Fredag startet bra med gode innlegg fra Filippinene og Nigeria til støtte for et forbud mot atomvåpen. Andre gode innlegg kom fra Armenia, Mexico, Thailand, Qatar, Irak, Senegal, Østerrike, Malawi, Bangladesh og Costa Rica. Armenia pekte blant annet på at sikkerhet er udelelig. Hvordan kan noen tro at de øker sin sikkerhet ved å minske andres sikkerhet? Mexico pekte på atomvåpens eksistens er en sikkerhetstrussel i seg selv, og at den eneste sikkerheten vi kan ha mot atomvåpen er å forebygge at de blir brukt, ved å eliminere dem. Thailand sa at det er skuffende at vi fortsatt diskuterer atomvåpennedrustning, dette er en sak som vi skulle vært ferdig med for lenge siden. Qatar pekte på faren for atomterrorisme, og sa at det er viktig for de arabiske statene i Midtøsten at området blir en atomvåpenfri sone.

Det var interessant at atomvåpenstatene kom med sine synspunkt, og nytt for meg siden atomvåpenstatene ikke deltok i arbeidsgruppen i Genève. USA kritiserte et forbud mot atomvåpen på fire punkter: Det vil ikke føre til atomnedrustning, det vil undergrave andre atomnedrustningsinitiativ, USA jobber allerede godt med verifikasjon og det vil undergrave regional sikkerhet. USA avsluttet innlegget med å si at de vil stemme nei til forbud og de vil ikke delta i videre arbeidsgrupper.

Frankrike var neste atomvåpenstat ut. De brukte sikkerhetssituasjonen i verden som unnskyldning til å ikke støtte et forbud, og kalte prosessen for et forbud illegitim og urealistisk. På tross av at de sterkt arbeider mot forbudet, argumenterer de også for at et forbud ikke vil være effektivt.

Både Storbritannia og Israel sa at de er ansvarlige atomvåpenmakter. Storbritannia fokuserte først og fremst på at sikkerhetssituasjonen i dag gjør at det ikke er mulig å kvitte seg med atomvåpen. Israel pekte på andre land i Midtøsten som ikke har rettet seg etter ikke-spredningsavtalen, uten å anerkjenne at de selv er en del av problemet og uten å nevne at det er de som står i veien for at Midtøsten kan bli en atomvåpenfri sone. Dette var noe som ble tatt opp av både Qatar og Irak.

Noe av det mest interessante var å høre om det har vært noen bevegelse blant landene som har støttet atomvåpenstatene og arbeidet mot et forbud tidligere. Tyskland fordømte Nord-Koreas prøvesprengninger og understreket viktigheten av prøvestansavtalen og ikke-spredningsavtalen, men uttrykte ikke noen støtte til et forbud mot atomvåpen. Sveits pekte på at atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser, og uttrykte misnøye med manglende framgang i oppfølging av ikkespredningsavtalen. De pekte på forskjellige tiltak for å fremme atomnedrustning, men ikke støtte til forbudet. Sverige pekte på at kvinner blir hardere rammet av atomvåpen enn menn. Nederland hadde et spesielt interessant innlegg som de avsluttet med å si at de vil være med i diskusjoner om et forbud, og at de vil se på alle forslag med en åpen innstilling. Er det en bevegelse her? Kan de komme til å stemme ja?

Og hva gjorde Norge midt i det hele? Norges representant sa ingen ting i den offisielle debatten, men var travelt opptatt med å løpe rundt til andre representanter fra NATO-land. Hva er det de klekker ut, mon tro?