Changemakers klima-politikk

Innledning

I tillegg til klimaendringer opplever verden i dag store miljøendringer som jorderosjon, landdegradering og tap av biologisk mangfold. Dette er ikke noe nytt i historisk sammenheng, men de menneskeskapte klimaendringene forsterker miljøendringene, og miljøet har aldri endret seg så raskt som nå. På samme måte som klimaendringer forsterker andre miljøendringer, forsterker miljøendringene konsekvensene av klimaendringene.

Det er verdens fattige som opplever dette sterkest, fordi de lever i områder som er spesielt utsatt. De har dessuten færre ressurser til å tilpasse seg endringene og størsteparten av verdens fattige lever direkte av naturressurser gjennom for eksempel landbruk. Klima- og miljøendringer driver mennesker på flukt, sprer sykdommer og skaper sult. Dette er en tragedie i seg selv, men utgjør en dobbel tragedie fordi det samtidig er et grunnleggende urettferdighetsporblem.

Spesielt kvinner i Sør blir rammet hardt av dette urettferdighetsproblemet. Disse er fra før marginaliserte, og miljøendringer fører til at deres kamp om ressurser blir mer tilspisset. Rike industriland har historisk sett stått for den største delen av de ødeleggende klimagassutslippene, og troner fortsatt øverst på listen over utslipp pr innbygger. Selv om fattige menneskers bruk av naturressurser i noen tilfeller ikke er bærekraftig, har dette ofte større strukturelle bakenforliggende årsaker. Dette kan for eksempel være krav fra internasjonale finansinstitusjoner om eksportrettet fiske eller jord- og skogbruk, som kan utpine jorda. Sammen med lave råvarepriser gir ikke dette nok kapital til å gjøre nødvendige tiltak for bevaring.

Changemaker mener at fattigdom i seg selv ikke skaper miljøproblemer, og at klima- og miljøendringene først og fremst skyldes overforbruk av ressurser i rike land. Klima- og miljøproblemer er et av de største urettferdighetsproblem i verden i dag, og kan ikke løses med teknologiske fremskritt alene.

Globalt

FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at vi må redusere klimagassutslippene i verden med 25-40 % innen 2020 for å unngå irreversible klimaendringer som vil komme ved mer enn to graders gjennomsnittlig temperaturøkning. For å få til dette er det nødvendig med en omfattende global klimaavtale, hvor alle land er forpliktet til utslipsskutt. Kyoto-avtalen var et viktig første skritt, men slik det ser ut i dag vil den ikke løse klimaproblemene. Kyoto-avtalen må derfor ikke bli en sovepute. Det er viktig at alle land blir hørt i klimaforhandlingene, også de fattige. Det er en stor tillitskrise i de internasjonale klimaforhandlingene.

De rike landene vil ikke påta seg klimaforpliktelser hvis ikke utviklingslandene gjør det samme. Utviklingslandene peker på de rike landenes historiske utslipp, og nødvendigheten av å øke sine klimagassutslipp for å oppnå utvikling og sikre sine innbyggere grunnleggende behov. Forhandlingsgruppa for små øystater (AOSIS) krever sammen med de minst utviklede landene (LDCs) at rike land skal gå lengre enn IPCCs anbefalinger. Senere forskning og statistikk fra det internasjonale energibyrået (IEA) viser at klimasituasjonen er verre enn det IPCC tidligere har hevdet. Disse landene krever at rike land skal kutte 45 % hjemme.
Videre mener vi at tiltak for reduksjon og tilpasning må ses som en samlet kostnad og at ansvar må fordeles på land ut i fra ulike faktorer som innbyggeres inntekt og historiske utslipp etter 1990.

Mennesker som ikke får tilfredsstilt grunnlegende behov bør være fritatt økonomisk ansvar for klimabyrden. Norske myndigheter må være en drivkraft for å skape en sterkere internasjonal klimaavtale der rike land tar særskilt ansvar, både ved å redusere egne utslipp tilstrekkelig, bidra økonomisk til tilpasning til allerede eksisterende klimaendringer og med overføring av fornybar energiteknologi til Sør.

Videre mener Changemaker at den nye klimaavtalen må sikre overføring av teknologi fra Nord til Sør. Slike finansieringsforpliktelser må komme i tillegg til strengere begrensninger i klimautslipp. Eiendomsrettigheter på teknologien må ikke forhindre denne overføringen eller skape økonomiske kostnader for utviklingsland. I tillegg må det erkjennes at det i mange tilfeller allerede eksisterer tradisjonell teknologi for tilpasning og vern av naturressurser i mange lokalsamfunn. Slik teknologi er billigere og kan fungere bedre under lokale forhold enn moderne teknologi. Vestlig teknologi må derfor være et tilbud men ikke påtvinges utviklingsland.

Norge

Som en storeksportør av olje og gass har Norge et betydelig ansvar for den globale klimakrisen. Det viktigste steget mot et mer klimavennlig Norge er å redusere forbruket. Changemaker er i mot at Norge skal åpne opp for utvinning av nye olje- og gassforekomster. Videre mener Changemaker at den eksisterende olje- og gassvirksomheten må trappes ned, og at forskning på fornybar energi må prioriteres. Myndighetene må også legge til rette for en overgang til en mer omfattende bruk av fornybar energi. Selv om den norske regjering har kommet med en plan om hvordan Norge skal overholde sine Kyoto-forpliktelser, gjenstår det fortsatt å sette dette ut i handling.

Changemaker mener derfor at det er nødvendig å lovfeste målet for utslippskutt, slik at det forplikter fremtidige regjeringer.For å nå tograders-målet fastsatt av FNs klimapanel, må det på globalt nivå reduseres opp mot 85% av utslippene fra 1990-nivå, innen 2050. På grunn av Norges relativt høye utslippsnivå, må Norge redusere med minst 90%. Norge må derfor ikke slippe ut mer enn 25 millioner tonn CO2 i 2020, som er 50 % av 1990-nivå, og alt skal tas nasjonalt. I 2050 må ikke Norge slippe ut mer enn 6 millioner tonn CO2, som er 90 % av 1990-nivå. I tillegg må Norge finansiere klimatiltak i utviklingsland. Man må med andre ord føre en politikk som tar sikte på å løse de faktiske klimautfordringene—ikke bare oppfylle en avtale for avtalens skyld. Clean Development Mechanism-prosjekter (CDM), er en av utslippsmekanismene i Kyoto-avtalen og går ut på å støtte/finansiere tilpasning- eller klimareduksjonsprosjekter i utviklingsland. Bruken av denne mekanismen må komme i tillegg til Norges klimaregnskap, og Norge må selv sikre at prosjektene er effektive og bærekraftige.

Den norske oljeformuen, Statens Pensjonsfond- Utland, er tjent på en virksomhet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Changemaker krever at de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond- Utland blir utdypet på punktet om alvorlig miljøskade slik at de eksplisitt omhandler klima. Forvalterne av fondet må drive aktiv eierskapsutøvelse på klimaansvarlighet, med uttrekk som et av virkemidlene. Fondet bør trappe opp sine temabaserte investeringer på feltet fornybar energi. Det er viktig å investere i selskaper som løser klimaproblemer, ikke skaper dem.

Enkeltmennesker

Changemaker ønsker å øke bevisstheten rundt at ansvaret for klimaendringene ligger både hos enkeltmennesker, bedrifter og myndigheter. Teknologieffektivisering alene er ikke nok, derfor må  forbruket ned. Changemaker oppfordrer enkeltmennesker til å redusere sitt eget forbruk av elektrisitet, drivstoff og materielle gjenstander, siden dette bidrar til klimautslipp og store mengder avfall.

Videre krever Changemaker at norske myndigheter legger til rette for en betydelig mer klimavennlig hverdag for enkeltmennesker, ved blant annet satsing på høyhastighetstog, kollektivtransport, sykkelveier og energiøkonomiserende tiltak. Ved at enkeltmennesker reduserer eget forbruk viser man beslutningstakere at det finnes rom for å gjøre de riktige beslutningene. Dette forsterkes ytterligere av at enkeltmennesker deltar i underskriftskampanjer og lignende politiske oppslutninger, og er derfor et viktig handlingsalternativ for enkeltmennesker.

Biodrivstoff og matsikkerhet

På grunn av økt levestandard i mellominntektsland kommer det stadig flere biler på veiene. Selv om det viktigste er å få redusert transporten, blant annet gjennom satsing på kollektivtransport, er det et uunngåelig faktum at verden ikke vil slutte å kjøre bil. Derfor må fornybar energi gradvis ta over for fossile energikilder. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimautslipp, og samtidig bidra til økonomisk utvikling for fattige bønder. Samtidig har vi sett en enorm prisøkning på matvarer.

Grunnene til dette er mange og komplekse, men det er klart at å bruke landbruksjord til å dyrke drivstoff kan forverre problemet. For at dyrking av biodrivstoff skal kunne forsvares må arealbruket ikke konkurrere direkte med matproduksjon. Det er dessuten viktig at man legger hele livssyklusen til grunn, inkludert omlegging av arealbruk, når man vurderer om biodrivstoff han en reell karbongevinst i forhold til tradisjonelle fossile energikilder. Videre mener Changemaker at det må også garanteres for at småbønder som dyrker planter til produksjon av biodrivstoff sikres sin rettferdige del av fortjenesten, slik at det ikke ødelegger for bondens levekår.

Klima- og miljøflyktninger

Klima- og miljøendringer driver millioner av mennesker på flukt. Så langt har ingen tatt ansvar for å finne ut hvor mange som blir fordrevet på grunn av klima- og miljøendringer og hva slags rettslig beskyttelse disse menneskene bør få. Det er god grunn til å tro at flere vil flykte fra klima- og miljøendringer enn fra krig og konflikt i tiden som kommer. Størsteparten av disse er internt fordrevne, det vil si at de er på flukt i eget land. Klima- og miljøflyktninger blir regnet som økonomiske migranter og har dermed ikke krav på beskyttelse under FNs flyktningkonvensjon.

Det kan være vanskelig å si hvorfor noen mennesker er på flukt, og hvorvidt klima- og miljøendringer er direkte eller del av årsak til at mennesker flykter. Uansett bør disse ha rett til beskyttelse, og Norge bør jobbe for dette. Klima- og miljøflyktninger må bli definert av FN og tillegges status og rettigheter som flyktninger.

Utslipp fra internasjonal luft- og skipsfart

Klimagassutslipp fra internasjonal luft- og skipsfart skal i dag kun registreres og ikke beskattes. Dette har mye å si for omfanget av både vare- og persontransport, og avspeiler ikke følgene disse påfører miljøet. Norge bør jobbe for at slike utslipp beskattes, og at inntektene uavkortet går til klimatiltak i Sør.

Eksport av farlig avfall fra nord til sør
Baselkonvensjonen skal forhindre at farlig avfall blir eksportert fra nord til sør. På tross av at 63 land har ratifisert denne avtalen, eksporteres stadig farlig/giftig avfall til utviklingsland, for eksempel i form av gamle skip til skipsopphuggingsindustri i sør. I dag går 95 % av verdensflåtens farlige avfall til utviklingsland. Dette er utnytting av utviklingslands billige arbeidskraft, behov for ressurser og mangelfulle implementering av miljø og sikkerhetsstandarder til dumping av giftig avfall.De fleste skip som hugges opp idag inneholder store mengder asbest, PCB, tungmetaller, olje og andre giftige stoffer. Det farlige avfallet skader tusenvis av mennesker, og miljøet rundt dem. Problemet er svært alvorlig i områdene hvor dette forekommer. Changemaker mener at Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot ”beach breaking”, selv om den nye konvensjonen under FNs skipsfartsorganisasjon legitimerer dette. På en strand er mulighetene for å sikre både arbeidere og miljøgifter minimale.

Transnasjonale selskaper og miljøstandard

I industiren finnes det ulike regelverk fra land til land. Dette gjelder også på miljøområdet. Sprikende regler har ført til at noen selskaper har flyttet virksomheten sin til områder der kravene om miljøstandard er færre og mildere. Dette er ofte områder i utviklingsland med fattig lokalbefolkning. Miljøskadene industrien påfører går ut over lokalbefolkningen som får konsekvensene i form av forurenset drikkevann, dårligere landbruksvilkår og sykdommer. Changemaker mener at det derfor bør innføres et internasjonalt regelverk som forhindrer at fattige land kan bli fristeder for forurensing.