Gjeld

Ved inngangen av 2020 var 34 land på randen av gjeldskrise. Gjeld er en av de grunnleggende årsakene til fattigdom i verden.

Hvert år bruker fattige land større summer på å betjene gjelden sin enn de mottar i bistand.

Å ta opp lån er i utgangspunktet ikke negativt, og kan heve levestandarden i et land ved å investeres i sektorer som helse og utdanning. Det problematiske aspektet vokser frem når lånene enten er gitt på feilaktige premisser eller blir så stor at den går på bekostning av befolkningen. Vi skiller mellom to kategorier for slik urettferdig gjeld:

Illegitim gjeld

Illegitim gjeld oppstår når de lånte pengene slett ikke kommer befolkningen til gode, men har gått til å finansiere et undertrykkende regime eller korrupsjon. Et eksempel er lån til en korrupt statsleder som bruker pengene på luksusferie og eget forbruk. Det er urettferdig at befolkningen må tilbakebetale dette lånet som aldri har gagnet dem!

Ubetalbar gjeld

Ubetalbar gjeld er når gjeldsbyrden blir så stor at staten ikke klarer å betjene den uten at det går på bekostning av befolkningen. Store gjeldsbyrder gjør nemlig at land tvinges til å bruke nærmest alle pengene i statskassa til nedbetaling av lånene, fremfor å investere i helse, utdanning og infrastruktur. Det er urettferdig at uansvarlige store utlån skal gå på bekostning av innbyggernes menneskerettigheter!

Gjeldskriser oppstår jevnlig. På 1980-tallet havnet mange utviklingsland i gjeldskrise, og dette førte til at IMF og Verdensbanken introduserte det omfattende gjeldssletteinitiativet Heavily Indepted Poor Countries (HIPC). Til tross for gjeldsslette tidlig på 2000-tallet, er mange land i høy risiko for gjeldskriser i dag. Derfor trenger vi systemer som sikrer at vi ikke kommer i gjeldskrise, en bindende internasjonal retningslinje for ansvarlig långivning er en måte å forhindre gjeldskriser på.

Og for de landene som allerede er på randen av gjeldskrise, så er det IMF og Verdensbanken som hjelper med å håndtere gjeldskrisen. En utfordring med disse institusjonene er at de er lite demokratiske og setter krav for politisk reform til landene som ber om hjelp for å håndtere gjeldskriser. Derfor trenger vi en rettferdig gjeldshåndteringsmekanisme som bør ligge under FN, for å sikre en rettferdig prosess.

Changemaker mener at

  • Illegitim gjeld må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser.
  • UNCTADs retningslinjer for ansvarlig utlån og låntaking må være minstestandarden for alle lands regelverk for utlån og låntaking.
  • Det må opprettes en internasjonal, åpen og uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme. Denne kan med fordel ligge under FN for å skape en rettferdig prosess hvor den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor utjevnes.

Artikler