både Noreg og resten av verdssamfunnet i heilt feil retning. Verda i dag står ovanfor fleire store utfordringar som vi er nøydde til å løyse saman. Verda i dag står ovanfor fleire store utfordringar som vi er nøydde til å løyse saman. Då kan vi ikkje isolere oss frå resten av verda og seie at vi som eit av verdas rikaste land ikkje vil hjelpe menneske i naud. Trist tendens Svennebys utspel om flyktningar passar inn i ein trist tendens. Tidlegare i sommar kom Svenneby også med eit frontalangrep på norsk bistand . Han stilte spørsmål ved om bistand eigentleg har særleg effekt og bidrar til positiv utvikling i verda. Båe desse utspela er svært lite nyanserte og stemmer ikkje overeins med verkelegheita. Bistand fungerer og har svært god effekt, og vi bør heller ikkje stenge grensene for alle flyktningar. Konsekvensane av denne politikken ville vore katastrofale. Ord betyr noko Eg er meir uroa for at samfunnet vårt kan falle frå kvarandre gjennom splitting og grunnleggjande brot på menneskerettar, slik Svenneby argumenterer for. Orda vi brukar betyr noko, og slike forenkla løysingar på komplekse problemstillingar kan potensielt gjere stor skade. Som leiar i Changemaker er eg først og fremst oppteken av å skape eit rettferdig samfunn, enten det er i Oslo, Noreg eller resten av verda. Det betyr at vi må rette søkjelyset mot strukturelle samfunnsproblem og diskutere konstruktive løysingar. Då treng vi ein diskusjon som ikkje polariserer eller splittar, men som tar omsyn til det minste kravet, som er å følgje grunnleggjande menneskerettar. Eg synest det blir vanskeleg med slike utspel som Svenneby kjem med. Forrige Neste

Prosjekt Vendepunkt Hvor er penga? With peace and love from Norway More Prosjekt Vendepunkt er regjeringens initiativ til å stake ut en ny kurs for norsk utviklingspolitikk. Fra våren 2026 til våren 2027 skal regjeringen jobbe med å skape debatt om norsk utviklingspolitikk, øke det folkelige engasjementet for temaet, og finne ut hvor Norge kan gjøre størst forskjell i utviklings- og bistandspolitikken. Prosjekt Vendepunkt Hvorfor Prosjekt Vendepunkt? Årssamlingen 2026 vedtok at Changemaker sin hovedtemakampanje for 2026/2027 skal være Prosjekt Vendepunkt, som er regjeringens initiativ til å stake ut en ny kurs for norsk utviklingspolitikk. Det hele skal resultere i politiske prioriteringer som presenteres i en stortingsmelding om utviklingspolitikk våren 2027. Changemaker ønsker å benytte muligheten til å skape økt debatt om utviklingspolitikk blant vår målgruppe rundt om i landet, og få politiske gjennomslag for våre saker i den nye stortingsmeldingen som legges frem. I tråd med Changemakers strategi 2023-2027 , skal Changemaker være et verksted for verdensforandring som er ledende i å bruke politisk kampanjearbeid for å sette dagsorden, skape engasjement, og oppnå politisk endring. Dette skal vår kampanje om Prosjekt Vendepunkt bidra til. Hva ønsker Changemaker å oppnå? Changemakers påvirkningskampanje skal være samlende for hele organisasjonen, og styrke politiske utvalg og lokalgruppenes kompetanse på påvirknings-, synlighets- og mobiliseringsarbeid. Changemaker jobber for at stortingsmeldingen skal inneholde En uttalt prioritering om systemendringer i utviklingspolitikken med mål om å gjøre bistanden overflødig og sikre alle mennesker verdige liv Økte ambisjoner og politiske tiltak i kampen mot kapitalflukt og for godt internasjonalt samarbeid Økte ambisjoner og politiske tiltak for ansvarlig gjeldspolitikk Flytting av makt og tilrettelegging for lokalt sivilsamfunn som endringsagenter Kronikker til vendepunktet

Lokalgrupper Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Send mail til kontaktpersonen for gruppa du ønsker å engasjere deg i! Har du andre typer forespørsler til lokalgruppene ber vi deg vennligst sende mail til post@changemaker.no . Ledergruppe og kontoret Sentralstyret Lokalgrupper Politiske utvalg Andre kontaktpersoner For presse More Alta Gjøvik Kirkenes Bergen Student Leder/kontaktperson: Vilde Bjorøy bergen.student@changemaker.no Gjøvik Leder/kontaktperson: Momodou Serey Jallow gjovik@changemaker.no Oslo Student Leder/kontaktperson: Synne Frøiland oslo.student@changemaker.no Trondheim Student Leder/kontaktperson: Sophie Eikli trondheim@changemaker.no Kongsberg Leder/kontaktperson: Natalie Gunleiksrud Skogen kongsberg@changemaker.no Kristiansand Leder/kontaktperson: Sahar Sofia Attaiy kristiansand@changemaker.no Oslo Student Trondheim Student Østfold Ås Student

tilbake Jobb hos Changemaker Her finner du en oversikt over ledige stillinger i Changemaker. Spørsmål? Send en epost til post@changemaker.no Vi har ingen ledige stillinger for øyeblikket