Partiene har denne våren vedtatt partiprogram for den neste stortingsperioden. Programmene viser at det er betydelige forskjeller mellom partiene, blant annet med hensyn til hvor store utslippskutt de går inn for, og om de vil forplikte seg til å kutte utslipp i Norge.
Klima blir den viktigste saken i høstens valgkamp. Klimaspørsmål er relevant på en rekke politiske områder, som næringsliv, handel, samferdsel, energi og forsvar. Derfor er det viktig å få en regjering med høye ambisjoner, konkrete tiltak, og en helhetlig, forsvarlig og miljøvennlig politikk. Changemaker ønsker en regjering som vil ta ansvar under klimaforhandlingene i København i desember.
I denne artikkelen kan du lese hva de ulike partiene mener om:
Internasjonal klimaavtale
Rike lands ansvar
Utslippskutt
Økt oljevirksomhet
Internasjonal klimaavtale
Klimasaken er av global karakter, og krever internasjonale løsninger. Alle partier unntatt FrP og Høyre skriver i partiprogrammet at togradersmålet må ligge til grunn for en internasjonal klimaavtale. Det innebærer at en klimaavtale må sikre at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger mer enn to grader.
Changemaker er fornøyd med at de fleste partiene innser nødvendigheten av en klimaavtale med togradersmålet som fundament.
Til toppen
|
 |
|
|
Klimaendringer rammer fattige hardest. Elver flommer over i Bangladesh. |
|
Rike lands ansvar
Changemaker mener klimaregnskapet må ta utgangspunkt i økonomisk kapasitet og historisk ansvar. Klimabyrden må fordeles etter hvem som har forurenset mest, hvem som rammes hardest av klimaendringene, og hvem som har råd til å gjøre noe med dem. Fattige land som har forurenset lite skal kunne bruke ressurser på fattigdomsreduksjon framfor utslippsreduksjon.
De fleste partiene mener at rike land må ta et større ansvar enn fattige land i en ny internasjonal klimaavtale.
Arbeiderpartiet mener det ikke er moralsk riktig at noen skal kunne forurense mer fordi de er rike. I partiprogrammet deres står det at de ønsker ”en rettferdig byrdefordeling basert både på landenes historiske ansvar for klimaproblemet og deres økonomiske muligheter til å bidra”.
Sosialistisk Venstreparti skriver at ”hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal være basert på innbyggertall. I tillegg må en avtale forplikte de rike landene med det historiske ansvaret, og de finansielle musklene til å betale både for egne utslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land, og på den måten bidra til utjevning av globale ulikheter på inntekts- og velferdsnivå”.
Rødt mener at Norge må ta klimaendringene på alvor og at Norge har en internasjonal forpliktelse til å satse på forskning og utvikling innen energi- og miljøteknologi. Videre skriver de at norsk kunnskap om miljøproblemer og miljøteknologi må stilles vederlagsfritt til rådighet for land i den tredje verden.
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti skriver at byrdefordelingen mellom rike og fattige land må være ”rettferdig”, men presiserer ikke hva de legger i det. Venstre skriver at alle land må være med i en ny avtale, men at rike land må ta et større ansvar enn fattige.
Høyre og FrP går ikke inn på den globale byrdefordelingen i en ny klimaavtale.
KrF, Sp, Ap og SV skriver også i sine programmer at en ny internasjonal klimaavtale må inkludere fattige lands behov for økonomisk vekst og ren energi. Det må blant annet utvikles mekanismer for overføring av klimavennlig teknologi til utviklingsland. KrF og SV nevner i tillegg behovet for tilpasning blant de som rammes av klimaendringer.
Miljøpartiet De Grønne ønsker en ny avtale der alle land er med, og der et tak på samlede globale utslipp som innebærer global klimanøytralitet i 2050 ligger til grunn; at hovedfokus for utslippsreduksjonene blir på de f.eks. 10 000 største globale punktutslippene og tilhørende konsern/stater, med oversiktlige og reelle nedtrappingsplaner finansiert i fellesskap.
Changemaker mener det er viktig å satse på utvikling og overføring av fornybar energi til utviklingsland, og ikke bare på karbonfangst og -lagring. Teknologien for slik fangst og lagring er usikker, og for mye fokus på teknologioverføring kan svekke viljen til å investere fornybart.
Til toppen
|
 |
|
|
Rike land sitter med det største ansvaret. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim utfordres av Changemaker. |
|
Utslippskutt
SV er det partiet som går inn for størst utslippskutt i Norge. De vil ha 40 prosent kutt (fra 1990-nivå) innen 2020. SV skriver i tillegg at de vil kutte tilnærmet 100 prosent av utslippene i Norge innen 2050. Venstre vil ha 25 prosent kutt og KrF vil ha 25-30 prosent kutt innen 2020. Disse tre partiene vil også betale for utslippskutt i utviklingsland i tillegg til kuttene de vil gjøre hjemme.
Høyre, Sp og Ap skriver i sine programmer at Norge må bli karbonnøytrale innen 2030. Dette er den samme målsettingen som ble vedtatt i Stortingets klimaforlik fra januar i fjor. At Norge skal være karbonnøytralt innebærer at utslippskuttene i utlandet og hjemme skal tilsvare 100 prosent av de totale utslippene i Norge. Senterpartiet ønsker at to tredjedeler av kuttene skal tas i Norge, mens Høyre og Ap ikke presiserer hva som skal tas i Norge og hva som skal tas gjennom kvotekjøp.
Rødt vil jobbe for at Norge skal redusere klimagassutslipp utover forpliktelsene i Kyoto-avtalen. I programmet skriver de at Norge skal basere sine utslippskutt på reelle kutt i industri og forbruk, ikke på å handle klimakvoter fra utviklingsland, som de mener er en metode som både er usolidarisk og nyimperialistisk i sin grunntanke.
Miljøpartiet De Grønne skriver at Norge må gå foran med offensive tiltak: I første rekke stans i videre nyutvinning av olje og gass, parallelt med omfattende og kontinuerlig ENØK-innsats i alle sektorer. Norge må sette opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020.
FrP har ikke satt noen mål for utslippskutt.
Changemaker mener det er bra at de fleste partiene setter konkrete mål for utslippskutt, men syns det er for dårlig at noen partier ikke vil forplikte seg til kutt i Norge. Arbeiderpartiets uttalelser om at de ønsker at rike og forurensende land tar det største ansvaret for utslippskutt, er lite troverdige så lenge de ikke ønsker å forplikte seg til å kutte i utslippene i Norge. Changemaker bemerker også at for å få til en effektiv og rettferdig klimaavtale i København i desember, må Norge kutte mer enn de ulike partiprogrammene viser. Partiene må også belage seg på kutte mer enn det FNs klimapanel har lagt frem prognoser for. Nyere forsking, samt statistikk fra det internasjonale energibyrået, viser at økningen i klimautslipp er større enn det den siste rapporten til FNs klimapanel legger til grunn. Changemaker etterlyser derfor høyere kutt i samtlige partiprogram.
Til toppen
|
|
|
|
Norge må kutte betydelig, og har ikke råd til forurensende gasskraftverk. |
|
Økt oljevirksomhet
Det er bred politisk enighet om at klimagassutslippene må reduseres. Mange partier er likevel positive til å åpne nye oljefelt i Nord-Norge, selv om dette betyr økte utslipp.
Ap var pådriver for at den rød-grønne regjeringen i mai i år ga grønt lys til utbygging av Goliat-feltet nord for Hammerfest. Goliat vil bli det første olje- og gassprosjektet i Barentshavet. Utbyggingen fikk støtte av Høyre og Frp.
Høyre og Frp er også positive til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Arbeiderpartiet har foreløpig ikke gått inn for å verne disse områdene mot oljevirksomhet, men tar endelig stilling til spørsmålet når forvaltningsplanen skal behandles i 2010.
Venstre, SV, Sp og KrF sier nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Venstre har satt som betingelse for sine mulige regjeringspartnere at det ikke skal åpnes for oljeboring i disse områdene. SV og Sp har ikke villet stille noe slikt ultimatum.
Changemaker mener at oljeproduksjon aldri kan bli miljøvennlig. Det er usolidarisk av Norge å øke sine klimagassutslipp. Utslippene fører til klimaendringer som først og fremst rammer fattige mennesker i Sør.
Til toppen
|
 |
|
|
Norge må ikke åpne opp for oljeboring i nord. Her fra Stopp Goliat-aksjon. |
|