Eksistensen av atomvåpen utgjør kanskje den største trusselen menneskeheten står overfor, fordi de har en enorm ødeleggelseskraft. Dersom en atomkrig skulle bli utløst enten overlagt eller ved et uhell ville gjøre jorda til en radioaktiv ørken. Selv om verdens atomvåpenarsenal er blitt redusert siden den kalde krigen som følge av nedrustningsavtaler, finnes det fortsatt 30 000 atomstridshoder. Det er nok til å ta livet av 30 milliarder mennesker, eller fem ganger verdens befolkning .
Historikk
Internasjonale avtaler
NATO og atomvåpen
Atombomben ble utviklet av USA under 2. verdenskrig. Manhatten-prosjektet var et hemmelig forskningsprosjekt som skulle utvikle atomvåpen og ble påbegynt i 1942. Den første prøvesprengningen av atomvåpen fant sted i New Mexico i USA i 1945 .
Atomvåpen har kun blitt brukt to ganger, mot de to japanske byene Hiroshima 6. august og i Nagasaki 9. august 1945. Sovjetunionen gjennomførte sin første prøvesprengning i 1948., Storbritannia i 1952 og Frankrike i 1960 og Kina i 1964. Senere har Pakistan og India skaffet seg atomvåpen, og flere ”terskelland” forsøker å utvikle atomvåpen eller mistenkes for å gjøre det. Nord-Korea trakk seg fra Ikke-spredningsavtalen i 2005, og gjennomførte prøvesprengning i 2006. Iran anriker uran, som kan brukes til å utvikle atomvåpen, men hevder at de kun benytter det til kraftforsyning. Det er antatt at Israel har atomvåpen, men landet benekter dette offentlig.
Til toppen
Det eksisterer per i dag ingen avtale som forbyr bruk av atomvåpen, men det finnes konvensjoner som etablerer atomvåpenfrie soner i enkelte områder (f.eks Midt-Østen), som skal hindre spredning, som begrenser antall våpen og som forbyr nye prøvesprengninger.
Ikke-spredningsavtalen (NPT)
Den mest sentrale konvensjonen er Ikke-spredningsavtalen, eller Non-Proliferation Treaty (NPT). Den utgjør kjernen av det globale ikke-spredningsarbeidet. NPT er en internasjonal avtale som har som formål å hindre spredning av atomvåpen og atomvåpenteknologi, fremme samarbeid om fredelig utnyttelse av atomkraft og arbeide for nedrustning og total avskaffelse av atomvåpen. NPT ble undertegnet i 1968 og trådte i kraft i 1970. Alle land har signert avtalen unntatt Israel, Pakistan og India. USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia fikk spesiell status som kjernevåpenstater i avtalen, og har tillatelse til å ha atomvåpen. Til gjengjeld forpliktet de seg til å ruste ned sine atomvåpenarsenal .
Det mest sentrale ved avtalen er at de fem atommaktene ikke har lov til å spre atomvåpen eller atomvåpenteknologi til andre land. De andre statene forplikter seg til ikke å skaffe seg atomvåpen, og til å la seg kontrollere av det Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA). IAEA har som oppgave å påse at avtalen blir fulgt, og har rett til å inspisere statene, men ikke atommaktene.
Medlemslandene møtes hvert femte år for å diskutere hvordan avtalen har blitt fulgt opp. Dette kalles for tilsynskonferanser. På tilsynskonferansen i 2000 ble det vedtatt en Prøvestansavtale som vil tre i kraft når den er ratifisert av 44 land, som påbyr stans av alle prøvesprengninger. Per i dag har ikke avtalen trådt i kraft.
Mange har kritisert NPT for å ha en rekke svakheter. For det første står flere land som besitter eller antas å besitte atomvåpen utenfor avtalen. Det gjelder India, Pakistan og Israel. Nord-Korea trakk seg fra avtalen i 2005. Det hefter også stor usikkerhet ved om Iran (som er medlem av NPT-avtalen) forsøker å utvikle atomvåpen. Noen frykter at dersom stater som Nord-Korea og Iran skaffer seg atomvåpen, vil det svekke det globale ikke-spredningsarbeidet og sette i gang et regionalt atomvåpenkappløp. Andre mener at atommaktene svekker avtalens legitimitet ved å modernisere sine atomvåpenarsenal og utvikle nye atomvåpen, f.eks har USA utviklet små atomvåpen, såkalte ”bunker busters”, som er mer anvendelige i krig.
Enkelte miljøvernere har vært kritiske til NPT og IAEAs rolle i forhold til å fremme bruken av atomkraft, og var derfor kritiske til at IAEA ble tildelt Nobels fredspris i 2005.
Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) kom i 1996 med en rådgivende uttalelse som tok for seg spørsmålet om bruk av eller trussel om bruk av atomvåpen var i strid med folkeretten. Uttalelsen ble vedtatt av FNs generalforsamling med et knapt flertall. Konklusjonen var at det ikke fantes noe grunnlag i folkeretten for å hevde at slik bruk av ulovlig i seg selv, men at dette måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle .
Til toppen
Atomvåpen utgjør en sentral del av NATOs strategidokument fra 1999. Alliansen utelukker ikke førstebruk av atomvåpen i tilfelle krig, ettersom NATO ønsker at det skal herske usikkerhet om hva alliansen vil svare med dersom den blir angrepet . Trusselbildet til NATO har imidlertid endret seg siden den kalde krigen. Mens det før var en sovjetisk invasjon av Europa man fryktet, frykter særlig USA at stater som Nord-Korea og Iran skal utvikle atomvåpen som kan true alliansen. Derfor ønsker USA å utvikle et rakettskjold i samarbeid med Polen og Tsjekkia som skal kunne brukes som et forsvar mot rakettangrep utenifra. Det skal utplasseres ti utskytingsraketter i Polen og et radaranlegg i Tsjekkia.
NATO har startet utviklingen av et eget rakettskjold. Det er intense diskusjoner i NATO nå om dette rakettskjoldet skal kobles sammen med det amerikanske.. Kritikere frykter at rakettskjoldet vil bli oppfattet som en trussel av Russland, og at det vil føre til et opprustningskappløp i verden og en ny kald krig. Andre peker på at skjoldet, vil være svært kostbart, enkelte kilder framlegger et estimat på 350 milliarder kroner.
Til toppen