Hva er det?
Kapitalflukt er et begrep for flere typer illegale kapitalbevegelser:
- kapital fra illegale aktiviteter som narkotikahandel og trafficking,
- kapital fra korrupsjon,
- ulovlige kommersielle kapitalbevegelser som falsk internprising og skatteunndragelse.
Kapiltalfluktutvalget
I 2008 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle se på hva slags kosekvenser skatteparadis har for utviklingsland.
Det viser seg at problemene knyttet til skatteparadis først og fremst er en kombinasjon av:
1. Sekretesselovgivning - dette innebærer stor diskresjon, hemmelighold og lite eller ingen informasjonsutveksling. Mangel på offentlige registre legger til rette for at selskapseierne sin identitet, selskapene sin reelle aktivitet og transaksjoner er skjulte.
2. "Ringefenced" skattesystem - Et to-delt skattesystem som tilbyr utlendinger nullskattvilkår for kapital, og skattemessig tilhørighet for selskap som har sin faktiske virksomhet og ledelse i andre land.
Manglende virkemidler
I dag har vi ingen effektive midler for å håndtere denne kommersielle kapitalflukten. Fokuset til myndigheter i Nord og finansieringsinstitusjoner som Verdensbanken har vært på korrupsjonsproblemer innad i utviklingsland på tross av at korrupsjon utgjør en liten del av de illegale kapitalstrømmene. Vestlige banker, investorer, forsikringsselskap og multinasjonale selskap som er registrert i skatteparadis er i realiteten de største aktørene som sørger for at de illegale kapitalstrømmene kan fortsette.
Revisjonsselskap som KPMG, PricewaterhouseCoopers, Deloitte og Ernst &Young er revisorer for store deler av selskapene som styrer verdensøkonomien. I utgangspunktet skal de sørge for at selskapene overholder skatteregler og regnskapsforpliktelser. Likevel viser det seg at disse store revisjonsselskapene stadig bryter loven. De er spesialister på hvordan selskap kan utnytte skattaparadisene sine regelverk når det kommer til skatt og hemmelighold, slik at de kan slippe unna skattepliktene sine andre steder.
Hvordan skatteparadis hindrer utvikling
- Dype inngrep på andre land sin selvråderett
- Svekker det internasjonle finansmarkedet sin virkemåte
- Svekker skattesystemet og en økning av kostnadene ved skattelegging
- Fører til mindre effektiv ressursallokering
- Øker lønnsomheten til økonomisk kriminalitet
- Privat sektor kan få lavere inntekt
- Skader institusjonell kvalitet og økonomisk vekst
Finnes det løsninger?
Skatteparadisene må underlegges større internasjonal kontroll. Krav om mer detaljerte årsregnskap for flernasjonale selskap og sterkere regler mot internprising kan være et sted å begynne.
Ved å innføre såkalt land-til-land rapportering må de internajsonale selskapene rapportere de reelle inntektene og skattekostnadene i de landene som de operérer i. Slike internajsonle standareder og avtaler er nødvendige siden bilaterale avtaler ikke fjerner de grunnleggende skadevirkningene, som "ringfence"-strukturer og sekretess, som skatteparadisene forårsaker.
Et sted å begynne for Norge er å se på egen politikk. Den norske stat har et investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Norfund skal bidra med verdiskapning og skatteinntekter i utviklingsland. Likevel investerer gjennom skatteparadis.
Ifølge korrupsjonsjegeren Eva Joly, bruker samtlige noterte selskap på Oslo Børs ett eller flere skatteparadiser. Dette minsker utgiftene som egentlig skulle gått til fellesssakpet i de landene de faktisk opererer i.