Patentavtalen TRIPS
Historikk
Patenter
Hvorfor patenter?
Unntak fra patenreglene
Hva mener Changemaker om trips
Patent på medisiner
Changemaker mener
Les mer
TRIPS er en forkortelse for ”The Agreement on Trade Related Aspects on Intellectual Rights”. Dette er en av mange avtaler som ligger under Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Avtalen regulerer immaterielle rettigheter, med andre ord rettigheter på kunnskap. I immaterielle rettigheter inngår patenter, merkenavn (Coca-Cola) og geografiske navn (Champagne,) og copyrights (musikk).
|
 |
|
|
I 1999 fikk Larry Proctor patent på en variant av den gule mexicanske bønnen. Tusenvis av mexicanske bønner hadde dyrket denne bønnen gjennom generasjoner, men da bønnen ble patentert, måtte bøndene begynne å betale for å bruke den patenterte bønnen. |
|
TRIPS-avtalen skiller seg fra de andre avtaler i WTO ved at den hemmer handel. Dette er fordi patentert kunnskap ikke er tilgjengelig for alle. Den kan ikke fritt konkurreres med. Samtidig, stiller avtalen visse minstestandard til landenes beskyttelse av disse immaterielle rettighetene. Avtalen krever for eksempel at medlemslandet har et ”effektivt system” for reguleringen av disse patentbestemmelsene. Dette gjør at avtalen i større grad griper inn i det enkelte nasjonale lovverket.
Til toppen
USA tok alene initiativ til å få immaterielle rettigheter under WTO. Andre land ville i utgangspunktet ikke støtte USA. Legemiddelindustrien klarte likevel ved sterk lobbing å få EU og Japan til å støtte initiativet. På den andre siden av forhandlingsborder satt utviklingslandene som var helt imot avtalen. De mente den var urettferdig. Men med løfter om større markedsadgang i OECD-landene og en reforhandling fem år senere, snudde de og gikk med på avtalen. TRIPS avtalen ble derfor presset igjennom i løpet av Uruguay-runden i WTO i 1990. Avtalen trådte først i kraft 1.januar 1995.
Til toppen
Patentrettigheter er som nevnt et av de områdene som TRIPS avtalen regulerer. Bakgrunnen for at Changemaker har hovedfokuset på patentbestemmelsene i TRIPS, er at disse har størst konsekvenser for utviklingslandene.
Et patent betyr at patenteieren har enerett til all økonomisk utnyttelse av en oppfinnelse. Patenteieren får dermed monopol på oppfinnelsen. Han kan derfor nekte andre å produsere, selge og bruke hans oppfinnelse. Ønsker andre å bruke den patenterte oppfinnelsen, må de betale en avgift til patenteieren. Kravet for at en oppfinnelses kan bli patentert etter TRIPS avtalen er at det er ”en ny, teknisk løsning på et problem som skiller seg vesentlig fra tidligere kjent teknologi på området”. Avtalen krever ikke at man skal kunne ta patenter av vanlige (også kalt konvensjonelle) planter og dyr. Dette kan unntas fra patentlovgivningen. Dette er opp til hvert land å bestemme. I utgangspunktet kan en patentinnehaver få 20 år beskyttelse på sin patent. Det gis ikke globale patenter, de må søkes for hvert enkelt land.
Ta for eksempel Aladdin som en dag finner opp teknologien for å drive et flygende teppe ved hjelp av kroppsvarme. Får han patent på oppfinnelsen, vil han få monopol på flygende tepper på markedet i 20 år. Ønsker andre å produsere slike tepper, må de betale Aladdin en avgift.
Til toppen
Men hvorfor finnes patentrettigheter? I bunn og grunn handler det om å stimulere forskning. Forskning koster mye, og staten klarer ikke denne utgiften alene. Samfunnet trenger forskning for å kunne f. eks. bekjempe nye sykdommer. For å komme fram til en ny oppfinnelse, ligger det kanskje mange år med arbeid og utgifter på million beløp til forskning. Ved at det finnes patentrettigheter, kan oppfinneren være sikker på å tjene inn disse utgiftene og i tillegg få inntekter. Ut i fra et økonomisk perspektiv, ville ingen lagt millioner av kroner i forskning om de visste at deres oppfinnelse ville bli kopiert fra første dag.
I Aladdin eksempel vil dette innebærer at han kan ta en høy pris på flygende tepper ettersom han har monopol på markedet. Bare de med mye penger kan ta seg råd til å kjøpe et slikt teppe. Dette vil igjen føre til at Aladdin kan tjene inn alle utgiftene tilknyttet forskningen.
Til toppen
WTO-medlemmene har muligheten til å gå utenom patentrettighetene ved å erklære nasjonal nødssituasjon. En nødssituasjon kan erklæres når et land står ovenfor et offentlig helseproblem. Et land kan da ta i bruk tvangslisensiering. Tvangslisens vil si at et lands myndigheter godkjenner bruken av en patentert oppfinnelse uten patentinnehavers samtykke. Imidlertid må landet betale en passelig pris til patenteieren. Landet kan da produsere kopimedisiner, også kalt generika-medisiner. Tvangslisenser fører til en betydelig prisreduksjon, og gjør derfor medisinene mer tilgjengelig.
Til tross for unntaksbestemmelsen, har det vist seg svært vanskelig for land å bruke disse. Rike land truer med sanksjoner igjennom bilaterale avtaler. Likevel har situasjonen blitt noe bedre etter at Doha-erklæringen (2001) kom. Erklæringen slo fast at retten til helse skulle gå foran patentbestemmelsene.
Til toppen
Ettersom TRIPS-avtalen ble presset frem av legemiddelindustrien og vestlige land, sier det seg selv at avtaleverket ble skapt for å tjene de rikes formål. Changemaker mener at avtalen er sterkt urettferdig og minker biodiversiteten. Det er flere grunner til dette.
For det første tjener de rike land på å selge patentert kunnskap til fattige land. For eksempel tar store bioteknologiske selskaper som Monsanto, DuPont, Syngenta patenter på gen-manipulert korn. Disse selskapene presser ofte på bøndene til at de skal ta i bruk gen-modifiserte planter. Patentering forbyr bønder i å spare patentert såkorn til bruk i neste avling. Dette rammer fattige småbønder som til hver såing må kjøpe nytt såfrø. De fattige landene sitter igjen som taperne, mens selskapene tjener store penger.
Et typisk eksempel er amerikaner, Larry Proctor, som i 1999 fikk patent på en variant av den gule mexicanske bønnen, som han kalte ”the enola bean”. Tusenvis av mexicanske bønner hadde dyrket denne bønnen gjennom generasjoner. Da bønnen ble patentert, medførte dette enorme økonomiske konsekvenser for mexicanske bønder. Det har senere vist seg at ”the enola bean” nesten var identisk til den originale mexicanske gule bønnen. Proctor skulle i utgangspunktet derfor aldri ha fått patent på bønnen, den ikke oppfyller kravet om at oppfinnelsen må være tilstrekkelig ny etter TRIPS avtalen. Dette er bare et eksempel på hvordan rike land lettere kan snike seg unna bestemmelser pga dere maktposisjon.
Til toppen
For det andre fører TRIPS avtalen til at fattige ikke har råd til medisiner. TRIPS avtalen gjør at livsnødvendige medisiner har en utrolig høy pris.
|
 |
|
|
Patenter på medisiner gjør at mennesker i fattige land ikke får tilgang til livsviktig medisin fordi den er for dyr. |
|
I dag finnes HIV medisiner for å bedre livet til HIV smittede, og minske risikoen for smitteoverføring fra mor til datter. Likevel er vi vitner til at flere millioner dør av AIDS. Unntaksbestemmelsen i TRIPS avtalen er et godt utgangspunkt for å kunne produsere billige medisiner. Dessverre har den vist seg vanskelig å praktisere. Alt for ofte er det den fattige og svake part mot den rike og sterke part. Rike land truer ofte med å ikke foreta flere investere i landet eller for eksempel nekte å gi bistand hvis unntaksbestemmelsen tas i bruk.
Samtidig er TRIPS-avtalen med på å minke biodiversitet. Småbonden er avhengig av en variert genetisk sammensetning på såkorn for at avlingene skal være bedre rustet mot sykdommer, ulike klimatiske forhold etc. Med patentbeskyttelsen blir dette nær sagt umulig fordi såkornet som selges av store selskaper er nesten likt genetisk. Dette fører til tap av genetisk mangfold.
I tillegg hindrer TRIPS-avtalen teknologioverføring fra rike til fattige land. Patentavtalen beskytter dessuten teknologi når den er patentert, slik at fattige land ikke har mulighet til å bruke andres teknologi som de trenger for å bygge opp egen industri. Man kan derfor si at rike land trekker kunnskapsstigen opp etter seg.
Til toppen
• TRIPS-avtalen burde i utgangspunktet ikke være en del av WTO systemet. Men når det først er det, må Norge jobbe for at avtalen gjøres rettferdig for alle parter.
• At det etter TRIPS-avtalen skal bli ulovlig å ta patenter på levende organismer.
• At det må bli lettere å ta i bruk unntaksbestemmelsen om tvangslisens for utviklingsland. Dette vil gjøre at mange liv i fattige land kan reddes.
• At menneskerettigheter må gå foran patentbestemmelsene. TRIPS-avtalen må derfor ikke stå i veien for at verdenssamfunnet kan garantere medisiner for alle mennesker, uansett fattig eller rik.
• At unntaksbestemmelsen, hvor et land kan erklære nasjonale krisesituasjon, må gjøres videre til også å dekke økonomisk og sosial underutvikling. Dette vil gjøre at fattige land kan lettere skaffe seg teknologi for å bygge opp et velfungerende samfunn.
• At patenttiden bør gjøres kortere. Dette vil kunne være et kompromiss mellom selskapene muligheter til å tjene penger og fattige folks mulighet til å skaffe seg den patenterte kunnskapen. ¨
• At TRIPS avtalen bør inneholde en maksimumsstandard for beskyttelse av patenter i det enkelte land, og ikke en minstestandard slik det er i dag. Ettersom TRIPS avtalen i dag bare er en minstestandard, krever mange rike land at fattige land skal innføre strengere krav til patentbeskyttelse gjennom å godta såkalte TRIPS+ bestemmelser.
• At TRIPS avtalen verdsetter muntlig og skriftlige kilder likt.
Til toppen
Trips og medisiner
Aids og medisiner
Bioteknologi
Patent på gule bønner
Om det europeiske patentkontoret (EPO)
Til toppen