Verdens handelssystem er urettferdig. Slik det fungerer i dag er det de rikeste som bestemmer mens de fattige må betale prisen. Dagens handelssystem er med på å øke forskjellen mellom fattig og rik. Det skaper en urettferdig fordeling av verdens ressurser, hindrer utvikling og undertrykker verdens fattige. Kampen for en rettferdig fordeling, sikring av menneskerettigheter, styrking av demokrati og arbeidet med å beskytte miljøet burde være selve grunnlaget i alle internasjonale handelsrelasjoner. Changemaker mener at både FN-pakten og ulike FN-konvensjoner om biologisk mangfold, miljø, folkemord, tortur, arbeiderrettigheter og menneskerettigheter må overordnes alle andre internasjonale avtaler.
I arbeidet med å gjøre handel rettferdig er det nødvendig å ha en internasjonal organisasjon som regulerer handel på tvers av landegrenser. Dette arbeidet må drives i en åpen, demokratisk organisasjon der maktforhold ikke spiller noen rolle. Gjennom verdens handelsorganisasjon, WTO, og bilaterale avtaler er det den økonomisk sterke part som får gjennom sine interesser. Changemakers mål er derfor å skape et rettferdig handelssystem gjennom strukturelle endringer, der utviklingslandenes interesser må ivaretas.
WTO- multilaterale avtaler
I dagens utgave av verdens handelsorganisasjon, WTO, er det de rikeste landene som har mest makt, og det er lite åpenhet rundt prosessene. Changemaker mener derfor at WTO ikke bidrar til utvikling på en konstruktiv måte, men snarere hindrer utvikling i utviklingsland.
- Changemaker mener at Norge må bidra til mer åpenhet rundt prosessene i WTO
Sanksjonsmulighetene i WTO innebærer at dersom et land bryter WTO-reglene overfor et land, kan det fornærmede landet innføre handelssanksjoner mot regelbryteren. Dette gjør at rike land har sterkere sanksjonsmuligheter enn utviklingsland. Når de i tillegg har bedre muligheter for å føre sak mot et utviklingsland, mener Changemaker
• at sanksjonssystemet er urettferdig og derfor må endres slik at utviklingsland sine sanksjonsmuligheter blir styrket.
AoA- landbruksvarer
Flesteparten av verdens fattige jobber i landbrukssektoren og for mange kan handel med landbruksprodukter føre til betydelig fattigdomsreduksjon. Dagens urettferdige bytteforhold fører ikke til utvikling for utviklingslandene. Eksportsubsidier og overproduksjon i Nord, kombinert med lave tollmurer i Sør, har i en rekke enkelttilfeller ført til dumping og utkonkurrering av lokal industri og jordbruk. Changemaker mener derfor at:
• alle land har rett og plikt til å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å beskytte sin befolknings tilgang på mat.
• det internasjonale vedtaket om å fjerne alle eksportsubsidier må gjennomføres.
• toll må fremdeles være et lovlig virkemiddel for fattige land for å beskytte utsatte sektorer og sikre økonomisk vekst og utvikling.
• Vi støtter arbeidet for en rettferdig jordfordeling.
• Ved eksport av subsidiert overskuddsvarer fra Norge, bør disse tollegges
NAMA (Non- Agricultural Market Access) - industri og fisk
NAMA-avtalen omfatter nesten 90 % av alle eksporterte varer i verden, derfor er denne avtalen veldig viktig. Hovedformålet med avtalen er å åpne markedene mest mulig, og derfor redusere tollsatsene.
Changemaker mener at Norges krav i NAMA forhandlingene i WTO, om betydelige tollkutt i utviklingsland, er uakseptable. Spesielt når de ses i forhold til den norske politikken i AoA forhandlingene, der vi kjemper hardt for å beholde en enda høyere toll på landbruksprodukter
• Changemaker mener at Norge ikke må la norske offensive interesser, f.eks på fisk, gå på bekostning av utviklingsland sine interesser.
• Changemaker mener fisk burde være en del av AoA istendenfor NAMA.
Historisk sett har de fleste landene i verden hatt høye beskyttelse av sin økonomi mens de har bygd opp industrien sin. Med NAMA-avtalen fratas nå fattige land denne muligheten.
• Changemaker mener at utviklingsland må få bruke toll som et virkemiddel for å bygge egen industri.
GATS (General Agreements on Trade in Services)- tjenester
Tilgang til rent vann, retten til utdanning og tilstedeværelse av et helsevesen er grunnleggende menneskerettigheter, og skal aldri underordnes handelshensyn.
• Changemaker er derfor imot GATS-avtalen, slik den fremstår i dag.
Hvis man gjennom GATS åpner grensene for utenlandsk konkurranse, skal de være åpne for all fremtid. Det betyr at land ikke kan trekke tilbake forpliktelser som er gitt, eller legge inn nye forbehold på et senere tidspunkt. Dermed legger nåværende regjeringer føringer for alle fremtidige regjeringer, fordi det ikke er mulig å endre politikken på bakgrunn av erfaringer som gjøres med denne konkurransen.
Det stadig økende presset på utviklingsland for å liberalisere og privatisere tjenestesektoren sammen med GATS krav om irreversibilitet gjør at makten over grunnleggende rettigheter og reguleringsmekanismer blir fratatt folk og folkevalgte myndigheter.
• Changemaker mener at krevet om irreversibilitet må dempes, ved for eksempel å innføre en tidsbegrensning.
• Changemaker mener det er galt at land skal bli pålagt hvilken økonomisk politikk de skal føre. Dette må det enkelte land bestemme selv.
Med GATS kan ikke u-land gjøre slik industriland har gjort gjennom sin utvikling, nemlig å holde noen samfunnsområder utenfor markedet og dempe eller regulere konkurransen i sårbare sektorer.
• Land må ha rett til å regulere konkurransen i tjenestesektoren.
• Norske offensive handelsinteresser må ikke gå på bekostning av fattige lands interesser.
TRIPS (Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights)- kunnskap
Teknologi og kunnskap er blant de viktigste byggeklossene i all utvikling. Nettopp derfor må arbeidet med intellektuelle eiendomsrettigheter handle om å lage et rammeverk som har til hensikt å øke tilgangen på kunnskap, og å sikre at den blir brukt. Teknologioverføring er en viktig faktor i kampen mot fattigdom. I dag er TRIPS-avtalen under WTO den viktigste enkeltavtalen i det internasjonale patentregimet. Changemaker er imot denne avtalen fordi den er sterkt urettferdig. Avtalen fører til at kunnskap blir gjort utilgjengelig og derfor hindrer utvikling.
TRIPS-avtalen er som en liten grunnlov for patentrettigheter, og krever at alle land innfører spesielle regler for beskyttelse av disse. På den måten tvinger avtalen fattige land til å innføre et regime som fremmer de store selskapenes interesser på bekostning av fattige menneskers rettigheter.
TRIPS-avtalen krever bare en minstestandard for beskyttelse av patentrettigheter. Derfor stiller ofte rike land som betingelse i bilaterale avtaler med fattige land, at de innførere av strengere krav til patentbeskyttelse (TRIPS+ bestemmelser).
• Changemaker krever at TRIPS-avtalen bør inneholde en maksimumsstandard for beskyttelse av patenter i det enkelte land.
Changemaker mener at patentregimet favoriserer eiendom og fortjeneste foran fattige menneskers liv og mulighet for utvikling. En nødvendig betingelse for at kunnskap kan bli brukt, er at kunnskap bli skapt. Likevel må ikke hensynet til oppfinneren veie så tungt at forbrukeren blir glemt.
• Changemaker krever at menneskerettigheter må settes høyere enn patentrettigheter.
• Changemaker krever at patenttiden gjøres kortere. Dette vil kunne være et kompromiss mellom selskapenes muligheter til å tjene penger og fattige folks mulighet til å skaffe seg den patenterte kunnskapen.
TRIPS-avtalen åpner for at det kan gjøres unntak fra patentregelverket i en nasjonal krisesituasjon. Dette er et viktig unntak, da det gjør at land kan skaffe billige medisiner til sin befolkning. Imidlertid motvirker de rike landene at fattige land skal kunne ta i bruk denne unntaksbestemmelsen.
• Changemaker krever derfor at det må bli mye lettere for land å ta i bruk unntaksbestemmelsen om tvangslisens og paralellimport for utviklingsland.
• TRIPS-avtalen må garantere at alle mennesker får tilgang på medisiner.
Avtalen bidrar til å gjerde inn og gjemme bort stadig mer teknologi og kunnskap, og sikrer rike menneskers muligheter til å tjene seg enda rikere på å eie kunnskap fattige mennesker trenger. Changemaker mener at teknologioverføring er helt essensielt for at et land skal kunne bygge seg opp til et velfungerende samfunn. Avtalen må endres slik at den sikrer teknologioverføring og utvikling i de fattigste landene.
• Changemaker krever at begrepet nasjonal krisesituasjon også må dekke økonomisk og sosial underutvikling samt behov for tilpasning til klimaendringer.
TRIPS-avtalen åpner også for at selskaper stjeler kunnskap fra fattige land. Dette er fordi
avtalen tillater at selskaper kan ta patent på prosesser og bruksområder som har eksistert i mange tusen år, og som selskapet derfor ikke har funnet på selv.
• Changemaker krever at TRIPS-avtalen bare tillater at man kan ta patenter på nye oppfinnelser.
Bilaterale avtaler:
TRIPs +
TRIPS-avtalen fungerer som en minimumsstandard for beskyttelse av patenter. Et land kan velge å innføre en lovgivning som gir strengere beskyttelse enn det TRIPS-avtalen krever. Ettersom disse bestemmelsene gir flere og strengere patentregler kalles de for TRIPS +. Rike land setter ofte som betingelse at land innfører strengere patentregler for å inngå bilaterale avtaler. Fattige land går lett med på betingelsen når rike land lokker med større markedsadgang eller i frykt for å miste eksportmuligheter.
Innføringen av disse TRIPS + bestemmelsene undergraver demokratiet. De bilaterale avtalene med TRIPS + bestemmelsene utarbeides som regel av et fåtall ministrer fra hvert av landene i det skjulte. Folket er som oftest uvitende om hva som skjer.
• At Norge i bilaterale avtaler ikke krever en strengere patentlovgivning enn TRIPS-avtalen.
• At det er åpenhet i prosessen når to land forhandler om patentbestemmelser gjennom bilaterale avtaler.
En slik streng patentbeskyttelseslovgivning kan oppnås ved å godkjenne UPOV-konvensjonen. Denne krever at landene åpner for patentering av vanlige planter. For bønder innebærer dette at de risikerer at metoder og planter de har brukt i hundre eller tusenvis av år blir patentert. Dette fører til en enorm økonomisk belasting for bøndene ved at de må betale en høy avgift på patenterte planter og dyr.
Samtidig er det med på å svekke det biologiske mangfoldet. Changemaker mener det er etisk betenkelig å dele ut patenter på levende ting. Naturen og dets skapninger er allemannseie. Alle bør kunne nyte godt at naturen
• Changemaker mener at det må bli ulovlig å ta patenter på liv.
EPO
Norge har tidligere ført en restriktiv patentpolitikk. Fra 1.januar 2008 ble Norge medlem i EPO, altså det European Patent Office. Etter EPO-konvensjonen, artikkel 53b, er det ulovlig å patentere essensielle biologiske prosesser for plantefordeling i Europa. Likevel har organisasjonen de siste årene åpnet for å gi patenter på vanlige, altså ikke gen-modifiserte, planter og dyr. Allerede er det innvilget over 35 slike patenter, og tendensen er økende.
• Changemaker krever at Norge tar et klart standpunkt i EPO mot patenter på ikke-genmodifiserte planter og dyr.
Investeringsavtaler
En investeringsavtale er en avtale mellom to land og gjelder investeringer foretatt av selskaper fra det ene landet i det andre landet. Hensikten med slike avtaler er å gi rettigheter til selskaper slik at de blir mer investeringsvillige. Tradisjonelt har slike avtaler blitt inngått for å sikre investeringer i land med ustabile regimer eller rettssystemer. Imidlertid viser rapporter, bl.a. utgitt av VB og IMF, at investeringsavtaler ikke fører til økte investeringer. I dag gis selskapene rettigheter, mens vertslandet fratas reguleringsmekanismer.
• CM mener derfor at Norge ikke skal inngå investeringsavtaler.
Arbeidsrettigheter
I dagens økonomiske system står fattige land i fare for å spesialisere seg i fattigdom. Deres komparative fortrinn på det internasjonale markedet er dårlige arbeidsforhold og muligheten til å bryte internasjonale arbeiderrettigheter. Den økonomiske situasjonen de befinner seg i gjør dem sårbare i forhold til internasjonale selskaper, som utnytter deres situasjon til egen fordel. I et kappløp mot bunnen konkurrerer fattige land i budrunder som presser prisene nedover til et kunstig lavt nivå. De lave produksjonskostnadene resulterer i brudd på menneskerettigheter og gjør det mulig for internasjonale selskaper å produsere varer under slavelignende forhold.
Å unngå dette krever sterke internasjonale avtaler som garanterer arbeidernes rettigheter. Vårt mål er en minstestandard for arbeiderrettigheter som skal være gjeldene i hele verden. Changemaker mener at frivillige etiske retningslinjer (”Code of Conduct”-strategier) ikke bare er utilstrekkelige, men også kan være til hinder for et slikt internasjonalt regelverk. Changemaker arbeider for at Norske bedrifter skal utvise ansvarlighet og redelighet i det samfunnet de opererer i. Det innebærer blant annet at de må sikre menneskerettighetene, ta avstand fra barnearbeid, sikre gode arbeidsvilkår for arbeiderne, og ivareta og beskytte miljøet. Dette bunner i det etiske syn at bedrifter har et ansvar som går utover deres økonomiske egeninteresse. Videre er det grunn til å føre strengere kontroll ved bruk av underleverandører i u-land som norske selskap benytter. Disse underleverandørene må følge krav etter norsk etisk standard.
• Norske bedrifter i utlandet må utvise ansvarlighet og redelighet i det samfunnet en opererer i. De må anerkjenne et ansvar som går utover den rent økonomiske selvinteressen. Dette bør sikres i et juridisk bindende regelverk.
For å oppnå dette ønsker vi likevel ikke en direkte boikott av varene, da det ofte bare resulterer i arbeidsledighet og rasering av lokalsamfunn. Forbrukernes press mot fabrikkeiere og kleskjeder er viktigere virkemidler for å få til bedre arbeidsforhold. Dette gjør vi blant annet gjennom Clean Clothes Campaign, som er en internasjonal kampanje for å bedre arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne.
• CM krever at arbeideres rettigheter sikres gjennom et internasjonalt regelverk som er juridisk bindende.
• Norske bedrifter i utlandet må ta ansvar
Et godt handelssystem kan gjøre verden mer rettferdig. Men med dagens dårlig handelssystem går utviklingen i feil retning. De rike land tjener på handelssystemet, og forskjellen mellom fattige og rike øker. Vi ser derfor behovet for store strukturelle endringer. WTO må bli mer åpen og demokratisk, og fattige lands interesser må ivaretas bedre. Menneskerettigheter, klima og tilgang på mat må alltid gå foran handelsinteresser.
Fair Trade
Det overordnede målet, og den eneste måten handel kan bidra til å avskaffe fattigdom, er å skape et virkelig rettferdig handelssystem. Mens vi arbeider med dette finnes det imidlertid muligheter for enkeltpersoner å delta i et alternativt handelssystem som setter menneskers rettigheter foran profitt. Derfor støtter Changemaker initiativ som Fair Trade, for forbrukerne er viktige aktører som ved å være bevisst sine valg i hverdagen kan være med å presse myndighetene til å godta at det å opprettholde dagens handelssystem er uakseptabelt.