Klima- og miljøendringer driver mennesker på flukt, sprer sykdommer og skaper sult, og er et av de største problemene verden står ovenfor i dag. I tillegg er det et stort urettferdighetsproblem. Rike land har størstedelen av ansvaret for klimautslippene, mens det er verdens fattige som opplever konsekvensene sterkest. Dette fordi de ofte lever i områder som er spesielt utsatt, lever direkte av naturressurser og ikke har det sikkerhetsnettet som vi har i rike land. I tillegg til klimaendringer opplever vi også store miljøendringer som jorderosjon, landdegradering og tap av biologisk mangfold. Dette er ikke noe nytt i historisk sammenheng, men de menneskeskapte klimaendringene forsterker miljøendringene, og miljøet har aldri endret seg så raskt som nå. I tillegg forsterker miljøendringer konsekvensene av klimaendringene. Changemaker mener klima- og miljøendringer først og fremst skyldes overforbruk av ressurser i rike land, og at teknologiske fremskritt alene ikke kan løse klima- og miljøproblemene.
Changemaker mener ansvaret for klima- og miljøendringene først og fremst ligger hos myndigheter, beslutningstakere og bedrifter. Changemaker oppfordrer likevel enkeltmennesker til å redusere eget forbruk av elektrisitet, drivstoff og materielle gjenstander.
Globale klimautfordringer
En global klimaavtale
FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at vi må redusere klimagassutslippene i rike land med 25-40 prosent innen 2020 for å ha en mulighet til å begrense den globale temperaturstigningen til to grader, og unngå irreversible klimaendringer. For å få til dette er det nødvendig med en omfattende global klimaavtale, hvor alle rike land er forpliktet til utslippskutt og fattige land får finansiert utslippsbremsende tiltak.
Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer må sees i sammenheng. Ansvaret må fordeles på land ut i fra ulike faktorer som innbyggeres inntekt og historiske utslipp etter 1990. Mennesker som ikke får tilfredsstilt grunnlegende behov bør være fritatt økonomisk ansvar for klimabyrden. Norske myndigheter må være en drivkraft for å skape en sterkere internasjonal klimaavtale der rike land tar særskilt ansvar. Dette må skje både ved å redusere utslipp i rike land, og bidra med finansiering og teknologioverføring til tilpasning og utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland. Finansiering av tilpasning til klimaendringer og utslippsreduserende tiltak må ikke bli gitt som lån. Det er urettferdig at de som har sluppet ut minst klimagasser skal rammes dobbelt av både klimaendringer og en ny gjeldsbyrde. Eiendomsrettigheter på teknologien må ikke forhindre denne overføringen eller skape økonomiske kostnader for utviklingsland. I tillegg må det erkjennes at det i mange tilfeller allerede eksisterer tradisjonell teknologi for tilpasning og vern av naturressurser i mange lokalsamfunn. Slik teknologi er billigere og kan fungere bedre under lokale forhold enn moderne teknologi. Vestlig teknologi må derfor være et tilbud, men ikke påtvinges utviklingsland.
Klimagassutslipp fra internasjonal luft- og skipsfart skal i dag kun registreres og ikke beskattes. Dette har mye å si for omfanget av både vare- og persontransport, og avspeiler ikke følgene disse påfører miljøet. Norge bør jobbe for at slike utslipp beskattes, og at inntektene uavkortet går til klimatiltak i Sør. Utslipp fra militær sektor er også fritatt for reguleringer. Denne sektoren medfører store utslipp og må derfor oppfattes av reguleringer i samsvar med nivået for reguleringer påført andre sektorer.
Biodrivstoff og matsikkerhet
På grunn av økt levestandard i mellominntektsland kommer det stadig flere biler på veiene. Selv om det viktigste er å få redusert transporten, blant annet gjennom satsing på kollektivtransport, er det et uunngåelig faktum at verden ikke vil slutte å kjøre bil. Derfor må fornybar energi gradvis ta over for fossile energikilder. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimautslipp, og samtidig bidra til økonomisk utvikling for fattige bønder. Samtidig har vi sett en enorm prisøkning på matvarer. Grunnene til dette er mange og komplekse, men det er klart at å bruke landbruksjord til å dyrke drivstoff kan forverre problemet. For at dyrking av biodrivstoff skal kunne forsvares må arealbruket ikke konkurrere direkte med matproduksjon. Det er dessuten viktig at man legger hele livssyklusen til grunn, inkludert omlegging av arealbruk, når man vurderer om biodrivstoff har en reell karbongevinst i forhold til tradisjonelle fossile energikilder. Videre mener Changemaker at det må også garanteres for at småbønder som dyrker planter til produksjon av biodrivstoff sikres sin rettferdige del av fortjenesten, slik at det ikke ødelegger for bondens levekår. Changemaker støtter ikke landran som måte å tilegne seg landjord for dyrking av biodrivstoff på.
Norges klimapolitikk
Som en storeksportør av olje og gass har Norge et betydelig ansvar for den globale klimakrisen. Det viktigste steget mot et mer klimavennlig Norge er å redusere forbruket. Changemaker er i mot at Norge skal åpne nye områder for petroleumsvirksomhet. Utlysning og tildeling av nye blokker for letevirksomhet må foregå i et utvinningstempo som tar hensyn til klimautfordringen verden står overfor. Videre mener Changemaker at den eksisterende olje- og gassvirksomheten må trappes ned.
I arbeidet med å redusere nasjonale utslipp og legge om til en grønnere økonomi, må utvikling og utbygging av fornybare energikilder prioriteres høyt. Et hundre prosent fornybart samfunn kan være innen rekkevidde i løpet av første halvdel av det 21. århundret, men det forutsetter en enorm innsats, som Norge bør og må ta sin rettferdige del av. Forpliktelser om utslippsreduksjoner bør om nødvendig lovfestes for å sikre at de blir fulgt opp.
Changemaker ser på karbonfangst og lagring som et av mange verktøy i kampen for å redusere utslipp globalt, men ingen varig løsning. Det må derfor komme som et tilskudd til andre teknologier, og ikke som en hovedløsning. Norge har et ansvar for å finansiere utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland, og slike tiltak må ikke komme i stedet for tiltak vi gjør for å redusere utslipp på hjemmebane.
Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), er tjent på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Oljefondet blir utdypet på punktet om alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klimaskade. Forvalterne av fondet må drive aktiv eierskapsutøvelse på klimaansvarlighet, med uttrekk som et av virkemidlene. Fondet bør trappe opp sine temabaserte investeringer på feltet fornybar energi. Det er viktig å investere i selskaper som løser klimaproblemer, ikke skaper dem. Changemaker mener at når det blir avdekket at selskaper Oljefondet har investert i bidrar til grove brudd på menneskerettigheter eller alvorlig miljø- og klimaskade, bør forvalterne av fondet ha mandat til å utøve eierskapsutøvelse også her, og uttrekk må vurderes dersom selskapene ikke endrer praksis.
Norske myndigheter må legge til rette for en betydelig mer klimavennlig hverdag for enkeltmennesker, ved blant annet satsing på høyhastighetstog, kollektivtransport, sykkelveier og energiøkonomiserende tiltak.
Andre miljøutfordringer
Eksport av farlig avfall fra nord til sør
Baselkonvensjonen skal forhindre at farlig avfall blir eksportert fra nord til sør. Likevel eksporteres stadig farlig og/eller giftig avfall til utviklingsland, for eksempel i form av gamle skip eller elektronikkavfall. I dag går 95 % av verdensflåtens farlige avfall til utviklingsland. Dette blant annet på grunn av utviklingslands billige arbeidskraft og mangelfulle standarder innenfor miljø og sikkerhet i relasjon til dumping av giftig avfall. De fleste skip som hugges opp i dag inneholder store mengder asbest, PCB, tungmetaller, olje og andre giftige stoffer. Det farlige avfallet skader tusenvis av mennesker og miljøet rundt dem. Problemet er svært alvorlig i områdene hvor dette forekommer. Changemaker mener at Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot ”beach breaking”, selv om den nye konvensjonen under FNs skipsfartsorganisasjon legitimerer dette.
Transnasjonale selskaper og miljøstandard
I industrien finnes det ulike regelverk fra land til land. Dette gjelder også på miljøområdet. Sprikende regler har ført til at noen selskaper har flyttet virksomheten sin til områder der kravene om miljøstandard er færre og mildere. Dette er ofte områder i utviklingsland med fattig lokalbefolkning. Miljøskadene industrien påfører går ut over lokalbefolkningen som får konsekvensene i form av forurenset drikkevann, dårligere landbruksvilkår og sykdommer. Changemaker mener at det derfor bør innføres et internasjonalt regelverk som forhindrer at fattige land kan bli fristeder for forurensing.
Industri og næringsliv bør være med og bidra til en bærekraftig utvikling, ikke til fattigdom og miljøskader. Changemaker mener derfor at norske bedrifter i utlandet og deres underleverandører ivareta klima- og miljøhensyn, også ut over minimumskrav i internasjonale avtaler og regelverk.
Atomkraft
Changemaker ser ikke på atomkraft som en god løsning på energikrisen i verden. Med atomkraft medføres fare for spredning av atomvåpen og atomvåpenteknologi, misbruk, ulykker, driftsuhell samt avfall. Det er ikke en bærekraftig løsning å gjøre verden avhengig av kjernekraft som innebærer en konstant risiko for massive ødeleggelser.