Å forlenge levetiden til de som er smittet, er ikke bare viktig av hensyn til retten til liv, men også for å opprettholde familiestrukturer, og unngå utrydding av den arbeidsdyktige delen av befolkningen. Det finnes allerede medisiner som kan forlenge levetid kraftig.
Vestlige medisinselskap har patent på disse medisinene gjennom regelverket i TRIPS, som er patentlovgivningen i Verdens Handelsorganisasjon. På grunn av at de ønsker størst mulig profitt, har disse medisinene lenge vært dyre og utilgjengelige for fattige. Etter sterkt press fra verdenssamfunnet har medisinselskapene satt ned prisene betydelig, men dette er ikke tilstrekkelig fordi reglene fortsatt er de samme.
Siden det ikke eksisterer noe lovverk som sikrer lave priser i fremtiden, er det viktig at rammede land får en realpolitisk mulighet til å dra nytte av legale virkemidler som tvangslisens og parallellimport når det kommer til livsviktige medisiner.
I land som er hardt rammet av aids-pandemien er det et enormt problem at selv om medisinene selges til akseptabel pris, er det ikke alltid de smittede rent praktisk kan få tak i, eller gjøre bruk av medisinene. Dette henger sammen med ufullstendig infrastruktur, manglende helsevesen og dårlig kosthold — alle rammevilkår for at medisinene skal virke. Fattigdom hindrer dermed ikke bare kjøp av medisiner, men også den konkrete nytten av medisinene.
Changemaker mener at å jobbe for praktisk tilgang til medisiner for hivsmittede er neste skritt i kampen mot hiv og aids.