Betingelser som gis på lån til fattige land er ikke alltid bra for de landene som må følge betingelsene. Nei, betingelser kan faktisk føre til mer fattigdom.
Betingelser knyttet til et lån, kalles kondisjonalitet. Det er alltid betingelser på lån som blir gitt, for eksempel er det både renter og en tibakebetalingsplan på et studielån. Det samme er det på lån som u-land får av rike land land, private banker, Verdensbanken (VB) og det internasjonale pengefondet (IMF). Likevel er det stor forskjell på betingelsene som gis. Betingelsene er mange, politisk styrende og ikke alltid til det beste for landene som må følge dem.
Verdensbanken
Det internasjonale pengefondet
Strukturtilpasningsprogrammer
Poverty reduction strategy programs
Nyere tid
Lær mer om betingelser
Sammen med Forente Nasjoner (FN) og World Trade Organization (WTO) utgjør VB og IMF Bretton Woods-organisasjonene som ble opprettet i Bretton Woods i New Hampshire, USA i 1944. 45 stater møttes for å diskutere hvordan man skulle løse en verdensøkonomi i krise, og et Europa som trengte gjenoppbygging etter krigen. Konferansen var dominert av USA og Storbritannia og utviklingsland var underrepresentert.
Man mente det var nødvendig med et stabilt rammeverk for en framtidig økonomisk stabilitet i verden. For å løse ustabilitet i staters valuta og en nedgang i verdenshandelen trengte man i følge statene en internasjonal samordning av finans og handel.
|
 |
|
|
Mann reparerer tak på bølgeblikkskur i Riviersonderend Western Cape, i Sør-Afrika. Under apartheid-perioden opplevde folket at lån finansierte undertrykkelsen. Etter oppløsningen av apartheid betales disse lånene nå tilbake. Dette betyr at folket opplever en slags dobbel undertrykking, først gjennom behandlingen apartheid-regimet ga, deretter ved å attpåtil betale for det selv. Fotograf: Ken Opprann |
|
Verdensbanken ble opprettet for å gi langsiktig økonomisk hjelp til investering. Verdensbanken er eid av 180 medlemsland som har skutt inn penger som investering og i tillegg står som garantister for en større pengesum. Medlemslandene får antall stemmer i verdensbanken, etter hvor mye penger de har satt inn og garanterer for.
Verdensbanken består av to økonomiske institusjoner:
International Bank for Reconstruction and Development (IBRD) og the International Development Assosiation (IDA).
IBRD jobber med mellominntektsland og kredittverdige fattige land ved å gi dem lån og gi utviklingsassistanse. IDA ble opprettet i 1960, og gir økonomisk hjelp og teknisk assistanse til de 82 fattigste landene i verden. Lånene IDA gir har en lang tilbakebetalingstid og svært lav rente i forhold til andre banker.
Til toppen
|
Det internasjonale pengefondet (IMF) ble opprettet av to grunner: For å styre et internasjonalt stabilt system for valutakurs, og for å gi kortsiktige lån til land som var i betalingsubalanse.
Det internasjonale pengefondet gir i tillegg utviklingspolitiske råd til sine medlemsland, teknisk hjelp og opplæring i for eksempel teknologi, samt at fondet fungerer som et forum hvor landene kan diskutere seg i mellom. |
|
|
|
|
|
Det internasjonale pengefondet har 184 medlemsland. Hvert medlemsland betaler et pengebidrag til fondet. Bidraget som går til en pott hvor lånene blir tatt fra, bestemmer hvor mye medlemslandet kan låne fra det internasjonale pengefondet, og gir stemmeantall ut fra hvor mye penger landet har bidratt med. Jo mer penger man bidrar med, jo flere stemmer får man og jo mer penger får man lov til å låne hvis man trenger det.
Som i verdensbanken, avgjøres antall stemmer etter hvor mye penger landene har investert. Altså har de rikeste landene flest stemmer.
Til toppen
|
President Marcos på Filippinene lånte penger og brukte 2,3 milliarder på å bygge et atomkraftverk som aldri har kommet til nytte. Gjelden etter presidentens pengesløseri betales fortsatt på i dag, og går utover den fattige befolkningens rett på helsehjelp, strøm og skolegang. Her er to gutter i hovedstaden Manila som kjøler seg ned med litt vann. |
|
På 80- og 90-tallet gikk mange u-land gjennom det som ble kalt strukturtilpasningsprogrammer i regi av det internasjonale pengefondet (IMF) og verdensbanken. Kort fortalt var dette et forsøk fra det internasjonale pengefondet (IMF) og verdensbanken, på å redde u-landene ut av sin økonomiske krise, ved å gi dem lån med mange betingelser.
Betingelser er ikke i seg selv en dårlig idé, men betingelsene som ble stilt var skadelige for u-lands økonomi, infrastruktur og befolkning. Eksempler var at de skulle privatisere helse og utdanningssektor, liberalisere handelspolitikken, og generelt drive en liberalistisk politikk. Det gikk veldig dårlig, og spesielt gikk det utover den fattige befolkningen. Folk hadde lite mat, ikke tilgang til lege og skole osv. Det gikk spesielt utover folk som bodde på landsbygda.
Verdensbanken og det internasjonale pengefondet har fått mye kritikk for strukturtilpasningsprogrammene, og har i ettertid også selv innrømmet at det var en dårlig plan.
Til toppen |
Etter kritikken av strukturtilpasningsprogrammene, gikk det internasjonale pengefondet (IMF) og verdensbanken over til PRSP. Ideen var at land lager en plan for hvordan de vil bekjempe fattigdom. Planen skal godkjennes av det internasjonale pengefondet (IMF) og verdensbanken, derfor lager landene planer som de tror vil bli godkjent av institusjonene. PRSP skulle bygge mer på selvstendighet for landa og at de skulle bestemme selv hva de ville fokusere på, men fordi de må godkjennes tilpasses de uansett.
Til toppen
I nyere tid har verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF) skjerpet seg litt. De sier selv at de satser mer på åpenhet, medvirkning fra landene selv og mindre på politisk styring. Changemaker mener at det har skjedd en forandring de siste 20 årene, men at det fortsatt er mye dårlige betingelser og detaljstyring av politikken. I tillegg til lån har de også utviklet et gjeldsletteprogram, HIPC (Heavily Indebted Poor Countries initiative), som også stiller betingelser og ikke gir nok gjeldslette til u-land.
Betingelser som ble stilt under strukturtilpasningsprogrammene er for eksempel:
* Oppjustering av renta. Dette skal hindre kapitalflukt (at investeringer forsvinner ut av landet) og skape interesse hos utenlandske investorer.
* Kutte offentlige utgifter. Dette betyr blant annet kutt i subsidier til mat, bensin og offentlig transport. Et annet eksempel er kutt i tilskudd til for eksempel helse og skole eller innkreving av egenandel på slike tjenester.
* Nedskrive (devaluere) landets valuta. I mange u-land er valutaens kurs satt for høy i forhold til andre lands valuta. Da blir det vanskelig for landet å eksportere, men lett og billig å importere. For å oppmuntre til eksport framfor import nedskriver man valutaen. Slik kan landet skaffe seg utenlandsk valuta og dermed balansere handelsunderskuddet. Mange u-land slet med stort handelsunderskudd på budsjettet.
Til toppen
Det kan for eksempel være privatisering av elektrisitet, telefoniselskaper og banker. Et annet eksempel er administrative kondisjonaliteter, som å flytte kontorer og kjøpe ny software til maskiner.
I tillegg har IMF og VB begynt å skille på bindende og ikke-bindende kondisjonalitet, hvor bindende vil si at landet må gjennomføre det for å få pengene. Ikke-bindende vil si at det er "råd", altså må ikke landende gjennomføre det, men VB og IMF anbefaler det. Problemer med dette kan være at u-landene følger disse uansett, de er avhengige av støtte fra IMF og VB, og er bekymret for framtidig finansiering hvis de ikke følger dem. I tillegg viser undersøkelser at landene ikke er klar over hvilke kondisjonaliteter som er bindende og ikke, og følger alle uansett.
Antall privatisering og liberaliserings kondisjonaliteter har sunket de siste årene. En grunn til dette kan være at det ikke er like nødvendig å ha dem lenger, u-land har privatisert utdanning, skole og vann i 20 år og da er det meste gjort.
Selv om antallet kondisjonaliteter har sunket, er tallet fremdeles høyt. Land som har lån fra VB har gjennomsnittlig 67 kondisjonaliteter pr.lån.
Til toppen
Verdensbanken
IMF
Eurodad (europeisk nettverk mot gjeld)
Her kan man finne mange rapporter om kondisjonalitet og generelt om gjeld.
SLUG (slett u-landsgjelda)
SLUG er en av organisasjonene Changemaker jobber tett sammen med angående gjeldsspørsmålet.
Til toppen