Verdens Handelsorganisasjon

Historisk bakgrunn
Oppbygging og regler 
Hovedprinsippene i WTO
WTOs fire hovedfunksjoner
WTO og landene i sør
Bare urettferdig?

Historisk bakgrunn 

Den andre verdenskrigen satte mye av verden i ruiner og i dype finansielle kriser.Bretton Woods konferansen i 1944, satte seg som mål å håndtere disse problemene. Med den tanken om å unngå mellomkrigstidens problemer i internasjonal økonomi og at frihandel er et kollektivt gode, ble det uttrykt et klart ønske om å etablere en institusjon som skulle regulere den internasjonale handelen I 1947 og i 1948, henholdsvis i Genève og Havanna, ble det holdt to konferanser som skulle bestemme skjebnen til International Trade Organization, basert på et utkast utarbeidet av USA. Parallelt med ITO forhandlingene,

pågikk det forhandlinger om å redusere tollsatser mellom land. Avtalen som ble fremprodusert da, ble kalt for GATT og ble ratifisert i 1948. Men ITO ble aldri til, først og fremst fordi den aldri ble ratifisert av den amerikanske kongressen og GATT avtalen påtok seg rollene for å drive internasjonal handel fremover helt frem til etableringen av WTO i 1995.

Til toppen

Oppbygging og beslutningsregler

Øverste organ for WTO er ministerkonferansen, som møtes minst en gang annet hvert år. Den ”daglige lederen” i WTO er hovedrådet, som utfører ministerkonferansens funksjoner i mellomtiden. Under hovedrådet ligger det igjen tre råder for hver av de tre viktigste avtalene GATT – 94 (varerådet), GATS (tjenesterådet) og TRIPS (intellektuelle eiendomsrett). I tillegg finnes det også en rekke andre komiteer hvorav noen av dem ligger under et av de overnevnte rådene og noen direkte under hovedrådet.

Slik som i GATT blir alle beslutninger i WTO vedtatt med en konsensus, med et unntak i tvisteløsningsprosedyrene, hvor prosedyren ikke stoppes med mindre det er en konsensus om dette. Dette er et meget viktig unntak som gjør WTO lang mer effektiv i behandling av saker enn sin forgjenger. Før kunne taperen legge ned et veto mot at klageren iverksatte straffetiltakene, men nå er ikke dette lenger mulig (ibid.)

Til toppen

Hovedprinsippene i WTO

Markedsliberalismen er selve grunnfilosofien WTO er bygd på og går ut på at et mer liberalt handelssystem bidrar til en økt levestandard uansett og derfor bør dette bli et kollektivt gode.

Ikke-diskrimineringsprinsippet går ut på at alle medlemmer i WTO står i utgangspunktet på lik grunn og bør dermed ha like muligheter til handel med andre medlemsland. Det vil si at det er forbudt å favorisere en nasjon fremfor en annen, med mindre man er med i en tollunion – altså Frankrike har f. eks lov til å gi en gunstigere avtale til Tyskland enn til Nigeria. Ikke-diskrimineringsprinsippet omhandler også forbud mot diskriminering av utenlandske varer - en stat kan f. eks ikke pålegge andre standarder på utenlandske varer enn på sine.

Gjennomsiktighetsprinsippet baserer seg på tanken om å gjøre handelssystemet så forutsigbart som mulig. Det skal gjennomføres ved at statene må overholde gitte tidsfrister for informering av handelsrelaterte politiske beslutninger.

Til toppen

WTOs fire hovedfunksjoner:

 Administrer handelsavtalene:
Organisasjonen funger som en administrator for viktige handelsavtaler som GATT-94, GATS og TRIPS (Hovi & Underdal 2003: 70)

Forum for mellomstatlig forhandlinger:
For det andre er WTO også et forum for mellomstatlig forhandlinger. Det er nettopp under disse forhandlingene, regler og avtaler blir vedtatt. Per i dag har det vært ni forhandlingsrunder, med den siste i Doha (Hovi & Underdal 71; Oatley 2006: 20).  

Upartisk tvisteløsning mellom medlemslandene:
WTO har et system for upartisk tvisteløsning ved konflikt mellom medlemslandene. Tanken er man slik kan unngå at uenighet knyttet til handelsspørsmål resulterer i politisk- og/eller militær konflikt. Som i alle politiske systemer er dette dessverre ikke garantert. Likevel er dette organet utvilsomt vikrig, for hvis brudd på regler hadde forblitt ustraffet ville land ha fulgt reglene sjeldnere.

Overvåker medlemslandenes handelspolitikk:
WTO driver med overvåking av medlemslandenes handelspolitikk med den hensikt om å gjøre den mye mer gjennomsiktig og enkel for å stimulere handel mellom medlemsland.

Til toppen

WTO og landene i Sør

Nå som flere og flere u-land har omfavnet markedsliberalismens prinsipper, er deres framgang avhengig av tilgang til verdensmarkedene, noe som i en del tilfeller er en veldig vanskelig. Det store problemet til SØR i WTO, stammer fra handelspolitikken NORD fører. Teorien om komparativ fortrinn sier at for å dra nytte ut av handelen trenger man ikke å være bedre enn det andre landet i å produsere en vare. Det holder å bare være relativt bedre i å produsere denne vare fremfor andre. Når da land i NORD innfører handelspolitiske barrierer mot de varene som land i SØR faktisk er konkurransedyktige på, oppnås ikke den tiltenkte effekten.

Eksempler på dette er ikke vanskelige å finne. De fleste vet at landbruk og tekstilproduksjon er de områdene hvor land i SØR har et komparativt fortrinn i. Land og arbeidskraft er så å si det eneste de har, for penger til teknologi har de definitivt ikke. Når store land som USA, Japan, og EU da innfører toll mot utenlandske landbruksartikler og subsidierer sine, driver de verdensprisene ned og reduserer etterspørselen. Dette, trenger man nesten ikke å nevne engang, setter u-land i vanskelig posisjon.

Til toppen

Bare urettferdig?

Uavhengig av WTO avtalene i seg selv er et internasjonalt forhandlingsforum en fordel for etablering og opprettholdelse av regler for handel. I motsetning til bilaterale handelsavtaler vil et slikt forum i større grad kunne utjevne maktforhold og skape forutsigbarhet. Her har jo alle landene i prinsippet én stemme. Doha-runden, ”utviklingsrunden”, har gjentatte brutt sammen. En viktig grunn var at mange av de fattigste landene har stått sammen, og på den måten oppnådde en helt annen gjennomslagskraft enn det enkelte land ville hatt på egen hånd. De stod samlet bak kravet om å ikke lenger godta i-landenes beskyttelse og favorisering av eget landbruk, gjennom utstrakt bruk av toll og subsidier. Problemet er at landene ikke klarer å komme frem til en løsning. Sammenbruddene har ført til flere diskriminerende bilaterale handelsavtaler, de mektigste landene lenge har klart å opprettholde, på bekostning av mindre mektige land. Forhandlingene i Doha-runden pågår fortsatt, men hvis de faller helt sammen vil det bli svært tragisk for landene i SØR. Doha-runden har fått igjennom flere viktige avtaler som vil gjøre handelen mer rettferdig.   

Til toppen