Norge er en av verdens største våpeneksportører, og mangler vilje til å ta de nødvendige grepene på hjemmebane for å hindre at norske våpen havner på avveie. Siden 2004 har den norske eksporten av våpen og ammunisjon nesten tredoblet seg, uten at Norge tar grep om eksportkontrollen.
-Våpen på avveie rammer fattige mennesker hardest. Håndvåpen forlenger og forverrer konflikter i utviklingsland, og er et stort fattigdomsproblem, sier Thomassen.
 |
|
|
| Det er stor sjanse for at norske våpen havner hos "problematiske" mottagere. |
|
|
Norske retningslinjer for våpeneksport uttrykker klart og tydelig at norske våpen ikke skal selges til land som er i krig, der krig truer eller hvor det er borgerkrig. Norske våpen skal heller ikke selges til udemokratiske regimer eller land hvor menneskerettighetene brytes. Likevel er det stor sjanse for at norske våpen havner hos slike ”problematiske” mottagere.
Norske våpen kan havne på avveie fordi Norge ikke stiller krav om såkalt sluttbrukererklæring ved salg av våpen og ammunisjon til våre NATO-allierte. En sluttbrukererklæring er en juridisk bindende garanti for at norske våpen ikke skal bli solgt videre uten norsk samtykke.
Vi vet at NATO-allierte som Norge selger våpen til, deriblant USA, Tyskland og Tsjekkia, har lang tradisjon for å selge våpen til blant annet Israel, Kongo og Sri Lanka. Norske våpen kan ende opp i disse landene fordi statene ikke er pliktige å opplyse Norge ved et eventuelt videresalg.
– Det er vanskelig å finne ut om dette skjer, sier Thomassen, for Norge har ingen enhetlig måte å merke sine våpen og ammunisjon på, og på den måten er det vanskelig å spore våpen og ammunisjon fra konfliktfylte områder tilbake til Norge. Vi trenger en enhetlig merkingspraksis og uavhengige instanser som kan spore våpen tilbake til blant annet produsent og førstekjøper.
Til tross for norsk internasjonalt engasjement om kontroll med våpenhandelen viser Norge ingen interesse for å ta grep nasjonalt. Norge holdt et positivt innlegg under møtene i FNs hovedkvarter i New York i forrige uke, men nevnte ingenting om verken sluttbrukererklæring eller merking og sporing.
– Hvis Norge ønsker å spille en ledende rolle internasjonalt må vi vise at vi er villige til å ta grep om norsk våpeneksport, mener Thomassen. – Norge er svært dobbeltmoralske, for interessene spriker. På den ene siden ønsker Norge internasjonal anerkjennelse for arbeid med nedrustnings- og fredsspørsmål, og på den andre siden ønsker Norge å være ledende innen våpeneksport.
– Hvis regjeringen virkelig ønsker kontroll på norsk våpeneksport, må den tørre å ta grep om den norske våpeneksporten selv i et valgår. Får vi en borgerlig regjering etter valget risikerer vi at også det internasjonale arbeidet på området stagnerer fullstendig, sier Thomassen.
Les Hannah Eline Ander, leder i fredspolitisk utvalgs, blogginnlegg fra møtet i New York her.