I følge tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) lever over 1 milliard mennesker uten tilgang på rent vann. 42 % av verdens befolkning mangler tilgang på tilfredsstillende sanitærforhold. Mer enn 2,2 millioner mennesker dør årlig som følge av sykdommer relatert til mangel på vann og dårlige sanitærforhold, de fleste tilfeller i utviklingsland.
Tilgang til vann er en forutsetning for en god helse og et verdig liv. Mangel på rent drikkevann og dårlige sanitærforhold har stor innvirkning på verdens helsesituasjon og er et stort hinder for utvikling i land i Sør. Med økt tilgang på rent vann vil sanitærforhold bedres og det vil være mulig å redusere antall tilfeller av vannrelaterte sykdommer.
|
|
| Foto: Kikens Nødhjelp/Hege Opseth |
Hvorfor er det mangel på rent vann?
Knappheten på vann skyldes ikke at det ikke finnes nok vann til verdens befolkning, men at fordelingen av vannressursene er skjev. Store forskjeller på tilgang og prisen på vann eksisterer. Industri og landbruk påvirker vannkvaliteten, gjennom blant annet irrigasjon og strømproduksjon.
Ulike aktører ønsker å privatisere vann, noe som fører til at prisen på vann stiger. Dermed blir vann veldig dyrt for de fattigste i samfunnet. En ond sirkel oppstår når mangel på rent vann forverrer sanitære forhold, som igjen forurenser drikkevannressursene.
Problemer ved mangel på rent vann og trygge sanitærforhold
I byer i utviklingsland legger befolkningstetthet et stort press på vannressursene, og dette merkes spesielt i slum-områdende. I flere byer ser man en reserveløsning bli tatt i bruk når grunnvannet blir brukt som drikkevann, noe som medfører at byene tørker gradvis opp. I tillegg er infrastrukturen ofte dårlig, noe som medfører at kloakk trekker inn i jorda og ned i grunnvannet og at elvene ender opp som kloakksystem. I tillegg tar ikke staten nok ansvar for vanntilgang og sanitærforhold for de fattige i mange land. Da må de fattige kjøpe vann. Mange steder bruker de fattige omtrent 20 % av inntekten sin på å kjøpe vann.
På landsbygda i utviklingsland er ”open defecation” et stort problem. Det vil si at man gjør sitt fornødne utendørs fordi det ikke finnes toalett i nærheten. Dette gjør at diaré og andre vektorbårne sykdommer lett spres. Et annet problem er at siden det er lang vei til nærmeste vannkilde forbruker mennesker mindre vann, og dette går på bekostning av hygienen. Det er estimert at når vannkilden er ca 1 km fra husstanden, er forbruket 5 liter pr person hver dag. (I Norge forbruker en person ca. 160 liter hver dag!)
Knapphet på vann og mangel på tilfredsstillende sanitære forhold går ofte hardest utover kvinner. Dette er fordi jenter og kvinner er de som i de fleste tilfeller henter vann, noe som er en tidskrevende prosess som hindrer de i å delta i andre aktiviteter som kan bedre deres situasjon. I tillegg er det slik at jenter har spesielle behov når de har menstruasjon, og mange velger å holde seg hjemme fra skolen i denne perioden eller slutte på skolen fordi det ikke finnes toalett der. Et annet problem relatert til mangel på toalett er at i mange kulturer er det ofte knyttet skam rundt avføring for kvinner, og mange velger å vente til det har blitt mørkt med å gjøre fra seg utendørs. Dette medfører fare for å bli angrepet av dyr, bitt av slanger, eller i verste fall å bli voldtatt.
Hva mener Changemaker?
Changemaker mener at vann ikke må gjøres til en profittvare. Vann er en menneskerettighet, og mangel på vann har store helsemessige konsekvenser.
Mer informasjon kommer.