Avtalen om jordbruk (AoA)
Boksene i WTO
Avtalen om handel med tjenester (GATS)
Avtalen om industri (NAMA-avtalen)
Patentavtalen (TRIPS)
Norges dobbeltrolle i WTO
Før slutten av Uruguay-runden i 1994, var det knapt en regel som regulerte den globale landbrukshandelen. I-land gjorde det de syntes var best og mest effektivt i å fremme sine sektorer uten å ta noe hensyn til de kollektive interessene.
Slutten av Uruguay runden fikk man et landbruksavtale (Agreement on Agriculture), som Sør måtte betale et veldig høyt pris for: ikke bare kom de dårlig ut av AoA, men også som et kompromiss måtte de være med på to nye avtaler (som på den tid de ikke hadde like stor interesse for): TRIPS og GATS.
Resultatet fra runden var at alle partene ble enige om tollreduksjoner, mens bruken av subsidier ble nærmest uendret. Det kom riktig nok et løfte om å fjerne eksportsubsidier, men når dette skulle bli et tema for den neste runden. I dagens handel, er nettopp subsidier en av de største hindringene de fattige land møter. Bruk av subsidier kunstig senker prisen på en vare, slik at fattige bønder blir presset ut av sine hjemlandsmarkeder. I kombinasjon med påtvungne reformer fra IMF og Verdensbanken resulterte det i at et stort antall småbønder måtte gi opp sitt virke på grunn av manglende konkurranseevne mot subsidierte varer fra Nord. Det er også ca. på den tid, diskusjonen om menneskerettigheter i handel kom inn. Mange folk, altfor lite arbeidsplasser, billig arbeidskraft legger forholdene til rette for tøyning av menneskerettigheter.
Doha runden, som ble også kalt for utviklingsrunden har ennå ikke brakt noe nytt. Man fikk i stand en rammeavtale som forpliktet EU og USA til å kutte ned på eksportsubsidier, noe de hadde allerede lovet i forrige runden. Uenighetene rundt AoA har vært et sentralt element i brudd på WTO forhandlingene.
Til toppen
Subsidiene til produksjon av jordbruksvarer deles inn i tre ”bokser”. Disse boksene er ikke fysiske bokser, men kategorier for ulike typer av subsidier.
I den gule boksen finner vi subsidier som oppfordrer til overproduksjon og ofte fører til dumping av priser på verdensmarkedet. Det fins ingen tak på subsidier, slik at jo mer man dyrker jo mer subsidier mottar man. Denne støtteordningen er det blitt vedtatt at er handelshemmende og lovet at den skal bli fjernet ifølge AoA (Agreement on Agriculture-landbruksavtalen) i WTO.
Den blå boksen, finner vi støtte til utvikling av jordbruksprosjekter i utviklingsland og andre minimale støtteordninger. Disse subsidiene har et tak, som ikke kan overskrides uavhengig produksjon.
I den grønne boksen finner vi støtteordninger som ikke påvirker priser og handel noe særlig. Dette inkluderer støtte til forskning, sykdomskontroll og matsikkerhet. Noen vil kalle det ”pensjonssubsidier” eller lommepenger. I praksis betyr det at subsidiene går til bonden uten å påvirke handelen betydelig.
De to siste boksene er ikke gjenstand for de samme kuttene som den gule. Det er likevel en kamp om defininsjoner for å kunne plassere mest mulig av subsidiene i den grønne og blå boksen. Kirkens Nødhjelp arbeider for at det skal utvikles en ”utviklingsboks” – en boks med ordninger som de fattige landene skal kunne benytte seg av, og som vil tillate fattige land å beskytte sine lokale markeder mot subsidierte jordbruksvarer fra industrilandene.
Til toppen
The General Agreement on Trade in Services (Generalavtalen om handel med tjenester) er en avtale i WTO som ble satt i verk januar 1995 som et resultat av Uruguay-runden. Avtalen ble laget for å få et regelverk som dekket den multinasjonale handelen med tjenester, på samme måte som AoA tar for seg handelen med landbruksvarer.
Til toppen
NAMA (Non Agricultural Market Access) omhandler alle produkter som ikke er dekket av AoA-avtalen, og hele avtalen kalles ofte bare for industriavtalen. Avtalen omfatter veldig mange ulike produkter bl.a. fabrikkvarer, brennstoff og mineraler, fisk- og skog-produkter osv. Til sammen omfatter avtalen nesten 90% av alle eksporterte varer i verden, og derfor er denne avtalen veldig viktig.
Målet med avtalen er å bygge ned tollbarrierer. Dette vil føre til en friere handel på tvers av landegrenser. I forhandlingene prøver medlemslandene å bli enige om hvordan man skal gjøre dette. Skal man gjøre forskjell på i-land og u-land? Evt hvor stor forskjell? Hvor fort skal man kutte tollen? Bør man ha lov til å verne noen sektorer fra utenlandsk konkurranse? Det har vist seg at det har vært vanskelig å bli enige om disse spørsmålene. Det er en av mange grunner til at man ikke har klart å komme til noen enighet i den pågående forhandlingsrunden i WTO.
I følge Third World Network vil en realisering av NAMA-avtalen som den foreligger bety at vesten "drar opp stigen etter seg". Nesten alle rike land beskyttet sin egen industri i en tidlig fase ved å skjerme den for konkurranse med høye tollsatser. Denne muligheten hevder flere utviklingsland at de vil miste med NAMA-avtalen.
Til toppen
TRIPS er en forkortelse for ”The Agreement on Trade Related Aspects on Intellectual Rights”. Dette er en av mange avtaler som ligger under Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Avtalen regulerer immaterielle rettigheter, med andre ord rettigheter på kunnskap. I immaterielle rettigheter inngår patenter, merkenavn (Coca-Cola) og geografiske navn (Champagne,) og copyrights (musikk). Les mer om TRIPS-avtalen her.
Til toppen
Norge var veldig ivrige for å få med fisk i NAMA-avtalen istedefor i AoA. I NAMA-avtalen er hovedmålet å bygge ned tollbarrierer og dermed ha en så fri flyt som mulig. I AoA er det derimot lagt opp til at land kan beskytte seg litt mer. Fisk er en av Norges viktigste eksportvarer. Vi ønsker å komme inn på markeder i andre land, og fra en norsk synsvinkel er det best med så lave tollbarrier som mulig. Her har Norge sterke offensive interesser. I landbruk derimot er vi lite konkurransedyktige. Det er dyrt å drive jordbruk i Norge, og dette er varer vi ikke eksporterer, men importerer. Her har vi derfor såkalte defensive interesser.
Dermed er det ikke så rart at Norge pressa på for å få med fisk i NAMA-avtalen. Vi har nemlig ulike interesser for fisk enn det vi har for landbruksvarer. Siden det forhandles om disse varene i to forskjellige avtaler er det mulig for Norge å presse på for friere konkurranse for NAMA-varer, samtidig som vi jobber for å opprettholde tollbarrierer og subsidier for AoA-varer. I landbruksforhandlingene jobber Norge for en anerkjennelse av at jordbruk har andre funksjoner enn å tjene penger. Dette er for eksempel å sikre retten til mat, kulturlandskap eller en spredt bebyggelse. Men når det kommer til fisk, så presser vi på for en beinhard markedstankegang. I mange u-land er fiskeindustrien en sårbar industri. Dersom det kommer masse billig fisk fra utlandet som man ikke kan beskytte seg mot, får dette store konsekvenser for fattige fiskere ved at de kan bli utkonkurrert av f.eks norsk fisk. Norges sterkt offensive interesser i NAMA gjør også at vi reelt ikke vil kunne ta en sterkere side med u-land i AoA - noe Norge sier at de vil gjøre.
Vi i CM mener dette er en dobbeltmoralsk stemme fra Norge i WTO.
Til toppen
Les mer
Om Nama-forhandlingene
Om Nama og fiskeri
Namawatch
Om Nama fra Ny Tid
Til toppen