En klimaflyktning er en person som er på flukt på grunn av klimaendringer eller naturkatastrofer. Slike katastrofer kan både være et resultat av raske økologiske forandringer slik som tørke, ørkendannelse, stigende havnivå, og den økende forekomsten av ekstremvær, som orkaner, sykloner, oversvømmelser og tornadoer.
 |
|
|
|
I Bangladesh bor 150 millioner mennesker som er svært sårbare for konsekvensene klimaendringene fører til. |
|
|
FN antar at det i dag finnes omkring 25 millioner flyktninger. Til sammenligning antas det at omkring 22 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikter. Det er altså flere som flykter fra miljøødeleggelser enn fra krig.
Med økende klimaforandringer vil frekvensen av naturkatastrofer øke. Stadig flere mennesker vil i årene framover drives på flukt på grunn av blant annet stigende havnivå, flom og tørke.
Ifølge FNs beregninger vil antallet klimaflyktninger stige fra dagens 25 millioner til 150 millioner i 2050. Stern-rapporten, utarbeidet av den tidligere sjefsøkonomen i Verdensbanken, Nicholas Stern, på oppdrag fra britiske myndigheter, anslår at opptil 200 millioner mennesker vil bli drevet på flukt på grunn av klimaendringene. Les om Stern-rapporten fra britiske myndigheters sider.
Også faren for konflikter rundt begrensede ressurser vil øke. Dette bidrar til at verden vil få flere og flere klimaflyktninger. FNs utviklingsprogram (UNDP) mener 75-125 millioner mennesker vil stå i fare for å lide hungersnød som følge av at vannsikkerheten trues.
|
I en rapport fra 2007 konkluderer Christian Aid, Kirkens Nødhjelps britiske søsterorganisasjon, med at verden står overfor den største ufrivillige folkevandringa noensinne. Rapporten anslår at fram til 2050 vil totalt en milliard mennesker ha blitt fordrevet fra sine hjem. Rundt en fjerdedel av disse menneskene vil måtte flykte som følge av naturkatastrofer forårsaka av klimaforandringer. Over halvparten vil bli fordrevet som følge av utbygging og utviklingsprosjekter, og flere hundre millioner vil bli fordrevet av konflikter, ifølge rapporten. Det er særlig fattige land som blir rammet av klimaendringene. Lavtliggende kystområder er svært sårbare. Menneskene her vil få problemer med å beskytte seg mot stigende havnivå. I disse områdene kan infrastrukturen være mangelfull, og folk er gjerne fattige og ikke i stand til å iverksette kostbare tiltak for å redusere effekten av klimaforandringene. Å flykte kan bli den eneste muligheten. |
|
Fra storflommen i Bangladesh i 2007. |
I Afrika har klimaendringene ført til mer tørke i noen områder og store oversvømmelser i andre områder. Global oppvarming vil trolig gjøre Afrikas problemer mange ganger verre. I Sahel-beltet sør for Sahara er for eksempel forørkningen dramatisk. Dette bidrar til at kampen om jord og beiteområder hardner til, med hundretusener av flyktninger som resultat.
Mange av landene som vil rammes hardest av klimaendringene er de landene som har bidratt minst til den globale oppvarminga. Dersom verden ikke raskt begrenser sine klimautslipp må derfor den vestlige verden forberede seg på å ta imot mange millioner klimaflyktninger som har fått sine leveområder oversvømt eller gjort ubeboelige.
 |
|
|
|
Mer uforutsigbart vær, tørke og stormer rammer de fattigste hardest. |
|
|
Antallet klimaflyktninger øker stadig, og problematikken blir mer og mer aktuell. Samtidig er begrepet "klimaflyktning" svært uklart. Mediene bruker ordet om at fra nordmenn som drar til Syden om vinteren til mennesker som flykter fra alvorlige flomkatastrofer. Det har derfor vært etterlyst en klargjøring av hvem som omfattes av begrepet, og hvilken beskyttelse disse har krav på.
Klimaflyktninger har ikke status som flyktninger etter folkeretten. FNs flyktningkonvensjon definerer en flyktning som en som flykter fra forfølgelse på grunnlag av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk overbevisning.
I tillegg er det et krav at man må krysse en landegrense. Veldig mange klimaflyktninger gjør ikke det, og regnes dermed ikke som flyktninger i juridisk forstand.
På bakgrunn av dette er det fra ulike hold framsatt krav om internasjonal anerkjennelse av klimaflyktningers flyktningstatus. Les mer om klimaflyktningers juridiske status i artikkel fra
Dagsavisen.