Bomskudd fra Nammo

	NRK Østnytt melder om at ammunisjonsprodusenten Nammo mener Changemaker farer med løgn.

Det første som slår oss er hvor personlig Nammo tar kritikken som denne gangen ikke var rettet mot dem, men mot den norske regjeringen som er ansvarlige for det norske regelverket for eksport av krigsmateriell, og som utgir lisenser for eksport av slike varer.

Det andre som slår oss er hvordan Nammo og representanter fra Arbeiderpartiet konsekvent prøver å vri det til at Changemaker er i mot norsk våpeneksport. Det har vi aldri sagt, og det tilhører en helt annen debatt. Changemaker er for kontroll på den norske våpeneksporten.

Lyver Changemaker?

Så til påstandene om at vi farer med løgn. Argumentasjonen vår er sannferdig og faktabasert. I Changemakers kommunikasjon heter det at Norge er en av verdens største våpeneksportører. Det verserer ulike rangeringer fra ulike aktører. Det svenske fredsforskningsinstituttet (SIPRI) rangerte i 2006 Norge til verdens 11. største våpeneksportør. Ettersom mye informasjon om staters våpeneksport blir holdt igjen har SIPRI ikke lykkes med en rangering av den totale våpeneksporten i verden. SIPRIs statistikk tar for seg kategorien "Major Conventional Arms", som består av skip, fly, missiler, artilleri, pansrede kjøretøy og radarsystemer. Kategorien utelukker blant annet ammunisjon, håndvåpen, komponenter og komponentteknologi, som er det Norge er størst på. Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter seg av andre kilder. SSB meldte i 2008 om at Norge var verdens syvende største våpeneksportør i følge tall fra FNs database for utenrikshandel med varer (UN Comtrade) fra 2006. FN deler også våpeneksporten inn i ulike kategorier. På listen over eksport av deler og tilbehør til militære våpen kommer for eksempel Norge på andre plass etter USA i perioden 2005-2008. Vi skal være forsiktige med å dra konklusjoner fra FNs tall, som kun baserer seg på frivillig og mangelfull rapportering. FN regner imidlertid med at det finnes i underkant av 100 våpeneksportører i verden. Om Norge er verdens ellevte, syvende eller aller største våpeneksportør er ikke viktig. Vi vil fortsatt anse Norge som en av verdens største.

Sluttbrukerdokumentasjon fra NATO-allierte 

Det er i dag ingen krav om såkalt sluttbrukererklæring (garanti for å forhindre videresalg til en tredjepart) ved salg av krigsmateriell til NATO-allierte. Det kreves imidlertid ofte en form for sluttbrukerdokumentasjon. Problemet med denne er at den ikke er juridisk bindende og ikke gir tilstrekkelig garanti for at våpen ikke blir solgt videre. Hvis det virkelig er slik at Nammo har fått Tsjekkia og Tyskland til å signere en juridisk bindende sluttbrukererklæring ved kjøp av norsk ammunisjon er dette gledelig å høre. Problemet er at det norske regelverket ikke stiller krav om en slik garanti, og det mener vi er høyst problematisk da dette kan føre til at norske våpen ender opp i land som Israel, Sri Lanka og Kongo gjennom videresalg. I 2008 ble det nemlig rapportert til Utenriksdepartementet om 32 ulike selskaper i Norge som eksporterte krigsmateriell. Da hjelper det ikke om Nammo har god praksis for deler av sine utførsler.

 
Det problematiske med Tsjekkia og Tyskland, og for øvrig andre NATO-allierte som USA og Storbritannia, er at de tillater eksport til land Norge har svartelistet som mottakere av norsk krigsmateriell. Da hjelper det lite om Tyskland og Tsjekkia er like demokratiske som Norge.

Merking og sporing

Når det kommer til merking av våpen og ammunisjon er problemet at en uavhengig sporingsinstans ikke kan finne ut av hva produsentenes merking betyr. For merkingssystemene er ofte preget av hemmelighold. På verdensbasis finnes det myriader av merkingssystemer. Hvis man finner et tomhylster i Sudan er det nærmest umulig å finne frem til selv merkingssystemet merkingen er en del av. Derfor trenger vi felles internasjonale standarder for merking.

At Norge ikke har blitt forelagt bevis for at norske våpen har havnet på avveie etter at vi fikk eksportkontrolloven i 1987 er ikke ensbetydende med at norske våpen ikke har havnet på avveie. Poenget vårt er at det er fare for at det kan skje på grunn av svakheter i det norske regelverket. Kan vi leve med det?
Det kan ikke vi. Det skjer imidlertid i våre navn. Norge tjener penger på krig. Vi farer ikke med usannheter, dessverre er det harde fakta. Nammos Sissel Solum skyter i blinde, og det går ut over presisjonen.

Av Mari Møllerhagen, leder i Changemaker Toten, og Ida Thomassen, leder i Changemaker.

Dette innlegget sto på trykk i Oppland Arbeiderblad onsdag 17. februar 2010