Mange av lånene burde anses som ulovlige. Banker og regjeringer som lånte pengene gjorde dette på tross av at de visste at pengene ikke kom til å gagne befolkningen, men tvert i mot i enkelte tilfeller skade dem. Et eksempel på dette er Sør-Afrika hvor det hvite mindretallet styrte inntil tidlig på nittitallet. Regjeringen her ble innvilget lån på tross av at de som lånte ut pengene visste at dette var midler som blant annet ble brukt til å undertrykke store deler av befolkningen. Dette apartheidregimet ble heldigvis avskaffet, men gjelda består like fullt og må i dag betales ned på av den demokratisk valgte regjeringen. Denne typen gjeld, som mange mener burde erklæres ugyldig og dermed slettes, kaller vi illegitim.
For det tredje handler ikke gjeld bare om penger, men også om makt. Rike land og institusjoner i Nord (som verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet) kan bruke det at land skylder dem penger som en maktfaktor. Dette har utlånerne gjort ved å tvinge land til å investere i prosjekter som først og fremst utlånerne tjener på, bestemme hvordan landene skal styre pengene sine, eller ved å inngå handelsavtaler som først og fremst tjener de rikere landene. Mange vil si at dette er udemokratisk; et land skal ha rett til å bestemme selv over sine egne ressurser. Like fullt er dette en grunn til at mange rike land er skeptiske til å slette gjelda. Den er et effektivt maktmiddel.
Hvis u-landsgjelda slettes, vil fattige land kunne bruke mye mer penger på ting som helse, mat og utdanning enn det de gjør i dag. Det er også forferdelig urettferdig at mange fattige i dag betaler gjeld for lån som de aldri har hatt nytte av selv. Sletting av u-landsgjelda er derfor et stort og viktig steg mot å forandre verden til et mer rettferdig sted!