Changemakers gjeldspolitikk

U-landsgjeld er med på å skape og opprettholde fattigdom i verden. Ressurser blir overført fra Sør til Nord når penger som burde brukes til fattigdomsbekjempelse går til nedbetaling av gjeld. Kreditorene (långiverne) bruker u-landsgjeld som et effektivt maktmiddel for å styre politikken til land i Sør. Dermed undergraver kreditorene demokrati og selvstyresett i de gjeldstyngede landene. Derfor er det nødvendig å ta et oppgjør med gjeldskrisen og samtidig hindre at nye gjeldskriser oppstår.

Illegitim gjeld

Changemaker mener at store deler av u-landsgjelden er illegitim. Illegitim gjeld har oppstått som følge av uansvarlig og umoralsk utlånspolitikk. Diktatorgjeld er et eksempel på illegitim gjeld. Kreditorene har i mange tilfeller handlet uansvarlig. De har lånt ut penger til udemokratiske regimer, moralsk forkastelige formål og til prosjekter som ikke skaper utvikling, og kan likevel kreve å få pengene sine tilbake. Dette har vært mulig fordi debitorene (låntakerne) på internasjonalt nivå, i motsetning til nasjonalt nivå, ikke blir lovbeskyttet. Changemaker mener at kreditorene selv må ta konsekvensene av denne uansvarlige politikken, at illegitim gjeld må slettes umiddelbart og at de frigjorte midlene skal komme folket til gode. Ved å fokusere på illegitimitetsbegrepet oppnår en både å overføre deler av ansvaret for gjeldskrisen til utlåner, og en forebygger framtidige gjeldskriser ved å disiplinere kreditorene. Changemaker støtter betalingsnekt fra gjeldstyngede land på grunnlag av at gjelden er illegitim, eller i påvente av en gjeldsdomstol for å løse en gjeldskrise. For å finne ut om gjelden er illegitim kan gjeldsrevisjon være et godt virkemiddel.

Norges rolle

Changemaker mener at slettingen av den norske skipseksportgjelda i 2006 var banebrytende internasjonalt fordi den ble slettet på bakgrunn av kreditormedansvar (långivermedansvar) og fordi bistandsbudsjettet ikke ble belastet. Fordi handlingen fortsatt kan være med på å sette presedens er det viktig at Norges utviklingsminister tar initiativ til å utrede dette videre og fronte det internasjonalt i større grad. Norge må være et foregangsland og ta ledelsen i arbeidet med illegitim gjeld. Derfor krever Changemaker at Norge skal foreta en gjeldrevisjon for å finne ut om Norge har flere lån utestående som kan være illegitime, og de må i så tilfelle bli slettet på bakgrunn av deres illegitimitet. Videre krever Changemaker at Norge etablerer klare kriterier for ansvarlig utlån til utviklingsland slik at framtidig illegitim gjeld ikke oppstår. Regler for ansvarlig utlån må også gjelde Statens Pensjonsfond – Utlands kjøp av statsobligasjoner. Changemaker krever også at Norge skal lede an internasjonalt for å få på plass en arbeidsgruppe i FN som kan arbeide for internasjonale regler for ansvarlig utlån og sletting av illegitim gjeld.

Gjeldssletteordninger

HIPC (Heavily Indebted Poor Countries Initiative) og MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative) er gjeldslettemekanismer gjennom IMF og Verdensbanken. Disse to er i praksis de samme, bare navnet er ulikt. De baseres på en utregning av hvor mye gjeld land klarer å betale, og så slettes den delen av gjelda som regnes som uhåndterbar.

Gjeldslette gjennom HIPC-initiativet og MDRI er ikke tilstrekkelig. For det første gis det for lite gjeldsreduksjon til for få land i et for sakte tempo. Dessuten er kriteriene for gjeldslette for smale. Gjeldsletten gid på et for smalt grunnlag og dermed legitimerer gjeldsletteordningen illegitim gjeld. HIPC-initiativet er derfor ikke en tilstrekkelig løsning på dagens gjeldskrise, og må erstattes av en gjeldssletteordning som bygger på prinsippet om illegitimitet.

HIPC og MDRI innebærer også at låntaker skal utarbeide planer for fattigdomsreduksjon, såkalte PRSP (Poverty Reduction Strategy Paper), for å få gjeldslette. Changemaker mener at idealene bak PRSP er gode fordi de går ut på å involvere det sivile samfunn i større grad og å gi debitorland større eierskap til fattigdomsstrategiene. Dessverre viser erfaringene at gjennomføringene av PRSP langt ifra er tilstrekkelige. Føringene som ble laget for disse programmene ligner på strukturtilpasningsprogrammene fra 1980-tallet og i mange tilfeller har disse programmene hatt svært negative konsekvenser for utvikling i gjeldstyngede land. Den reelle påvirkningskraften sivile samfunn, parlamenter og styresmakter i utviklingsland har over utformingen av fattigdomsstrategiene er heller ikke tilstrekkelige. PRSP har til nå ikke bidratt til å endre maktforhold mellom utviklingsland og de internasjonale finansinstitusjonene i vesentlig grad. Derimot blir debitorlandenes suverenitet undergravd ved at de samme institusjonene som gir gjeldslette også godkjenner og legger føringer for utformingen av PRSP. Changemaker mener at gjennomføringen av PRSP må demokratiseres så lenge man bruker strategiene.

Kondisjonalitet

I dag defineres gjeld som uhåndterbar bare på grunnlag av økonomiske utregninger. Changemaker mener at en gjeldsbyrde kan være uhåndterbar dersom et lands gjeldsnedbetaling går på bekostning av befolkningens grunnleggende behov og å ivareta menneskerettighetene. På grunnlag av dette må den uhåndterbare delen av gjelda slettes

Changemaker er imot at det blir stilt krav utenfra om betingelser (kondisjonalitet) da spesielt i forhold til krav om økonomisk liberalisering og  tak på offentlige utgifter ved gjeldsslette eller inngåelse av nye lån. Videre mener vi at internasjonale standarder for menneskerettigheter og åpenhet må overholdes ved inngåelse av nye lån.

Gjeldsdomstol

Changemaker ønsker en internasjonal gjeldsdomstol. En gjeldsdomstol er en type domstol utenfor det tradisjonelle rettssystemet, hvor partene overgir den endelige beslutningen i konflikten til et uavhengig og nøytralt dommerpanel. Dommen er like bindende som en dom fra en tradisjonell rettssak. Målet med en slik mekanisme er å skape en rettferdig prosess der den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor blir utjevnet. En slik prosess n vil se på hele gjelden til debitorlandet. I første omgang vil den delen av gjelden som hevdes å være illegitim bli vurdert. Det dommen beslutter er illegitimt, må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. I denne fasen vil det være viktig å støtte nasjonale høringer som kan framlegge konkrete bevis for at gjelden er illegitim. Dette vil sette viktig presedens for videre bruk av begrepet illegitim gjeld i praksis. Videre vil prosessen vurdere hvor mye gjeld som må slettes for å frigjøre nok midler til å dekke befolkningens grunnleggende rettigheter og behov. Til slutt utarbeides en helhetlig nedbetalingsplan for den resterende gjelden som sikrer en god og stabil utvikling av den nasjonale økonomien, og bidrar dermed sterkt til å hindre at nye gjeldskriser oppstår.

Gribbefond

Gribbefond er fond som har kjøpt opp gjeld på annenhåndsmarkedet. Det er vanlig at private banker skriver ned verdier på lån når man ikke regner med å få pengene tilbake. Gribbefond kjøper opp slike lån av bankene og satser på å klare å kreve inn mer fra debitor. Norge har bidratt i oppkjøpsoperasjoner av gjeld som har vært truet av gribbefond. Dette er bra, men langt fra tilstrekkelig. Norge må jobbe for et internasjonalt regelverk som kan stoppe gribbefondenes opptreden.

Demokrati i finansinstitusjoner

Mange av de tunge aktørene på det internasjonale långivermarkedet, som det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken og Parisklubben, er preget av mangel på demokrati. Det er en sterk representasjon av rike industriland, og de som gir mest økonomisk støtte har mer makt gjennom prinsippet om at ”en dollar gir en stemme”. I tillegg praktiserer Verdensbanken og IMF en valgpolitikk bygget på den uskrevne regelen at presidenten i Verdensbanken er fra USA mens lederen av IMF er fra Europa. Changemaker mener at dette er med på å undergrave rettighetene til utviklingsland i långiverprosesser.