 |
|
Vårsemesteret 2004 kjørte changemakere fra hele landet på med ordre til forsvarministeren om å endre sine planer for de neste 4 årene. Kristin Krohn Devold hadde i sitt forslag til langtidsplan lagt inn flere momenter som CM reagerte kraftig på. Vi mente at hun hadde gått altfor langt i sin støtte til USA med Bush i spissen, og dette var en farlig utvikling.
Denne kampanjen var en følge av et engasjement som hadde pågått en stund. Sommeren 2002 valgte CMs årsmøte "Fred" som hovedtema for to år. Selv om CM alltid på sett og vis har drevet med fredsarbeid, ble det nå valgt med status som et eget tema. 11. september 2001 var fortsatt nært i minne, hele verden var skremt, og det fundertes på hvordan sikkerhet i forhold til vår sårbarhet best ivaretas. |
Changemaker opparbeidet seg straks god kunnskap på feltet og fikk sterke meninger om hvordan forandre verden til det bedre. Afghanistan var invadert og Norge sa seg villige til å støtte Bush – doktrinen i landet. Changemaker var sterkt kritiske til det vi mente var en fullstendig feil håndtering av terrorisme og andre trusler. 11. september viste nettopp at ikke hard krigføring fører til fred, men snarere tvert i mot. Vi lærte av eksperter ved Røde kors og PRIO at terrorisme er svært sammensatt. Det er noe som ofte oppstår som en del av eksterm ideologi, som får oppslutning i det befolkningen reagerer på urettferdighet. Ikke nødvendigvis fattigdom, men det å føle seg tråkket på og undertrykt.
Kravene
CMs tankegang var klar: ressursene må brukes på å humanitært arbeid og samarbeid, fremfor bomber og sammenstøt. Vi så med uro på utviklingen USA og NATO som stadig truet med å gå egne veier, fremfor å benytte seg av organisasjoner med større bredde og flere stemmer representert. Selv om FN kan kritiseres for å være udemokratisk, er det likevel det beste møtested verden har i dag. CM forsøkte å få frem dette, samtidig som at viktige folkerettslige prinsipper måtte overholdes.
I denne kampanjen satte vi derfor Norges planer om krigføring under lupen. De tre kravene vi valgte å sette inn mest krutt på var følgende:
Vi krever at den nye langtidsplanen for forsvaret:
- Svart på hvitt slår fast at Norge tar sterk avstand fra Bush – doktrinen om forebyggende krig.
- Svart på hvitt slår fast at Norge ikke skal delta i internasjonale militære operasjoner uten et entydig FN – mandat.
- Fastslår at Norge anerkjenner terrorens sammensatte og brede spekter av årsaker, som mangel på demokrati og innfrielse av menneskerettigheter. Som en konsekvens av dette må forsvarets langtidsplan angi konkrete tiltak for å begrense den militære rolle i terrorbekjempelse.
Handlingsalternativ
Så lenge vi opplevde at forsvarministeren oppførte seg som en nikkedukke for den amerikanske presidenten, tenkte vi at det kun er ordre dette mennesket forstår. Vi spilte på dette, og oppfordret folk til å gi sin ordre til ministeren. Dette kunne gjøres ved å ringe et nummer eller si sin mening gjennom å sende inn en ordreseddel med kravene og underskrift |
|
 |
|
|
|
Aksjoner
Det ble holdt aksjoner over hele landet våren 2004. Fredsgruppa i Bergen var aktive med flere aksjoner, og den unge lokalgruppa på Fræna utmerket seg ved at de oppsøkte det lokale Arbeiderpartiet for samtale rundt dette. Også lokalgrupper som Kristiansand, Tønsberg (?) og Volda aksjonerte, og samlet inn flere ordre til forsvarsministeren. Årets ettåringer hadde aksjon sammen med sentralstyret og Oslogruppa i Oslo. Vi kledde oss i kamuflasje og hadde telefonen på plass for ordre fra forbipasserende.
 |
|
I Oslo var vi også i 2003 med på å forme en del av Høstutstillingen på Kunstnernes hus. To kunstnere hadde lagt forholdene til rette for at vi kunne bruke det stedet til å nå ut med vårt budskap. De hadde laget en seng med tre dukker (Bush og Devold som foreldre, med statsminister Bondevik som baby). Vi lagde en stor lekegrind rundt, med ulike pedagogiske oppgaver for bedre å forstå problemet med langtidsplanen. |
Politisk respons
Som i enkelte andre saker opplevde CM å bli tatt på alvor av sentrale politikere. Vi hadde tidlig støtte fra KRFs representant i forsvarskomiteen, Åse Wisløff Nilssen, og SVs Kjetil Bjørklund. Også Forsvarkomiteens leder, Marit Nybakk fra Arbeiderpartiet hadde øye for CM og vår kompetanse, og vi ble snart invitert med på høring. Vi møtte opp med vår høringsuttalelse på Stortinget, og hadde jevnlig kontakt med enkelte politikere. Sammen med en rekke aksjoner, var nok dette med på å legge et betydelig press på forsvarskomiteen.
Resultater
Vedtak i Forsvarets langtidsplan, juni 2004:
"Norge (…) må avstå fra deltakelse i preventiv krigføring og forkjøpskrig som ikke har en klar forankring i Folkeretten." Organet FN fikk også en særstilling som ikke var planlagt i ministerens rammer for langtidsplanen. Hennes ord om "ivaretakelse av norsk sikkerhet gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner (…) av en mer proaktiv, preventiv karakter", ble i det nye vedtaket motsagt.
Dette var en stor seier i våre øyne. Vi fikk inn våre viktigste krav sort på hvitt i langtidsplanen for 2005 – 2009. Dette ble feiret med ballonger og marsipankake på Eidsvoll plass, utenfor Stortinget. Nybakk og Wisløff Nilssen var tilstede.
Selv om dette per dags dato er føringene i den nåværende forsvarsplanen, er ikke CM fornøyd med den norske forsvarspolitikken. Fortsatt blir ofte FN nedprioritert fremfor NATO og USA. Det fins heller ingen god oversikt over hva vi har av ammunisjon på avveie, og vi tjener fortsatt penger på noe som fører til at mennesker urettferdig lider i krig og i klimaendringer.