Nøyaktig det samme skjedde på 70-tallet. Da slet også norsk skipsindustri tungt og norske myndigheter måtte ta grep for å redde norske arbeidsplasser. Blant annet ga de lån til fattige land over bistandsbudsjettet med den forutsetningen at de brukte pengene til å kjøpe norskproduserte skip. Dette ble kalt skipseksportkampanjen.
Det har siden vist seg at prosjektets utviklingseffekt og økonomiske lønnsomhet ikke ble tilstrekkelig vurdert og at flere av de aktuelle skipene var ubrukelige for det formålet de var ment for. Flere fattige land sliter fremdeles med stor gjeld til Norge i dag etter prosjekter som utelukkende var styrt og drevet frem av norske egeninteresser.
|
 |
 |
|
Solheim sletter gjelda og sier unnskyld i 2006. |
"Kjipt skip", kampanjen for å få Erik Solheim til å slette den illegtime skipseksportgjelda. |
Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har kalt skipseksportkampanjen for en skamplett på norsk utviklingshistorie. Norge har et ansvar for å ta et oppgjør med Skipseksportkampanjen. Som et av verdens rikeste land vil alt annet være uanstendig.
2.oktober 2006 slettet utviklingsminister Erik Solheim denne gjelda med bakgrunn i at Norge hadde et ansvar for at det slo feil, etter massivt press fra blant annet Changemaker gjennom mange år.
Nærings- og handelsminister Trond Giske har blitt intervjuet av en rekke medier om krisen som igjen er i ferd med å oppstå i norsk verftsindustri, og hans fokus er utelukkende nasjonalt.
- Dette viser behovet for en revisjon av norsk utlånspraksis og kriterier for ansvarlig långiving, som regjeringen lover i Soria Moria-erklæringen, sier Ida Thomassen, leder i Changemaker.
Les mer om illegitim gjeld
Les Dagbladets artikkel om skipsekportgjelda her
Kontakt:
Ida Thomassen
Leder i Changemaker
Tlf 98 24 64 41