Dette er en offisiell, politisk uttalelse fra Changemaker, vedtatt 31.10.2024.
Det nye globale finansieringsmålet - NCQG
Klimafinansiering handler om rike lands ansvar for å støtte utviklingsland som rammes hardest av klimakrisen, til tross for deres minimale historiske bidrag til klimagassutslippene. Nå er FNs klimaforhandlinger (COP29) rett rundt hjørnet, og det er helt avgjørende at det oppnås enighet om et nytt globalt klimafinansieringsmål (NCQG) for å bygge tillit mellom industriland og utviklingsland for å
styrke den globale klimainnsatsen. Å investere i klima nå vil være billigere enn å håndtere de langt større kostnadene klimakrisen vil påføre senere.
Norge må spille en viktig rolle i forhandlingene og sikre at klimafinansieringsmålet settes til minst 1000 milliarder dollar årlig, med hovedvekt på offentlig, tilskuddsbasert støtte. Privat kapital kan bidra, men offentlig finansiering må være hovedpilaren. Målet bør også ha undermål for utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade, med 300 milliarder dollar til hvert av de to første områdene, og 400 milliarder til det siste.
Klimafinansieringsmålet bør evalueres hvert femte år for å tilpasses nasjonale mål og globale behov. Prinsippet om felles, men differensiert ansvar, må ligge til grunn. De som har forurenset mest, må ta størst ansvar.
Klimafinansering - hvem og hvordan?
Diskusjonen om bidragsytere vil være viktig og vanskelig. Vi oppfordrer Norge til å innta en konstruktiv rolle som understreker at bidrag fra flere land, i tråd med deres respektive kapasitet, er helt nødvendig. Samtidig kan ikke denne diskusjonen avlede fokus fra industrilands rettmessige/historiske ansvar. Klimafinansiering skal oppnås ved hjelp av offentlig, tilskuddsbasert og addisjonell finansiering. Privat kapital og andre kilder bør komme som et supplement i tillegg til 1000 milliarder dollar målet. Finansieringsmålet må bygge på ansvarlig långivning, og bidra til at lav- og mellominntektland kan håndtere gjeld på en bærekraftig måte og ikke forverre gjeldskriser.
Norges bidrag
Som en av verdens rikeste nasjoner har Norge et særskilt ansvar. Etter å ha klart Norges egen ambisjon om å doble klimafinansieringen fra 7 til 14 milliarder kroner, må Norge bruke muligheten til å øke sitt bidrag til minst 67 milliarder kroner årlig, i tråd med Helgesen-utvalget sin rapport “Hvis ikke Norge, hvem?” som peker på Norges rolle i internasjonal klimafinansiering. Changemaker aksepterer ikke at de som har bidratt minst til klimakrisen, også skal betale den høyeste prisen. Den globale tilliten er lav og preget av høy internasjonal spenning. Partene har fortsatt en lang vei å gå for å nå enighet i forhandlingene om et rettferdig og ambisiøst globalt mål for klimafinansiering. Klimatoppmøtet i Baku må bli et vendepunkt, hvor Norge tar sitt historiske ansvar og inntar en lederrolle som sørger for et utfall som sikrer et rettferdig og behovsbasert klimafinansieringsmål.