Det finnes ikke noen tvil om at krig utgjør en stor trussel mot menneskers sikkerhet. Krig bryter ned alle områder i et land, og fører med seg enorme menneskelige lidelser. Den truer og ødelegger utviklingen. Et viktig spørsmål er: Hva slags fremtid har menneskelig sikkerhet har i krigsherjede områder? Hva slags påvirkning har dette på utviklingen?
Utvikling og krig
- Hva er utvikling?
- Hva er forutsetninger for utvikling?
Konfliktperspektiv
- Hva kjennetegner dagens konfliktbilde i kvantitative termer
- Correlates of war-prosjektet
- Konsekvenser av borgerkrig
Teoretiske perspektiver på årsaker til krig
- Greivence theory
- Greed theory
- Neo-Malthusians - økologiske perspektivet
- Psykologiske forklaringer på etnisk krig
Les mer
 |
|
|
| Suheil (6) koser seg i armkroken til Abdullah. Abdullah Abdulkadir Mouseh (16) fra Garbaherre i Sør-Somalia er med i en bevæpnet guttegjeng som setter opp veisperringer og truer til seg penger og det narkotiske stoffet khat fra alle som vil passere. Han vet at det han gjør er galt. Men har ingen alternativer. Hjemme venter tre små søstre som han, og to eldre brødre som også er med i gjengen. må forsørge. Foreldrene er døde. Drømmen hans er å bli leder i samfunnet. Da ville han oppfylle folks behov, bygget skoler og samlet inn alle våpnene som er spredt overalt i landet. Foto: Astrid Handeland |
|
|
Hva er utvikling?
Utvikling er et begrep som kan inneholde mange ulike aspekter. Det mest nærliggende er å betrakte utvikling som økonomisk vekst, noe flere internasjonale organisasjoner(som for eksempel Verdensbanken) gjør. Men utvikling betyr noe mer enn bare å se på inntekt per hode, selv om dette er en sterk indikator på fattigdom. Økonomisk vekst kan gi oss et anslag på utvikling i et land, men den gir oss ikke et bilde på fordelingen av denne veksten i en befolkning. Utvikling må derfor forstås som menneskelig utvikling hvor velferd, muligheter, valg og frihet prioriteres. Fattigdom er resultatet av en manglende evne til å sørge for at elementære muligheter fungerer. Mangel på rettigheter til mat, helse, utdanning, miljømessige beskyttelse og andre sikkerhetsbeskyttelser og mangel på mulighet til politisk påvirkning er noe av det mest degraderende et menneske kan oppleve. Fattigdom kan, i følge tidligere nobelprisvinner i økonomi Amartya Sen, sees på som fravær av frihet til å lede det livet en måtte ønske.
Hva er forutsetningen for utvikling?
En viktig forutsetning for utvikling er fred. På samme tid fremmer utvikling gode premisser for mer stabil og varig fred. Bekjempelse av fattigdom og ulikhet, beskyttelse av menneskerettigheter og demokrati er også viktige premisser for utvikling. Utvikling kan betraktes som frihet, en frihet fra å leve et degraderende og nedverdigende liv. FN’s Generalforsamling erklærte retten til utvikling som en menneskerett i oktober 1986.
Til toppen
|
Hva kjennetegner dagens konfliktbilde i kvantitative termer?
På 1990-tallet opplevde det internasjonale samfunnet en stadig spredning av krig, da særlig borgerkrig. Verden var i krig, og dette stadfestet også ”The Oxfam Poverty Report” fra 1995.
Rapporten slo fast at selv 50 år etter at FN’s konstitusjon ble grunnlagt, hadde verdens innbyggere i enda større grad et behov for et kollektivt sikkerhetssystem. Graden av menneskerettighetsbrudd på grunn av stadige konflikter og økende vold var meget alvorlig.
I den senere tid har noen hevdet at situasjonen er på bedringens vei. Forskere ved Universitetet i Uppsala, ved ”Department of Peace and Conflict Research”, mener det er et klart mønster i en global reduksjon av militære konflikter.
Noe av problemet med å forstå dagsaktuelle krigshendelser, er at det er uklart hva vi egentlig diskuterer. Krig forandrer seg i form, og er ofte veldig uforutsigbar. Det har også skjedd et skifte i bruken av begrepet ”krig”. |
|
Abdullah Abdulkadir Mouseh (16) i Sør-Somalia truer til seg penger ved en veisperring han og andre gutter har satt opp. slik forsørger han sine tre små søstre. |
Det er derfor viktig at man opererer med et spesifikt sett av målbare metoder, for å kunne unngå usikkerhet i begrepet ”krig”. Den mye brukte tilnærmingen er fra Stockholm’s ”International Peace Research Institute(SIPRI)”. De prefererer heller å bruke termen ”major armed conflicts”, og definerer det som en forlenget kamp mellom militære makter av to eller flere regjeringer, eller av en regjering og minst en organisert væpnet gruppe, og som involverer bruk av våpen hvor de kampmessige relaterte dødsfall er på minst 1000 mennesker i løpet av konflikten. I følge SIPRI var det 36 slike i 1986, 37 i 1990, 31 i 1994 og 25 i 1997.
En trend man kan peke ut er at de militære maktene til flere og flere stater har blitt involvert i alvorlige væpnede konflikter innenfor territoriet de skal regjere over. Mange er tidligere kolonier som ble uavhengig i de to tiårene etter andre verdenskrig. Deres politiske integritet og legitimitet er i økende grad utfordret. Dette har vokst siden slutten på 1950 tallet. De fleste store væpnede konflikter på 1990 tallet skjedde i Afrika og Asia. 93 prosent av alle situasjoner kategorisert som krig siden 1945 har skjedd i utviklingsland, i henhold til en studie fra Hamburg universitet.
Det er også færre juridiske restriksjoner på bruken av vold i borgerkriger. Mange av dagens konvensjoner, slik som Geneve-konvensjonen av 1949, gjelder ikke for kriger som skjer innenfor statlige grenser. Borgerkrig er derfor karakterisert av ekstreme former av vold mot en hel befolkning. Noen av årsakene er å finne i økonomisk eksklusjon, nedbryting av statlige institusjoner, oppmuntring til etnisk essensialisme, et skifte i våpenhandelen internasjonalt og utvikling av nye måter å utføre kamphandlinger på.
Til toppen
Correlates of War (COW) prosjektet
Antall voldelige konflikter i de ulike verdensdelene fra 1945-1999. I Afrika og Mellom-Østen var antallet til sammen 51, i Asia 33, i Latin Amerika 15, i øst Europa og det tidligere Sovjet Unionen 13, og i Vesten (inkluderende Japan, New Zealand og Australia)2.
Til toppen
Konsekvenser av borgerkrig
Borgerkriger medfører store tap på alle områder. Det mest innlysende og tragiske er at mange menneskeliv går tapt. Borgerkrig fører også med seg store økonomiske tap, og går utover andre viktige prioriteringer. Den menneskelige lidelse er sterk, det finnes ingen valg enn å leve med fysiske og psykiske traumer etter og under borgerkriger. Det rammer enkeltmennesket og hele nasjoner, statlige institusjoner forvitrer, demokratiske prosesser står i høy fare og de investeringer som er gitt til utvikling går tapt.
Relasjonen mellom borgerkrig og mangel på utvikling er sterk, og noen land kan ende opp i en stygg felle, med en syklus bestående av krig og økonomisk nedgang. Uansett motivasjon, borgerkrig ruinerer på de økonomiske, sosiale og politisk områdene i et samfunn. Man kan si at det er en utvikling i revers.
Den politiske og sosiale arven etter en borgerkrig er også miserabel. Den vanligste arven er som regel mer krig. Både politiske rettigheter og helsetilstanden nedbrytes under en borgerkrig. En typisk borgerkrig i et lavt inntekts land varer i 10 år, og ofrene som er de sivile i befolkningen, dør av tvangsmessig migrasjon og et ødelagt helsesystem. Den typiske kostnaden på en borgerkrig er 50 mrd amerikanske dollar.
Det er også en global kostnad til en borgerkrig: 95 prosent av verdens produksjon av tunge narkotiske stoffer foregår i borgerkrigssituasjoner. Narkotikaproduksjon trives i territorier som er utenfor kontroll til regjeringer. Både utviklede og utviklingsland har derfor et sterkt insentiv til å bekjempe borgerkriger.
Siden kostnadene til konflikter henger nøye sammen med konfliktens lengde, er det å få en slutt på konflikten imperativt.
Til toppen
Der er bred konsensus i det akademiske miljø at sterk sammenheng eksisterer mellom fattigdom, underutvikling og risiko for voldelige konflikter. Anerkjente Kvantitative undersøkelser bekrefter også denne diskurs. Correlates Of War (COW) prosjektet, det mest omfattende av sin art, viser klart at størsteparten av voldelige konflikter finner sted i sør.
På tross av denne konsensus er det stor uenighet om hvorfor underutvikling og fattigdom øker risiko for vold og konflikt. Forklaringene som er mest prominente er: Grievance (klagemåls) theory; som fokuserer på linken mellom folks frustrasjoner over livet deres og dem som de mener er skyld i at de ikke har bedre muligheter, Greed(grådighets) theory; som argumenterer for at folks dårlige inntekt og jobbmuligheter gjør det enklere for ledere av opprørsgrupper å mobiliser folk til væpnet opprør, og Neo-Malthusian theory(økologisk perspektiv); som mener de viktigste konfliktskapende faktorer er forringelser i naturens ressurser i samspill med befolkningsvekst og ujevn fordeling. Utover disse forklaringer, relativt fokusert på økonomi og resurs’aspekter som årsaker til konflikt er det også teorier som legger vekt på Psykologiske forklaringer. Disse teorier er særlig oppmerksomme på hvordan psykologiske prosesser og symboler kan være med på å konstruere etniske identiteter og i verste fall etniske konflikter.
Til toppen
Grievance theory
En av de mest prominente advokater for dette perspektivet er Ted R. Gurr. I klassikeren hans, Why Men Rebel, er det sentrale argumentet at voldelige konflikter forsakes av folks klagemål og frustrasjoner (grievances). Disse frustrasjoner forstås ut fra det Gurr kaller ’relative deprevation’. Relative Deprevation indikerer forholdet mellom det aktører mener de har rett til og hva de mener å ha mulighet for å oppnå. Eksisterer der uoverensstemmelser mellom rett og mulighet-forholdet skaper det hva Gurr kaller for en ”frustration-agression mechanism”. Folk blir aggressive overfor dem de mener er skyld i deres frustrasjoner hvorfor teorien mener folk har en biologisk disposisjon for at bruke vold. I dette perspektiv er vold således ikke en rasjonell handling, men derimot en ukontrollert reaksjon på oppfattet urett. Andre akademikere innen for Greivence paradigmet mener ikke nødvendigvis at folk er styrt av biologiske og psykologiske impulser. De mener derimot at folk gjerne kan være rasjonelle og målbevisste, men at deres preferanser og mål er influert av grievences.
Til toppen
Greed theory
Akademikeren som har fått mest oppmerksomhet innen for Greed (grådighet) paradigmet er Paul Collier. Collier argumenter for at ’Greed not Grievence’, forklarer folks motivasjoner for å gå med i voldelige opprør. Denne oppfattelsen er basert på anskuelsen om at menneskets natur er rasjonell, rasjonelt forstått at mennesker hele tiden søker de muligheter som best kommer deres egen posisjon til gode. Hvis det gir bedre økonomiske muligheter å gå med i et voldelig opprør enn å jobbe med fredelige aktiviteter, er det således i menneskets rasjonelle natur å velge opprøret. Er det da mer rasjonelt for mennesker å slutte seg til voldelige opprør i Sør end i vesten? Ja, ville Collier svare, for i Sør er det mange unge menn som ikke har jobb eller mulighet for utdannelse, og det er rikelig av naturressurser som er lettere å få kontroll over og eksportere ulovlig da stat og politi ikke har den samme kontroll som i vesten. Collier fremhever så 3 overordnede problemer relatert til gruppebasert voldelig oppstand han mener Greivence teorien ikke kan redegjøre for. 1) det kollektive aksjons problem; folk har incitament til å la andre føre opprøret og fremdeles få fordelene det medfører, 2) koordinasjons problem; det er vanskelig å få folk til å tilslutte seg opprør før det er rekruttert et minimum av folk, da risikoen for å dø ellers er stor, 3) Tids problemet; Opprørsledere har større grunn til å love folk ting enn å faktisk levere. Hvis man i stedet anskuer disse problemene gjennom et grådighetsperspektiv kan problemer overkommes ved enten å betale folk med det samme, eller betale i form av de territorier som blir røvet.
Til toppen
Neo-Malthusians - økologiske perspektivet
Denne skole av forskere mener knapphet av naturresurser er den viktigste årsak til voldelig konflikt. Den ledende skole i dette feltet er The Toronto Group anført av forskeren Thomas Homer-Dixon. Ideene i denne skole bygger på Thomas Malthus der skrev omkring år 1800. Malthus så på forholdet mellom det han kalte forsykning indusert faktorer, som er produksjonen av mat og etterspørsels indusert faktorer som er befolkningsvekst. Malthus mente, at fordi befolkninger vokser raskere enn produksjon av mat vil det på et tidspunkt ikke være mat nok og det vil utbryte krise. Neo-Malthuserne følger samme logikk, men ser utover mat også på andre ressurser som er viktige for mennesker og tilføyer at strukturell indusert faktorer også er viktige. Dvs. om ressurser er like eller ulike fordelt. Konklusjonen er at mange mennesker i sør har begrenset adgang til ressurser på grunn av enten ulike fordeling(strukturer), befolkningsvekst(etterspørgsel), eller tørke og lignende miljøårsaker(forsykning). Disse faktorer skaper konkurranse om knappe ressurser, som i siste ende kan lede til voldelige konflikter. En av denne teoris største kritikere er Nils Petter Gledistch som jobber for International Peace Reasearch Institute Oslo (PRIO). Han mener at miljø faktorer ikke er like så viktige som politiske, sosiale og økonomiske aspekter. Han mener at i land med knappe ressurser vil befolkninger heller samarbeid enn å slåss mot hverandre.
Til toppen
Psykologiske forklaringer på etnisk krig
En av de ledende forskere i etnisitet og etnisk krig er Stuart Kaufmann. Han kritiserer teorier som behandler etnisitet basert på rasjonelle (så som Colliers greed teori i et etnisk perspektiv) og instrumentelle forståelser av grupperhandling. Dvs. forståelsen at etniske grupper er rasjonelle kollisjoner skapt for å få tak i sparsomme ressurser. Kaufmann sin kritikk bygger på at etniske grupper skapes under alle økonomiske betingelser og at en rasjonell forståelse av etnisk krig er logisk selvmotsigende da krig ødelegger en svak økonomi. Utover kritikken av den rasjonelle tilgang, kritiserer han også den Primordiale forståelse, som argumenterer for at etniske identiteter er genetiske fundert. Kaufmann mener derimot at det er nødvendig å forstå etnisk identitet gjennom konstruktivistisk briller - hvor identiteter er nylig konstruert ideer (dog historiske favorisert). Kaufmann sin forståelse er kaldt ’the Symbolist Synthesis’ og bygger på psykologiske og konstruktivistiske forklaringer. Han argumenterer for at etniske grupper blir skapt gjennom et myte-symbol kompleks, hvor ledere konstruerer identiteter ved å bruke symboler og myter som skaper en følelse av felleskap og slektskaps der definerer hvem der er inkludert og ekskludert fra gruppen. Dette blir undertiden brukt i politiske kampanjer, hvor makt er ensbetydende med hvilken gruppe som har mer legitim rett til de historiske og moralske krav på politisk dominans. Kaufmann argumenter for at årsaken til etnisk krig er en positiv feedback prosess som radikaliserer Myte-symbol komplekset og dermed også de ulike gruppers sitt syn på hverandre og seg selv. Ekstremet er at gruppene blir sjåvinistiske (føler en etnisk overlegenhet) samtidig med at myter om de andre blir til frykt for egen utryddelse. Disse psykologiske prosesser legitimere krigføring mot den andre gruppen. Som Richard Jenkins, en annen prominent forsker i etnisitet, uttalte kjent: ”Etnicity is imagined, but not imaginery”.
Til toppen
Banik, Dan(2006): ”Poverty, Politics and Development. Interdisciplinary Perspectives”
Allen, Tim og Thomas, Alan(2004): “Poverty and Development into the 21st Century”
Til toppen