Handelsordbok

Bestevilkår:
Prinsipp i WTO om at vilkåra sett til eitt medlemsland også skal gjelda andre medlemmer. At alle land skal behandles likt. Det finnes forøvrig et par unntak. (Se også unntak)

Bilateral avtale:
En avtale mellom to aktører eller to land.

Bindande avtaler:
Dette er avtaler som landa bind seg til gjennom WTO-forhandlingar, og som kun kan endrast gjennom nye forhandlingar i WTO. Dette tyder at ei ny regjering ikkje kan omgjera avtalar som ei tidligare regjering har inngått, dersom avtalane er forankra i WTO-systemet.

Boksene i WTO:
Subsidiene til produksjon av jordbruksvarer deles inn i tre ”bokser”. Disse boksene er ikke fysiske bokser, men kategorier for ulike typer av subsidier.

I den gule boksen finner vi subsidier som oppfordrer til overproduksjon og ofte fører til dumping av priser på verdensmarkedet. Det fins ingen tak på subsidier, slik at jo mer man dyrker jo mer subsidier mottar man. Denne støtteordningen er det blitt vedtatt at er handelshemmende og lovet at den skal bli fjernet ifølge AoA (Agreement on Agriculture-landbruksavtalen) i WTO.

Den blå boksen, finner vi støtte til utvikling av jordbruksprosjekter i utviklingsland og andre minimale støtteordninger. Disse subsidiene har et tak, som ikke kan overskrides uavhengig produksjon.

I den grønne boksen finner vi støtteordninger som ikke påvirker priser og handel noe særlig. Dette inkluderer støtte til forskning, sykdomskontroll og matsikkerhet. Noen vil kalle det ”pensjonssubsidier” eller lommepenger. I praksis betyr det at subsidiene går til bonden uten å påvirke handelen betydelig.  

De to siste boksene er ikke gjenstand for de samme kuttene som den gule. Det er likevel en kamp om defininsjoner for å kunne plassere mest mulig av subsidiene i den grønne og blå boksen. Kirkens Nødhjelp arbeider for at det skal utvikles en ”utviklingsboks” – en boks med ordninger som de fattige landene skal kunne benytte seg av, og som vil tillate fattige land å beskytte sine lokale markeder mot subsidierte jordbruksvarer fra industrilandene.

Bruttonasjonalprodukt
BNP brukes som et mål på velstandsnivået i et land. Det er en indikator for samlet verdiskaping i et land, og gir samtidig uttrykk for opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjon. BNP tilsvarer den engelske forkortelsen GDP (Gross Domestic Product). Den BNP beregnes som summen pr. innbygger av innenlandsk forbruk og investeringer pluss nettoeksport (= eksport minus import). Svakheten er at det dekker over store inntektsforskjeller.

Doha-runden:
Den pågående forhandlingsrunden i WTO, også kalt utviklingsrunden fordi det i forkant ble lovet å satse på en mer rettferdig fordeling mellom nord og sør. 

Dumping:
Når en vare selges på verdensmarkedet eller til et annet land for en pris som er lavere enn det koster å produsere varen.

Eksportproduksjonssoner:
Avgrensede industrielle områder hvor regjeringer tilbyr utenlandske investorer og selskaper spesielt gunstige rammevilkår, som for eksempel skattelette eller skattefritak, tollfritak på
import og eksport og fritak fra enkelte deler av miljø- og arbeidslovsgivningen. Disse sonene blir etablert i mange fattige land for å trekke til seg investoringer og arbeidsplasser, men landene sitter igjen uten inntekter i statskassa.

Eksportsubsidiering:
Pengestøtte til produksjon av varer som eksporteres. Noe av virkningen av
dette er at varene kan selges billigere enn ellers.

EPO ( European Patent Office)

FLO (Fairtrade Labelling Organizations International) 
FLO er en ideell forening av 23 medlemsorganisasjoner (initiativtaker, og produsentorganisasjoner), næringsdrivende og eksperter utenfra. Organisasjonen utvikler og vurderer fairtrade standarder og gir støtte til  fairtrade-sertifiserte produsenter ved å hjelpe dem i å opprettholde, videreutvikle og utvide ordningene ved å få inn flere varer og utvide markedene.

FLO er en internasjonal bevegelse med røtter så langt tilbake i tid som 50 år. Fairtrade Max Havelaar Norge er en én av de 23 nasjonale Fairtrade sertfiseringsinitiativene i Europa, Nord-Amerika, Mexico, Australia, New Zealand og Japan. Initiativene i de forskjellige landene har ansvar for å administrere merkeordningene i sine land.

FN-konvensjon om biologisk mangfold:
Ofte referert til som CBD, Convention on Biological Diversity. Mange mener at Trips bryter bestemmelsene i denne.

Forhandlingsagenda:
Det sentrale leddet i vedtaksprosessen i WTO er forhandlingsagendaene. Desse tek til under ministermøte der medlemslanda vert samde om eit sluttdokument. Sluttdokumentet slår fast kva det skal forhandlast om. Ministermøte i Doha i 2001 vedtok til dømes eit sluttdokument som innleia Doha-runden der ein mellom anna forhandler om patentrettighetar og helse
og liberalisering av miljøtenestar.

GATS
The General Agreement on Trade in Services (Generalavtalen om handel med tjenester) er en avtale i WTO som ble satt i verk januar 1995 som et resultat av Uruguay-runden. Avtalen ble laget for å få et regelverk som dekket den multinasjonale handelen med tjenester. På samme måte som AoA tar for seg handelen med landbruksvarer.

GATT:
The General Agreement on Tariffs and Trade (Generalavtalen om tolltariffer og handel). Trådte i kraft i 1948, men opprionnelig undertegnet i 1947, og siden da ble det gjennomført åtte ”runder” av multilaterale forhandlinger. Etter den såkalte Uruguay-runden, der 121 land deltok, ble Verdens Handelsorganisasjon (WTO) opprettet.

Human Development Index (HDI):
Brukes på lik linje med BNP for å måle velstanden til et land. HDI prøver å gi et mer komplett bilde enn BNP, da det inkluderer fattigdom, lese- og skrivekyndighet, utdanning, forventet levealder, fødselstall og andre faktorer.

IMF:
International Monetary Fund (Det internasjonale pengefondet) ble grunnlagt i 1944. Gir kortsiktige lån med den hensikt å stabilisere nasjonale og internasjonale valutasystemer. Stabile valutasystemer er nødvendig for all utvikling og handel.

Immaterielle rettigheter:
Ikke-materielle rettigheter. Man snakker altså ikke om konkrete ting, men
eiendomsrett til kunnskap eller idèer.

Implementering:
Utføre, iverksette. (Se også reforhandling)

Importrestriksjoner:
Når myndigheter bestemmer begrensninger i handel over landegrensene. Importrestriksjoner gjelder selvsagt bare for innførsel av varer (eksportrestriksjon ville eventuelt være motsatt). Tollsatser og mengdebestemmelser gjennom kvoter er eksempler på importrestriksjoner.

Infant-industries:
”Infant-industries” er sårbare industrier som trenger spesiell oppfølging fra myndighetenes side. Disse industriene er som regel i oppstartsfasen, og beskyttelsen er vanligvis bare ment midlertidig, til ”barna er klare til å stå på egne ben i en hard og konkurransepreget verden”. (På norsk skulle vi gjerne ha kalt det spedbarnsindustri, sårbar industri eller norindustri.)

Informert samtykke:
At de som er involvert vet hva som skjer og er enig i at dette skjer. Når man snakker om patenter, kan man si at det er at opphavslandet blir informert og godkjenner patentering av ressurser funnet i deres land.

Komparative føremon/komparative fortrinn:
WTO legg opp til at den globale arbeidsdelinga skal styrast etter prinsippet om komparativt føremon. Ideen er at alle land har noko dei er bedre til å produsere enn andre, sammenlignet med andre land. WTO vil stimulera til ein verdhandel der alle medlemslanda mest mogleg utnyttar dei komparative føremona ved å produsera og eksportera det dei er best på. Eit slikt globalt handelssystem skal skapa ein meir effektiv verdsøkonomi. Teorien kommer fra David Ricardo, som levde på begynnelsen av 1800-tallet, og er ”matematisk korrekt”. Problemet med denne modellen, som med mange økonomiske modeller, er at verden ikke er nøyaktig slik økonomer ofte forutsetter at den er.

Konsensus:
Vedtak i WTO vert gjort ved konsensus, det vil seia at det er semje når ingen av landa som er til stades set seg imot vedtak. Dette var òg arbeidsforma i tidligare GATT. Berre i klart definerte tilfelle vert det halde røystingar.

Liberalisering:
Liberalisering er et omfattende begrep, men liberalister ønsker i de aller fleste tilfeller at staten skal involvere seg mindre i markedet og la markedskreftene råde fritt. På fransk heter det ”laissez-faire”.

Markedsadgang:
Å komme inn på andres markeder.

Matsuverenitet:
Matsuverenitet er å ha rett til å lage sin egen mat. Litt på samme måte som Norge er en suveren stat med herredømme over vårt landområde, er matsuverenitet å ha herredømme over sin egen matproduksjon. Det betyr at man skal ha rett til å nekte import av mat dersom man av ulike grunner ønsker å produsere den selv.

Matsikkerhet (matvaresikkerhet):
Matsikkerhet er å ha en trygg tilgang til mat. Nordmenn har en høy grad av matsikkerhet fordi det skal mye til for at butikkene blir tomme.

Mattrygghet:
Å ha tilgang til trygg mat, altså mat som ikke er råtten og forpestet.

Ministermøte:
Arrangeres annenhvert år i WTO med ministere fra alle medlemslandene og er WTOs høyeste organ. Neste ministermøte er satt opp i Hong Kong desember 2005.

Monsanto:
Selskap som produserer bl.a patenterte planter og sprøytemidler. Et av produktene deres er soyaplanten Round Up.

Multilateral:
Multi betyr mange, og en multilateral avtale har flere enn to deltakere.

Nasjonal handsaming (nasjonal behandling):
Prinsipp i WTO om at importerte varer og tenester skal handsamast likt med nasjonale varer og tenester.

Parallellimport:
I en nødssituasjon kan en stat importere fra billigere land. Parallellimport er når det foretas en import fra et marked der prisen er lavere. Det krever at det er søkt om å få en avtale med patenteier, men staten kan bestemme selv.

Patent:
Enerett til å utnytte en oppfinnelse i et bestemt tidsrom. Andre kan bruke oppfinnelsen din, men de må betale lisenspenger til deg. Under Trips er dette tidsrommet som regel 20 år.

Privatisering:
At oppgaver blir overført fra staten til private aktører.

Proteksjonisme:
Beskyttelsespolitikk. Handelspolitikk som går ut på å beskytte landets egen produksjon ved høy toll på eller innførselsbegrensninger for utenlandske varer.

PRSP:
PRSP (Poverty Reduction Strategy Paper) er det siste metoden Verdensbanken har utviklet for å få fattige land til å ta skikkelig ansvar for pengene de låner. Det er et dokument som blir skrevet av myndighetene i landet som låner pengene, og som beskriver landets utviklingsstrategi. Mange har mistet troen på disse strategidokumentene, fordi de i mange tilfeller har blitt brukt helt feil. (Se også SAP)

Reforhandling:
I forbindelse med Trips er det aktuelt å snakke om reforhandling i motsetning til implementering. Reforhandling innebærer at man diskuterer innholdet i avtalen på nytt. Implementering er å
iverksette en avtale, og man diskuterer da kun omstendigheter rundt det å sette i gang avtalen, men man tar ikke opp innholdet i avtalen. (Heter også revisjon).

Råvarer
En råvare er en vare som ikke er bearbeidet på noen måte. Nesten alle land kjøper eller selger råvarer. Flere land i Latin-Amerika, Sør-Asia og Afrika selger masse frukt som en råvare til land som ligger lengre mot nord på verdenskartet.

Blant de viktige gruppene av råvarer som det handles med over hele verden er industrielle metaller, edelmetaller og landbruksprodukter.

SAP:
SAP (Structural Adjustment Program) er på mange måter 80-tallets strategi. For å få lån av IMF måtte fattige land ha et strukturtilpasningsprogram. Disse programmene har ofte inkludert både liberalisering og privatisering. (Se også PRSP)

Subsidiering:
Når staten gir penger til utvalgte næringer for at de skal kunne gjøre noe som ellers ikke ville vært lønnsomt. I forbindelse med handel gjelder dette særlig jordbruk.

Sui generis:
”Sui generis” er ”i sitt slag” på latin. Det brukes nesten synonymt med ordet ”system”. I forbindelse med patenter er et ”sui generis” et spesielt system for beskyttelse av oppfinnelser og kunnskap. Trips krever altså at land skal ha et system for plantevernbeskyttelse, men ikke hvilket system
det skal være.

Teknologioverføring:
Å få bruke teknologi andre har funnet opp. De asiatiske tigrene er kjente for sin raske økonomiske vekst. Noe av det kan nettopp skyldes at de fikk benytte seg av andres teknologi (Sentralt ift. TRIPS).

Toll:
En avgift staten pålegger varer som passerer landets grenser.

Tvangslisensiering:
I en nasjonal krisesituasjon har stater rett til å produsere varer uten hensyn til den som eier rettighetene til varen (Dette står i Trips-avtalen). Kommer pesten til Norge som den gjorde i 1349 er det ingen som bryr seg med å betale lisensavgifter for medisinene vi lager. Ofte vil fattige land ikke våge å gjøre dette i frykt for represalier fra de rike landene hvis innbyggere eier nettopp disse rettighetene.

Tvisteløysing:
WTO har ein domstol som løysar handelstvistar mellom medlemslanda. Dersom ein stat meinar at ein annan bryt avtalane, kan den bringe saka inn for tvisteløysing. Eit panel avgjer om WTO-reglane har blitt brote. I såfall skal landet som har brote reglane umiddelbart bøye seg for avgjerden. Skjer ikkje dette har klagaren rett til å sette i gang mottiltak, enten ved tilleggtoll på
import eller heilt eller delvis importforbud. I teorien skal dette gje alle landa dei same rettane. Etter at tvisteløysingsmekanismen vart etablert i 1995 og fram til 2002 vart 273 saker lagt fram til handsaming – den mest kjente var trulig saka der USA vart skulda for favorisering av eigen
stålindustri i 2003.

TRIPS:
Trade Related aspects of Intellectual Property Rights. Avtale under WTO som bl.a omhandler patenter i tillegg til bl.a copyright og trademarks. Altså immaterielle, eller ikke-materielle, ”ting”. Dette er et tema CM har jobbet mye med.

TRIPS pluss:
Trips-avtalen består av minimumsstandarder for beskyttelse av immaterielle rettigheter, og et land kan selv velge å innføre en lovgivning som gir strengere beskyttelse enn det Trips krever. Mange bilaterale og regionale avtaler inneholder såkalte Trips-pluss bestemmelser. Det vil si at avtalene setter strengere minimumskrav enn det Trips-avtalen gjør, og mulighetene for unntak blir dermed mindre. Svært mange Trips-plussavtaler inkluderer patentering av planter og dyr gjennom UPOV-konvensjonen — noe det ikke er hjemmel for i Trips-avtalen.

Unntak fra WTO regelverket:
Det finst to unntak frå reglane i WTO om komparative fortrinn, bestevilkår og nasjonal behandling. Eit medlemsland har for det første høve til å favorisera varer og tenester frå utviklingsland. For det andre er det mogleg å favorisera varer og tenester frå eit regionalt økonomisk samarbeid som landa sjølv deltek i (til dømes EØS).

Utbyttedeling:
Utbyttedeling er at de som har rett til det, skal få ”sin del av kaka”. Når det gjelder patenter, bør fortjenesten som selskapene får ved å utnytte ressursene til fattige land i Sør, fordeles slik at landet og eventuelle folkegrupper får sin rettmessige andel.

Utviklingsland:
Utviklingsland, iblant forkortet til u-land, startet som en betegnelse for land som ennå ikke har fått en industrialisering. I dag er betegnelsen ikke betegnelsen helt passende lengre, med tanke på at en del land i Sør i større grad har fått industri, og er derfor mer økonomisk rettet.

Hva som gjør et land til utviklingsland kan ha flere faktorer, men det finnes en rekke mål for et lands velstand, for eksempel å måle et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) eller Human Dvelopment Index (HDI).

UPOV-konvensjonen:
UPOV (International Union for the Protection of New Plant Varieties) er et system for å beskytte eiere av kunnskap om planter, alts å et ”sui generis”. UPOV-78 er fra 1978. UPOV-91, som alts °a er fra 1991, er strengere enn UPOV-78.

Verdensbanken:
Verdensbanken (World Bank) ble grunnlagt i 1944. Gir langsiktige lån for å styrke utvikling. Setter betingelser for sletting av lån, såkalte strukturtilpasningsprogranmmer som ofte innebærer privatisering og liberalisering. (Se SAP og PRSP)

Verdenspatent:
Finnes ikke enda. Men dersom det innføres, trenger man bare å ta patent i ett land for at det skal gjelde over hele verden. I dag må man ta patent i hvert land for seg.

WB
Se verdensbanken

WIPO:
World Intellectual Property Organisation (Verdenskonvensjonen for immaterialrett). Grunnlagt I 1967 og jobber med beskyttelse av immaterielle rettigheter. Siden 1974 har det vært et særorgan under FN og har 132 medlemsland.

WTO:
World Trade Organization (Verdens Handelsorganisasjon). Grunnlagt i 1994. Organisasjonen ble opprettet for å få gjennomført de ulike delene av den nye GATT-avtalen for å sikre økt effektivitet. WTO skal bl.a løse konflikter om tolkning og praktisering av de nye GATT-reglene, megle mellom land som har handelskonflikter og ta opp nye spørsmål, bl.a forholdet mellom handel og miljø.

Kilder
Aschehoug og Gyldendals Store Ettbindsleksikon (1994),
Statsvitenskapelig leksikon (2001),
Kunnskapsforlagets Blå Fremmedordbok (2000),
WTOs hjemmesider 
Forum for utvikling og miljø,
Changemaker Magasinet nr.4/2004,
Verdensmagasinet X nr.6/2004,
Agenda nr.2/2004 og 4/2004,
Wikipedia
Max Havelaar